Lite får begge fløyer av den politiske samtalen til å bli mer enige enn når en eller annen svensk dust anklager den norske folkesjelen for å være gjennområtten og fascistoid.
Det er noe samlende ved det. I dag er vi alle i hvert fall ikke svensker, liksom. Der diskusjonen om for eksempel Fremskrittspartiet og 22. juli er ekstremt vanskelig å føre på hjemmebane uten at den sklir ut, skuffer og sårer (og får oss som står utenfor til å anlegge det konfliktsky metaperspektivet kjennetegnet ved setningen “denne diskusjonen fører ikke noe sted”), blir den enklere når den kommer fra over kjølen: derfra kan vi simpelthen avfeie den.
Hva har vi å lære av Sverige, en kultur som er så hysterisk allergisk mot det politisk ukorrekte at de har gitt vekk brorparten av det innvandringspolitiske banespillet til tufsene i Sverigedemokratene? Lite. Enda mindre etter at de (ja, DE, ja) bestemmer seg for å rette det rasismeavslørende skytset mot nasjonalskatter som grunnlovsdagen eller Thorbjørn Egner. Da kan vi alle stå side om side og ryste på hodet, muntert bekymret over hva som skjer med naboen vår.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=ZKtZ05rzKGE
Ehsan Fadakars kommentar om Norges gjennområtne sammhällsklimai Aftonbladet fra i dag er overfladisk, den er tendensiøs, you name it. Det er en drittkommentar som mer enn noe annet virker som et innlegg i en klikkvinnende snøballkrig mellom nordiske medier som strekker seg fra Northug, via Zlatan og inn i innvandringspolitikken. En av kommentarene man skriver fordi, vel, fordi den blir lest (ingen dårlig grunn det, altså). Anders Giæver, norsk presses go-to-guy i slike situasjoner har kommet med sitt svar, som sikkert også blir godt lest. Den kommentaren er bra den, velskrevet og skarp og alt det der, men også med en eim av nokså innøvd spill. Og påtatt opphisselse.
For om man går igjennom de konkrete påstandene i Fadakars, er de egentlig nokså velkjente:
Frp var på et tidspunkt Breiviks parti, og to år etter massakren fikk de regjeringsmakt for første gang. Det ble diskutert. Det ble også diskutert at Fremskrittspartiet, selv på høyeste nivå, for eksempel har sammenlignet islam med nazisme og at Siv Jensen har lekt med tanken på å deportere romfolk. Det var heller ikke bare svensker som stusset over at NRK valgte å klippe bort kritikken av Fremskrittspartiet fra en Skavlansending (selv om mange av oss sikkert leste den sensuren mer inn i en kosetyrannisk diskurs enn en hvitvasking-av-frp-diskurs).
Fadakars skildring av Norge som fattig før oljen ble funnet og utvunnet er forenklet og forfeilet, men det er også en historie vi ofte forteller oss selv (se bruk av nisseluemetaforer i politisk debatt).
At vi er et land hvor den bortskjemte ungdommen ikke vil jobbe, og hvor vi importerer arbeidskraft til jobbene vi i hvert fall ikke vil utføre selv er også forholdvsis gangbar mynt. Og det finnes folk som, trass i et nokså bredt streng-men-rettferdig-konsensus i flyktningepolitikken mener at vi ikke tar imot på langt nær nok folk fra for eksempel Syria.
Så det er vanskelig å helt skjønne hva anstøtet mot kommentaren kommer av, hvorfor folk fra hele det politiske spekteret reiser bust, hvorfor for eksempel Giæver kaller kommentaren “Dagens svenskevits”. Bra var den ikke, og hvor overskriften (hvor vi behandler “de fattigaste som djur”) kommer fra er ikke godt å si (sannheten er vel heller at vi ikke liker å tenke på at de eksisterer).
Det er fristende å være enig med Bjørn Stærk i at kommentaren er et eksempel på hvorfor utenriksjournalistikk generelt sett er nokså bortkasta, men det er et mer generelt poeng.
Hvis vi er et land med en mer robust debattkultur enn Sverige, hvorfor bry oss om hva svenskene sier i det hele tatt? Hvorfor mener en politiker som Snorre Valen at en dårlig tekst av en eller annen svensk kommentator gjør den norske diskusjonen om høyrepopulisme vanskeligere?
Bør ikke vi benytte oss av tykkhudetheten og ytringsrommet som vi ofte ender opp med å skryte av i slike situasjoner også når debattantene ikke er norske? Kanskje det dreier seg om at kritikken er a) kritikk fra svensker, og at det er noe vi per definisjon skal bli jævlig forbanna over og b) treffende. Ikke veldig, ikke på riktig måte, men nok til at det svir litt. Jævla krigsprofittører.