Quantcast
Viewing all articles
Browse latest Browse all 4879

Vi har sett Vi er best!

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Discoen herjer, men trettenåringene Bobo (Mira Barkhammar) og Klara (Mira Grosin) kjører pønkestilen fullt ut. I opprør mot det etablerte bestemmer de seg for å danne et band. Dessverre for bandets sound kan verken Bobo eller Klara spille instrumenter. Det endrer seg når de blir kjent med Hedvig (Liv LeMoyne), en kristen jente med talent for musikk.

En sosialrealistisk film har like tydelige og gjenkjennelige trekk som en westernfilm: Gråskjæret i fargenyansene, karakterer i opposisjon, en historie med fokus på barndom og/eller en problematisk ungdomstid. I Skandinavisk sammenheng står regissør Lukas Moodysson i spissen for sjangeren, med anerkjente filmer som Fucking Åmål,Tillsammans og Lilja 4-ever på merittlisten.

Som film er Vi er best på langt nær like god som filmene nevnt over. Selv om stilen til regissør Moodysson er like tydelig her som i tidligere filmer, mangler den mye på selve innholdet. Flere av scenene ligner på hverandre, spesielt bandøvingene, og gjør svært lite for progresjonen i filmen. Ikke er scenene særlig stemningsskapende heller. Karakterene driver regelrett dank, noe som for så vidt er greit, men når dialogen også er fjasete, føles enkelte deler av filmen unødvendig. Det får en til å tenke på Wam og Vennerød-klassikeren, Lasse og Geir, selvfølgelig før ironisk distanse var oppfunnet og Lasse og Geir var en middelmådig film.

Det sagt, Vi er best byr også på underholdende øyeblikk. Enkeltscener i filmen er svært fine og forseggjort. Eksempelvis når Liv LeMoyne i rollen som Hedvig framfører en cover av KSMB-låta “Sex Noll Två”. Ikke minst når jentene endelig får opptre som band for første gang. Eller når jentene, som i en hommage til MODS-trilogien, tigger penger for å få råd til nye instrumenter. 

Kanskje noe av problemet til Vi er best ligger i at filmen er basert på tegneserien med samme navn, for øvrig laget av kona til regissøren, Coco Moodysson. Det kan virke som om hver rute betyr mer enn den overordnede fortellingen. Den store konflikten uteblir og fortellingen avrundes ikke på en skikkelig måte i filmens avslutning. Tanken er interessant, men uheldigvis for regissør Moodysson står ikke det endelige resultatet i stil med teorien.

Martin T. Johannessen

Premiere 15. november

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Viewing all articles
Browse latest Browse all 4879