Cham - “Yardie Party” og “Bend Ova feat. O”. Produsert av Randy Rich og Coppershot & Lawless.
Det er mange gode argumenter for at Cham er kongen av dancehall. Grunnen til at han ikke er det bunner ut i en ting: produktiviteten. Cham ødsler ikke, og har bygd karrieren sin på å slippe gjennomtenkte, velproduserte og trendsettende singler med ujevne mellomrom. I dancehall er dette en befriende metode, all den tid resten av kompaniet spyr ut uferdige, halvinteressante hastverksarbeid over en lav sko. Derfor åpner man øyne og ører når Cham (tidligere Baby Cham) dukker opp i bunken av nye utgivelser. Sjansen er stor for at den låten kommer til å dominere dancehall de neste 6 månedene. ;ed sin klare diksjon og forståelse for singelformatet er han dessuten den dancehallartistsen med størst potensiale for et internasjonalt gjennombrudd.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=kwnaGvIT0eY&feature=youtu.be
Tidlig i karrieren var Cham forbundet med Dave Kelly, som jeg drister meg til å kalle dancehallens Dr. Dre, og hans Madhouse Productions. Skolen han gikk der var uvurderlig, og låter som “Ghetto Story” var skjellsettende. Etter en tid ute av rampelyset returnerte Cham med noe som muligens kan kalles tidenes gullrekke for halvannet år siden. “Wine”, “Tun Up”, “Backway”, “Lawless”, og sist: “Sellout” og “Clip”. Alle utenom førstnevnte har fulgt samme retro-mal, med et bedagelig tempo til dancehall å være, og moderne vokalsample og/eller repetitive refrenger som setter seg fast i hjernebrasken. Kona hans, O, har bidratt til sistnevnte ved flere anledninger.
embed:http://www.youtube.com/watch?v=3DAs4xJr8K0&
Skuffelsen er derfor ikke til å legge skjul på når Cham nå er tilbake med dobbeltslipp. Jeg skjønner han godt, formelen han har basert seg på i det siste trengs å sprites opp. Vi trenger ikke flere versjoner av “Lawless” nå, selv om det nesten N.W.A-aktige-imaget var et friskt pust. På både “Yardie Party” og “Bend Down” (nok en gang med kona på refrengtjeneste) går han utenfor Madhouse for produksjonen, og selv om den ene er kreditert Randy Rich og den andre Copper Shot/Lawless, er de nesten identiske. Personlig lurte hvertfall jeg på om det var samme riddim et øyeblikk. Begge ligger litt opp i tempo fra det vi er vant til, og spesielt “Bend Down” benytter seg av litt post-moombathonlyder. Ingen av dem er dårlige låter, og de kommer nok til å gå sin seiersgang verden rundt på ren rutine. Etter noen runder er det tydelig at “Yardie Party” er vinneren av de to, mens “Bend Down” føles litt mer som en ny runde med “Tun Up” eller “Back Way” satt over en annen type beat. Problemet er at de ikke er anthems.
Sorry Cham, men du har selv satt den skyhøye standarden du blir vurdert utifra.