Clik here to view.
Kjærlighet gjør dum. Skikkelig dum.
Odin og Asta har tatt det store
skrittet og flyttet sammen, men allerede før pappeskene er tømt begynner de små
gnisningene; de som har det med å vokse i størrelse om noen forsnakker seg.
En kan benytte et vell av adjektiver i omtale av rom-coms som Notting Hill, Love Actually eller Jennifer Anistons samlede, men ordet tøff faller oss ikke inn. Richard Tidemann Havdahls Jeg eller deg, baby er ganske enkelt skikkelig tøff, og undertegnede er fristet til å påstå at årsaken ligger i at filmskaperen først og fremst er actionfantasten, ikke rom-com-hulken. At tittelen har schwung som en Schwarzenegger-oneliner, burde nesten være bevisførsel nok, men la oss likevel også nevne en kamerabevegelse som hinter i retning av åpningsscenen i TarantinosReservoir Dogs, samt et utbrudd som fremstår som en hommage til “Shrinking balls”-monologen til ikke-så-stum-likevel-karakteren til Vinnie Jones i Guy Ritchies Snatch.
Havdahl opererer i et herlig lekent filmunivers, der fortekster kan dukke opp i sprittusj på pappesker, et større sprang i tid kan gjøres med en lysbryter og vi får se scenariene Odin (Olli Wermskog) og Asta (Kristin Jess Rodin) diskuterer gjennom deres egne, latterliggjørende “hva hvis”-perspektiver. Odin og Asta er helt på grensen karikerte, men den gode flyten i dialogen gjør at de blir gjenkjennelige og troverdige nok til at humoren får skikkelig nedlagskraft, ikke ulikt karakterene i Coen-brødrenes filmer, eksempelvis Burn After Reading.
Gjennom tidene har den romantiske komedien siktet seg betraktelig hyppigere inn mot tårekanalenes tnåh-reflekser enn mot håhå-refleksen i albuen. Vi hilser derfor velkommen en “romantisk” kortfilm som våger å portrettere det spirende parforholdet ikke ved bruk av småstein på vindu og kassegitar i skybrudd, men ved å ta for seg det som kanskje danner det virkelige grunnfjellet i et forhold: De små, meningsløse kranglene der alle er idioter og ingen har rett.
NB! Se filmen før videre scrolling. Filmskaperen spoiler uhemmet i sine kommentarer under.
embed:http://vimeo.com/44442241
Hei, Richard Tidemann Havdahl. Hvordan fikk du idéen til “Jeg eller deg, baby”?
- Den kom fra to dialoger jeg hadde skrevet nesten et år tidligere. Den ene handlet om en gutts frykt for å dø uten å ha opplevd trekant. Den andre handlet om et par som kranglet voldsomt om hypotetiske problemer. Jeg kjente meg veldig igjen i gutten samtidig som jeg syns han var skikkelig teit. Det syns jeg var gøy.
Vi mistenker at det ble improvisert en del på set?
- Til tross for at Olli og Kristin er improskuespillere førte veldig mange kamerainnstillinger til at vi rett og slett ikke hadde tid til improvisere noe særlig. Unntaket er pokerscenen og når Thor Espen Rognlien forklarer hvorfor man ikke bør “ta på samme fitta mer enn tre ganger”. Og faktisk slutten! I manus slutter historien lykkelig, men i siste sekund kom Olli opp med den slutten som vi endte med å bruke. Vi filmet det faktisk bare én eneste gang, fra én vinkel, fordi jeg aldri trodde vi kom til å bruke det!
Hvor ligger ambisjonsnivået, Havdahl?
- Jeg drømmer om å lage spillefilm og tv-serie. Helt siden Jeg eller deg, baby har jeg puslet med tanken om Odin og Asta i en tv-seriesetting. Vi får se hva som skjer.
I Natt & Dags eksklusive nettspalte anbefaler vi hver uke en kortfilm som vi mener er verdt å bruke noen minutter av livet på. Det er intet vi heller vil enn å sette søkelyset på gode norske kortfilmer, så tips oss med hyperlenker til dine egne eller andres verker på skribentens adresse for elektronisk post: osmundset@nattogdag.no.
Clik here to view.
