Han vokste opp i San Francisco med backpacker-rap og Faith No More, og beatboxet seg gjennom hele debutskiva si. Så, hvordan endte Dave Aju opp i Berlin som en av housemusikkens mest innovative lurifakser?
I oppkjøringa til Daves spillejobb på Mandagsklubben i kveld, tok vi en prat med 35-åringen om dårlige blowjobs, trap og Davy Watne.
God morgen, herr Aju! Veldig hyggelig å hilse på deg.
- Takk for det! Gleden er på min på side.
Først: La oss starte med den obligatoriske bio-biten. Du vokste opp i San Francisco. Hvordan bidro det til å forme deg som musiker?
- Det ga meg først og fremst en allsidig smak. San Francisco er en musikalsk smeltedigel uten sidestykke. Jeg mener, faren min spilte med alle fra Billy Higgins og Pharoah Sanders til Tower of Power og Sly Stone.
Wow.
Ja, og denne naturlige allsidigheten levde fortsatt i beste velgående da jeg begynte å interessere meg for musikk. Vi dro for å sjekke ut rap-kollektiver som Hieroglyphics og Solesides på kvelden, og dro videre på raves for å catche Wicked Crew eller Doc Martin etterpå. Ikke minst ble vi eksponert for band som Primus, The Residents og Faith No More før de slo igjennom, så man kan trygt si at dette mangfoldet har mye av æren for at San Francisco fostrer fremovertenkende artister og produsenter.
Og nå bor du i Berlin?
- Ja, det lå i lenge i kortene at jeg skulle flytte hit. Det er langt flere spillejobber å få her enn i statene, også er det langt billigere å bo og leve her enn hjemme i USA.
Har du et favorittord på tysk?
- Fantastische!
Åå, ich liebe! Hvordan kommer røttene dine fra rap og hip-hop til uttrykk i musikken du lager & DJ'er selv?
- Vel, som produsent har det ført til at jeg foretrekker å jobbe med sample-basert musikk. Om jeg for eksempel skal spille noe selv, velger jeg heller å re-sample det og programmere det framfor å recorde det rett inn live på tape. Jeg elsker synther og trommemaskiner også, men jeg blir alltid mer inspirert av å flippe samples og lyder som kommer ferdig med ambient støy, sjel og tekstur. Når det kommer til DJ-biten, vil jeg si at hip-hop-bakgrunnen min ofte gjør at jeg hopper på mikken når jeg spiller ute. Og med tanke på låtvalg og mixing så tyr jeg ofte til gode, gamle hip-hop-DJ-triks, som å kutte og droppe låtene kjapt, framfor å bygge settene mine med langsom beatmixing.
Ikke minst så er du en jævel på beatboxing! Hele debutalbumet ditt Open Wide ble laget med munnen?
- Ja, helt siden jeg var kid og hørte Biz Markie og Doug E Fresh beatboxe hadde jeg lyst til å lage en plate med bare munnen som lydkilde. Så kom det en tid da jeg endelig hadde nok selvtillit som produsent til å gjennomføre det, og det endte opp som min første albumutgivelse.
Hvordan har studioutstyret ditt forandret seg med årene?
- Som alle andre elektronisk musikk-nerds hadde jeg innledningsvis en periode hvor jeg hamstret alt utstyret jeg kom over. Og som alle andre elektronisk musikk-nerds skjønte jeg fort at selv om det så dritkult ut med masse studiostasj, hjalp det meg ikke en dritt. Så jeg solgte alt, og beholdt kun (Ensoniq) ASR-10'en og en trommemaskin. Og så ble ASR-10'en ødelagt av den crazy dama til nevøen min, så nå gjør jeg alt internt på en stasjonær data. Jeg elsker setup'en jeg har nå. Ingen ler av meg lengre for å være han gærne karen med tonnevis av floppy-disketter strødd overalt.
R.I.P. ASR-10:
Men synes du fortsatt analogt utstyr låter mer sexy? Eller samma?
- Jeg kan ikke nekte for at analoge synther har en mer sexy dimensjon enn plug-ins, men jeg slutter ikke å bli overrasket over hvor fete ting folk gjør med software-synther om dagen. Synes jeg dagens kids burde føle seg som suckers fordi de ikke har råd til en MS-20? Nei.
Geek-alarm: Har du en favoritt-bpm?
- Haha, ikke egentlig. Min favoritt-bpm kommer helt an på dagsformen.
Har du en toneart du alltid vender tilbake til?
- Ja, det er noen tonearter jeg konsekvent vender tilbake til.
Har du et hett tips til dagens produsentspirer som vil lage beats som får damer til å riste på rumpa?
- Ja: Hvis beatsa dine skal få damer til å riste på rumpa, så må du selv riste på rumpa når du lager dem.
Apropos rumpe - Hvem har verdens beste?
- En jente som het April som gikk i parallelklassen min i sjuende…. Jeg så henne aldri igjen. Og lurer ofte på hvor hun ble av.
Ok, “Dilemma”-alarm á la Nelly feat. Kelly: Du må tilbringe det neste året av livet ditt som en annen Dave. Dave Grohl eller han fra Dave Matthews Band?
- Dave Grohl, lett. Så kunne jeg drukket meg full og spurt meg selv hvorfor jeg valgte å gjøre alle de dølle medley-opptredene på Grammy-utdelingen.
Dave Mustaine eller Davy Watne?
- Jeg vil gjerne svare Dave Mustaine for Megadeth-kred'ens skyld, men du lurte meg såklart til å Google Davy Watne på telefonen min nå. Alle som flytter fra Miami til Norge får min stemme!
Ok, de neste 6 månedene av livet ditt må du velge én av to følgende skjebner: Å bare henge med trap-DJs, eller bare få crap-BJs.
- Wow, den er TØFF. 6 måneder med bare trap hadde nok gjort meg sprø, så jeg må nok gå for den siste. Og crappy BJs dukker som regel opp uansett.
Ranger følgende utsagn på en skala fra 1-10, avhengig av hvor sant de ringer i dine ører. 1 = “Totalt usant”, mens 10 = “Trist, men dessverre helt sant”.
Jeg har så mye spenn som jeg fortjener.
- 2! Dobbelt så mye hadde vært fint.
Jeg har så mange damer som jeg fortjener.
- 10. Fordi å “stay up all night to get lucky” har ingenting med saken å gjøre.
Jeg har så mange haters som jeg fortjener.
- 8. Fordi “eight” rimer på “hate”. Hvis jeg hadde vært en lat sellout eller en døgnflue, så hadde jeg sikkert hatet på meg selv også - men det slipper jeg jo.
Karrieren min har allerede nådd toppen.
- 1!
Det beste er fortsatt foran meg.
- 7. Yndlingstallet mitt.
Musikk som kunstform er død.
- 0. Punktum.
Du skal spille i Norge for første gang mandag kveld. Ka du trur?
- Jeg gleder meg som f***! Jeg har aldri vært i Norge før og har hørt mye fint om dere, så jeg er gira.
Mandagsklubben med Brokesteady er lett det beste som skjer i Oslo på mandager, så det bør bli bra. Men for de som er på gjerdet, eller bor i f.eks. Stavanger akkurat som Davy Watne - hvorfor bør de ta turen til Jaeger i kveld?
- Fordi når var sist gang du så eller hørte en latin-fillipino-Cali-kid som serverte surrealistiske dance-tracks som om de var margaritaer, mens han skålte med vennene dine over mikken?