Prisen for årets live gis til et arrangement som har stått frem i mylderet av arrangementer, og som har bidratt til å gjøre byens musikkliv mer spennende. Det gjelder alle årets tre nominerte, som er valgt ut av NATT&DAGs redaksjon.
De er alle vinnere!
For å stemme på dine favoritter, bruk skjemaet nederst i saken.
De nominerte til årets live er:
Isah på Kadetten
Foto: Kristine Wathne
2019 HAR VÆRT Isahs år. Stavanger-artisten har gitt ut to EP-er, fått årets sommerhit (om noe sånt kan sies å fortsatt eksistere i dagens fragmenterte musikklandskap) med «Hallo» sammen med Dutty Dior og sist, men absolutt viktigst: vært ukreditert, men veldig omtalt gjest på Karpes SAS PLUS / SAS PUSSY.
Akkurat denne dagen i juli hadde vesentlig større og utenlandske acts avlyst konsertene sine i siste liten, noe som førte til en forskyvning i programmet. Dutty Dior tok en solo-konsert på strak arm, og allerede da kunne man ane at det var noe helt spesielt i gjære. Men det var Isah folk flest hadde kommet for å se. Da han gikk på, litt tidligere enn planlagt skinte sola og det var småvarmt, tross kjølig sommer.
Derfra og ut var det en triumfferd. Hvis hele sletta eksploderte i allsang på «Hallo» – selv om ingen egentlig helt skjønner hva Isah synger i refrenget – så revnet jorda under føttene på 10 500 festivalgjengere da Karpe stormet scenen som overraskelsesgjester og til tonene av «Syreangrep». Har hiphop noen sinne vært så stort i Norge som i akkurat disse timene?
Beglomeg «Elske Livet Fantastiskt» på Henie Onstad kunstsenter
Foto: Yngve Sikko
DET ER FORSTÅELIG AT et band så drevet av snodige innfall som Beglomeg ble booket som en del av Henie Onstads Dada-utstilling, men sannheten er at Beglomeg er omtrent så langt unna dadaismens absurde, nihilistiske angstskrik som det er mulig å komme. Under denne fremføringen av deres nye album Elske Livet Fantastiskt ble det tydelig at Beglomegs prosjekt er harmoni – å skape en plass der ting som tilsynelatende ikke hører hjemme i samme verden plutselig passer perfekt sammen.
New age, eurodance, dansband og Jahn Teigen passet perfekt inn i finkulturens storstue denne kvelden. Varehus-rave fusjonerte i ett med familien rundt frokostbordet. Det kjentes som om håpet var tilbake for Skandinavia, for Europa, for verden. Frontmann og ideolog Raymond Teigen Hauger ter seg som en blanding av rockestjerne, sektleder og barne-TV-onkel, der han deklamerer like mye som han synger. Midtveis i settet stopper musikken, og vi blir vist en video der foredragsholder Svein Harald Røine bruker åtte minutter på å åpne en flaske vin. I en hvilken som helst annen sammenheng ville dette vært ufattelig irriterende, men her føltes det som et uttrykk for ren livsglede.
Under det avsluttende klimakset med den ekstatiske «Fyr Løs» og høytidelige «Jeg Er Et Liv» var det verken et tørt øye eller et mørkt hjerte i salen. Det er mange som har prøvd å opphøye sentimental kitsch og entertainment til punktet der det er stor kunst som rokker ved hele din virkelighetsoppfatning. Ingen har klart det bedre enn dette.
Sassy 009 på Vill Vill Vest
Foto: Yngve Sikko
SASSY VAR IKKE BARE det beste vi så på Vill Vill Vest, men også noe av det beste vi så i hele 2019. I januar falt to av medlemmene fra bandet, og Sunniva Lindgaard stod igjen som eneste kraft til å ta bandet videre. Sassy 009 i 2019 er på mange måter et fint Hollywood-aktig narrativ, der hun startet som et skadet dyr og endte med å skinne sterkere enn hun noen gang har gjort, med en strålende EP-utgivelse (les anmeldelse på side 25) og et nytt og et live-oppsett som bekrefter at Sassy 009 er noe av det aller beste vi har innen elektronisk musikk her til lands.
En kveld i september, foran et stapp(!)fullt Østre spiller hun et mørkt og hypnotisk techno-sett for oss. Den døsige vokalen er noen ganger nesten som et komp å regne, andre ganger inntar den noe som nærmer seg en hovedrolle, selv om den stort sett drukner i intense og overdådige arrangementer. Når den først kommer til overflaten, som når hun roper «It’s a trap!», etter å ha brukt mesteparten av settet til å dysse alt ned, er det som å våkne fra en transe.
Sassy er katteaktig på scenen. I begynnelsen gir hun oss lite, før hun plutselig gir veldig mye, så man blir stående og vente til neste gang hun gir oss oppmerksomhet på sin strenge (liksom-?)koreograferte måte. Med seg på scenen har hun med seg Sunniva Mellbye, alias Murmur, og Marit Othilie Thorvik fra Jouska. Koristene står vendt mot hverandre, med stramme frisyrer og robot-aktig mimikk. I likhet med Sassy selv er de seriøse så det holder. Sassy legger ekko på vokalene, looper og gjør en del andre triks som gjør at man ett sekund glemmer at vi fortsatt er i Norge – det vil si i Bergen – og ikke et mye kulere sted på for eksempel kontinentet. Der hun før øvrig utvilsomt hører hjemme.
Om du vil stemme enda mer, kan du stemme på samtlige nominerte her!
For å lese flere nominasjoner og andre gode tekster, sjekk ut desemberutgaven av NATT&DAG!
The post Osloprisen 2019: Her er de nominerte til Årets Beste Live appeared first on NATT&DAG.