David Foster Wallaces mesterverk Infinite Jest er kjent for å være så vanskelig at nesten ingen klarer å fullføre den uten hjelp fra ordlister og online bokklubber. Men ærlig talt, hvor vanskelig kan en bok egentlig være? Så lenge man leser sakte og søker hjelp på internett er alt mulig.
Det var i alle fall det to av vennene mine, som lenge har hatt hvert sitt uleste eksemplar av Infinite Jest i bokhylla, fortalte meg da de oppdaget Infinite Summer, en blogg dedikert til å hjelpe andre å komme seg gjennom boka. Ifølge bloggens leseplan vil man, om man leser ti sider hver dag, ha lest alle bokas 1079 sider fra juni til september. Om vi alle tre leste sammen kunne vi dele frustrasjon, tanker og teorier. Støtte hverandre. Jeg var overbevist. Den 11. juli begynte vår uendelige sommer. Og mitt personlige mareritt.
ALLEREDE FØRSTE dagen møter entusiasmen min en vegg av ord og forvirrende struktur. En av hovedpersonene, Hal, er i et slags opptaksintervju men klarer ikke å snakke fordi noe er galt. Men hva? Jeg prøver å lese sakte, sjekker ordlista for å forstå Hals tettpakkede indre monolog, men skjønner ingenting av hva som skjer. Hold ut, det blir lettere lover bloggpostene på Infinite Summer. Etter å ha lest ti sider er det for meg helt opplagt hvorfor fullføringsprosenten er så forsvinnende liten.
Infinite Jest er full av krevende tekst (det er 20.584 forskjellige ord i romanen, mange av dem aldri brukt før), narrativet er fragmentert, persongalleriet er enormt og det er over hundre sider med fotnoter som avbryter de lange setningene. Fotnotene er alt fra et par ord til flere titalls sider lange, og har ofte egne fotnoter. I tillegg er boka stappfull av referanser til tunge litterære verk som Hamlet, og har inngående betraktninger om alt fra tennis, de kjemiske forbindelsene i forskjellige typer rusmidler og canadisk politikk. Og mye, mye annet.
Foto: Jinxi Caddel (CC BY 2.0)
Jeg har på anbefaling fra andre bestemt meg for å lese boka på Kindle. Det gjør det ikke bare lettere å slå opp vanskelige ord, det vil også gjøre det lettere å lese de over 400 konstante fotnotene. Jeg prøver å ikke tenke på at kun 6.4% av de som leser Infinite Jest på Kindle fullfører boka. Min Kindle er også lastet med tre (!) guidebøker og jeg konsulterer den omfattende ordlisten på davidwallace.wiki flittig. Jeg puster rolig ut, dette skal gå bra. Jeg har folk rundt meg som jeg kan støtte meg til.
Allerede etter elleve dager reduseres støtteapparatet. En av bokklubbens tre medlemmer bryter ut etter å ha kommet til side 109, 10% ut i boka. Han skylder på sin svake psyke og manglende tid og motivasjon, og vil heller at vi starter på nytt igjen neste sommer. Jeg bestemmer meg for å droppe guidebøkene, litt fordi to av dem inneholder spoilere, men aller mest fordi jeg innser hvor utrolig idiotisk det er å skulle lese over 1000 sider med guidebøker for å komme gjennom en 1100 sider lang roman. Skal jeg klare 10 sider om dagen må det prioriteres beinhardt.
Å kort skulle oppsummere hva som skjer i Infinite Jest er nesten umulig, men herregud, jeg kan godt prøve, hvis du absolutt vil! (Trekker pusten) USA (ledet av en tidligere Frank Sinatra-aktig crooner som er sykelig opptatt av renslighet) har innlemmet Mexico og Canada i føderasjonen The Organization of North American Nations, eller O.N.A.N. (Det er mange akronymer i boka). Quebecanske separatister ønsker å løsrive seg fra føderasjonen, og er på jakt etter et mektig våpen: originalversjonen av The Entertainment, en film så underholdende at alle som ser den mister interessen for alt annet, og til slutt dør.
Les også: Faktisk helt sant: Foucault trippet med hippier i Death Valley
NOEN AV DE mest sentrale personene i Infinite Jest er familien Incandenza, Matriarken Avril er en av lederne for Enfield Tennis Academy som ble startet av hennes avdøde mann James. En av skolens beste elever er sønnen Hal, som bor på rom med sin funksjonshemmede yngre bror Mario. Storebroren Orin driver også med idrett, og spiller for Arizona Cardinals i NFL. Rett ved akademiet ligger Ennet, en slags overgangsbolig og avrusningsklinikk for tidligere narkotika- og alkoholavhengige. Blant de ansatte er eks-narkomane Don Gatley og hovedpersonen i The Entertainment, pasienten Joelle.
En annen viktig person er den canadiske separatisten, terroristen og rullestolbrukeren Marathe. (Ser bort på boka og sukker) Falt du av nå? Ja, da kan du jo bare forestille deg hvordan det er å lese hele boka.
Musikkvideoen til The Descemberists «Calamity Song» er basert på en scene i «Infinite Jest» hvor spillerne på Enfield spiller Eschaton, et slags atomkrigspill.
Kommentarfeltene under bloggpostene Infinite Summer er fulle av innrømmelser fra andre lesere som allerede har falt av. Skal man tro bloggen faller spesielt mange av når de møter en passasje om en dysfunksjonell familie skrevet på ugjennomtrengelig afro-amerikansk sosiolekt. Jeg begynner å forstå hvor mye ti sider hver dag egentlig er når man skal få tid til andre ting i hverdagen som å kaste bort tid, gruble over flaue ting man har gjort og sjekke Insta.
Det tar ikke lang tid før jeg faller bak leseplanen. Konkurransen fra idiotisk innhold på sosiale medier er knallhard. Vice har laget reportasje om en mann i USA som gir gratis tatoveringer av Trump. Martin Ødegaard herjer i spansk liga. Jeg tar skippertak for å komme a jour.
Etter 409 sider sier det stopp for en ny tredjedel av bokklubben. Han sier han vil fullføre i løpet av året, men synes jeg maser for mye om hvor de andre er, og synes de ti sidene om dagen føles som lekser. Begge de nå tidligere medlemmene av bokklubben har lest i underkant av ti andre bøker hver mens de egentlig skulle lest Infinite Jest. Det er med andre ord ikke leselysten det står på, men selve boka.
Infinite Jest er i bunn og grunn en bok om avhengighet, depresjon og ensomhet. De aller fleste i O.N.A.N. takler hverdagens forvirring og kaos ved å bli avhengige av noe, enten det er narkotika, berømmelse, underholdning eller personene rundt seg. På Enfield skal elevene lære å takle presset og oppmerksomheten man vil få om man når «The Show» (livet som tennisproff). Flere av tennistalentene velger å takle presset med rus. Mange vil kanskje ende opp i Ennet, bygget som symbolsk nok ligger i en dal ved siden av. Her er personene som av ulike grunner har latt rusen ta overhånd.
Alt dette er temaer Foster Wallace kjenner godt til, skal vi tro D.T. Maxs biografi Every Love Story is a Ghost Story. Det er gode grunner til å beskrive Wallace, som i tillegg slet med alvorlig depresjon, som avhengig av narkotika, sex, alkohol og anerkjennelse. Som resten av den nå oppløste bokklubben føler jeg også en trang til å lese noe annet enn Infinite Jest. Jeg sier til meg selv at det er fordi jeg vil forstå Foster Wallace enda bedre, men det er sannsynligvis bare hjernen min som prøver å stoppe smerten Infinite Jest påfører meg.
På brickjest.com kan man se noen av de mest sentrale scenene fra «Infinite Jest» laget i Lego. Foto: Faksimile, brickjest.com
Å IGNORERE DE MØRKE sidene til kunstnerens personlige liv er en vanlig øvelse å utføre når man skal nyte kultur. Biografien er full av informasjon man helst ikke vil tenke på når man leser Infinite Jest. Wallaces prisbelønte essay og reportasjer er fulle av løgn, han stemte på Reagan (!) og han fremstår som smålig og manipulativ i brevvekslinger. Hans forhold til kvinner er også problematisk. Han hadde sex med både elever og fans, og i hvert fall en av dem skal ha vært veldig ung. Wallace ble ofte besatt av kvinner og skal ha avtalt å kjøpe en pistol for å drepe sin fremtidige partner Mary Karrs daværende mann (han møtte ikke opp til handelen). Da han etter lang tid endelig ble sammen med Karr skal han i løpet av forholdet ha forsøkt å dytte henne ut av en bil i fart og knust et kaffebord på henne. Om Wallace har blitt cancelled av woke Twitter? Yes ma’am!
For å lese raskere bestemmer jeg meg for å bare la ordene skylle over meg uten hjelp. Det viser seg å være en stor feil. Jeg er ikke i nærheten av å forstå halvparten av det jeg leser. Det gjemmer seg tilsynelatende vitser og referanser i hver setning og bak hvert ord. Navnet Incandenza peker direkte på i alle fall fire-fem aspekter ved James Incandenzas liv. Jeg har ikke lagt merke til noen av dem. Hundrevis av referanser og vitser går fullstendig over hodet på meg. Er det i det hele tatt noe poeng å lese en bok om man ikke forstår den? Kanskje de andre i bokklubben hadde rett. Selvtilliten synker for hver dag. En dag jeg spiller Playstation blir jeg så rasende at jeg med kontrollen slår hull i coveret på DFW-biografien fra Deichman. Det har skjedd mange triste ting i livet mitt, men de er sjeldent så symbolske som det.
Wallacewikis Infinite Jest-ordliste er omfattende. Slår du for eksempel opp for å lese om side 30 i Infinite Jest, finner du 25 forklaringer på ord og uttrykk. Tross den omfattende lista har jeg slått opp over 400 ord jeg ikke forstår. Jeg husker i det minste noen av dem, spesielt de som ofte dukker opp. Jeg vil alltid huske hva ephebic betyr (slå det opp selv!).
En av bloggerne på Infinite Summer deler frustrasjonen min i blogginnlegget I’m not enjoying this book. Hun mener fotnotene er bortkasta tid og at det ikke skjer noe. Men. Et par dager senere forteller den frustrerte bloggeren at hun nå er omvendt. Hun brukte en teknikk fra AA-møtene i boka, nemlig å «møte opp hver dag» og stole på en høyere makt (DFW), og nå elsker hun den! Jeg lar meg inspirere, kryper tilbake til ordlista og fortsetter. Sier oppmuntrende ting til meg selv. Det er ingen skam å innse at man er på dypt vann når det er sommer, spesielt når den er uendelig. Om man aldri utfordrer seg selv blir man bare sittende å se på gullrekka og høre på Drake. Jeg legger fra meg mobilen og leser. Litt og litt, hver dag.
Å være en av drittsekkene som kan si de har fullført Infinite Jest til tomme blikk og skuldertrekk er innen rekkevidde. Jeg har fremdeles 200 sider igjen, men de kommer jeg meg gjennom. Tror jeg.
Les også: Hanna Stoltenberg: – Noe av det jeg prøver å utforske er egoisme, også min egen
Hvem i norsk offentlighet har Lest «Infinite Jest», hvem har begynt og hvem vurderer det? Vi tok en ringerunde for å finne ut av det. Her er fasiten i diagramform.
Oppdatering: Siden denne saken stod på trykk i NATT&DAGs oktober-utgave har jeg lest ferdig boka. Er det viktig å nevne? Nei, kanskje ikke. Burde du også lese den? Tja, kanskje!
The post Hvor vanskelig er det egentlig å lese «Infinite Jest»? appeared first on NATT&DAG.