Beglomegs Elske Livet Fantastiskt er mye å ta innover seg. Det er en heksegryte av merkelige sjangerblandinger, fra majestetisk prog til euforisk disco – fra det dype alvor til det svevende tullball. Det er en forløsende – ja, potensielt life-changing – overdose av tro, håp og kjærlighet.
I dag ble albumet sluppet. Vi ba bandet om å ta oss gjennom hele greia, spor for spor.
«MORGENSOL»
Luis: – Søkenen etter kjærlighet er så universell at den lett oppfattes som en klisjé – en floskel til bruk i parodier og komiske sketsjer. I «Morgensol» setter vi lytteren inn på rett spor. Etter få sekunder forstår vi at lengsel og troen på kjærlighet er noe dypt alvorlig. Og for mange er det også meget sårt. Dette skiftet fra floskel til fullblomstret inderlighet illustreres ved at vi har lagt til en lengselsfull romklang.
Raymond: – Melodien følger Beach Boys/Ramones/The Jesus & Mary Chain-arv og er da følgelig klassisk. Vår eneste låt med bare bass, men også vår eneste låt på dansk.
«FØRST & SIST»
Luis: – En dynamisk låt. Etter en mektig og mørk intro kommer et enkelt lydbilde og tar over. Vi har forsøkt å åpne med en enkel, syntetisk stringsynth slik at sangen starter på bar bakke.
Raymond: – Den klangen fra «Morgensol» er ment til å sende lytteren ut i space, ikke sant. Dette er tilsynelatende spliffrøykendes hvitmannsgospel og liksompsykedelia fra rundt ’96/’97 bare at med mer 80’s Stones live fra stadion i kjøkken-cdspilleren og en noe dyrere og sentralt stimulerende saksofon. Men jeg hører denne som en eurohåp-crossover-låt, altså. Den ekstra teksten, «surrer i spinn, går rundt i ring» er naturligvis tatt fra Wilhelm Tyskeberget. Hen blir jeg nok aldri ferdig med. Originalen er skrevet av gutta som skrev «Love Is In the Air»!
«(HALLO) MR. WAKE-UP MAN»
Raymond: – Bare en kort fusioninterlude og dagsaktuell låt med kjappe meldinger. Ingenting å lure på her. Lyse Stephens, kona til DJ Fat Funk, medvirker på mikken og vi sampler The Faith.
Luis: – Dette kuttet ligger nærmere Captain Beefheart enn noe annet på på plata.
Raymond: – Ouffa.
«FRIDA’S TEMA»
Luis: – TV-serien om Frida var for en hel generasjon en rite-de-passage. Gjennom serien opplevde barn og ungdom en introduksjon til voksenlivets komplekse mellommenneskelige samspill. Melodien er en av de vakreste melodier som er skrevet på norsk jord, og den fungerer godt uavhengig om en er for ung eller for gammel til å ha sett Frida.
Christian: – Jeg hadde en nær venninne på videregående som het Frida. For å uttrykke min kjærlighet til henne kuttet jeg meg og blødde utover en CD-R-plate jeg høytidelig ga henne under det som skulle bli vårt siste møte. Hennes skrekkslagne blikk lærte meg at lidenskap og ømhet kan uttrykkes på så mange måter, og at min ikke resonnerte med henne der og da. Jeg håper denne sangen treffer dem som bærer en Frida i hjertet.
Raymond: – Jeg var ordentlig forelsket i Frida. Ikke sånn litt, men på ekte. Jeg var så fortvilet fordi jeg ikke kunne få treffe henne. Hvor skulle jeg finne henne på Græsberget liksom. Låten er pur eurohåp. En eneste lang gitarsolo i Ole Ivars’ «Risa»-stil.
Luis: – Jeg var for gammel for den. Jeg hadde begynt å spille rock og drikke alkohol i helgene. For den gikk vel på lørdager?
Raymond: – Lørdag, ja.
«PØNKFØKKE´»
Raymond: – Jeg har tidligere beskrevet denne som positivt sidrumpet powerprog, og det mener jeg fortsatt. Men den har elementer i klassisk Beglomeg-stil – om det er noe som finnes da. Dette er den eneste Einar spiller på og er den siste låten vi laget med fullt band. Fattigmanns Pink Floyd og Frank Duval-worship hånd i hånd.
Luis: – Det sporet på albumet som best passer til tidligere beskrivelser av Beglomeg. Teksten er klar i sitt budskap: Uansett hvor du befinner deg i samfunnets hierarki så har vi alle et brennende ønske om å elske og bli elsket – om det så er i et nattlig samkvem på skitne laken. Den formidler vår higen etter ekstatiske opplevelser parallelt med drømmen om den trygge og fundamentale kjærlighetsgrunnmuren vi dypest sett er avhengige av.
Christian: – Ja, og hengivelse skjer gradvis, selv for åpne mennesker. «Pønkføkke’» er en seremoni som tar oss hele veien fra den usikre, isolerte, selvbevisste lengselen til uhemmet dans, fri fra roller, masker, identitet og bagasje. Et fristed vi sårt trenger.
Stein: – Dette er den beste låten vi har laget.
«HIMMELRIK OG HELSIKE»
Luis: Et riff i lett Candlemass-stil. Her, på et album med gode og vakre melodier, fungerer den som en påminnelse om at livet består av tyngre stunder også.
Raymond: – Ja, det er klart, men den følger skivas ledemotiv like fullt med den teksten. Himmel og helvete er klassiske temas, ass. Det er sånn livet mitt har vært! Slutten er classic Beglo faktisk. Litt Perez Prado-ish som vi prøvde med noen låter i 2012-2014.
Christian: – Mer Candlemass enn Amebix denne, ja. Men sentimentet er det samme.
«SLÅ RING»
Raymond :– Et realt eurohåp-anthem som ikke kan høres nok synes jeg! Ingenting å forandre på denne.
Luis: – Synthene på slutten er meget inspirert av Banco del Mutou Soccorso.
Raymond:– Intet mindre!
Christian: – Originalen ble faktisk produsert av faren til ovennevnte Frida, så her er det en dyp synkronisitet.
«FYR LØS»
Raymond: – Jeg prøvde å lage ekte eurohåp med denne og det ble i alle fall en crossover eurohåp/dance-låt. U96 bare at med gitar. En låt som både er romantisk og kommanderende. Platens tittel blir nesten sagt riktig her, så det er nesten tittelsporet. Men ikke helt!
«B.I.B.»
Luis: – En åndelig melodi fremført med kirkeorgellyd fra et portabelt orgel. Kirkeorgel er i vår kultur et høyverdig instrument. Den gir oss en transcendental følelse. Vi søker både utover og innover i oss selv. Den gir oss ro og trygghet. Vi har også lagt på synthlyder for å forsterke den melodien, slik at den gir lytteren en følelse av lengsel og håp på samme gang. Det er de-tuningen i synthesizer-lyden som gjør at vi oppfatter melodien som uendelig trist. Jeg lurer på om trangen til å skape slik musikk kommer av at jeg aldri ble katolsk korgutt. Jeg ønsket det veldig.
Raymond: – Emile har gjort noen kick dick-grep på miksen her! Får litt Wendy Carlos-vibber.
Luis: – Ja. Litt som hvis Jacula hadde fått henne med på laget.
Ingrid: – Ble svimmel av å ta opp den her.
«JEG ER ET LIV»
Raymond: – Luis viste oss i gruppa denne på piano for en stund siden og det ble en såkalt gamechanger kan du si.
Jon: – Saxsoloen er inspirert av Jimmy Webb-låten «Loved To Death» fra Tales From the Crypt-soundtracket.
Raymond: – Lekkert, mann.
Luis: Albumet avslutter med en hymne i ELP- og Van der Graaf Generator-stil. Og litt Lizards/Islands-era Crimson. En lovprisning av enkeltmenneskets kraft. En ukrenkelig og inderlig kraft som tennes ved fødselen, men som også en gang skal tømmes ut ved livets slutt. Videre er den et verk som forteller oss at til tross for denne voldsomme kraften, eller ilden i oss, så søker vi noe som kan dempe den. At noen eller noe kan temme vårt brennende ønske om å være tydelig til stede i verden. Sangen tar så en vending: Et brudd i lydbilde og struktur som symboliserer livets uforutsigbarhet. For selv i vår evige søken etter å rendyrke oss som kulturelle vesener, blir vi stadig minnet på at vi, i større grad enn vi ønsker, har naturen i oss. Ikke bare rundt oss, men i oss. Våre drifter og instinkter trer frem når vi ikke ønsker det. Vi er til tross vår opphøyde særstilling i verden like fullt en del av naturen, og gang på gang tar vi valg vi gjerne ville gjort annerledes dersom vi fikk muligheten til det.
Skulle du ønske du kunne se Beglomeg live på et kunstmuseum i Bærum? Da kan du dra på Henie Onstads Dada-kabaret presenterer Beglomeg lørdag 23. november!
The post Beglomeg kommenterer «Elske Livet Fantastiskt» – spor for spor appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.