I Sverige er det de aller hardeste rapperne som topper listene. Det flashes gunnere, narkotika og penger, og ofte er det flere med finlandshette enn uten i musikkvideoene. Flere rappere, deriblant Yasin og Jaffar Byn fra Rynkeby, sitter i fengsel, mens andre gangster-rappere som Dree Low, Ant Wan, Z.E og Aden x Asme er blant landets mest strømmede artister. Men ingen av dem har hatt et like bra 2019 som en 17 år gammel rapper fra Dalen i Stockholm. De to albumene hans har til sammen 127 millioner streams bare på Spotify. Nils Kurt Erik Einar Grönberg, heter han. Vanligvis kaller han seg bare Einár, noe som sikkert er like greit.
MEN HVOR er han? Mengder av folk fyker rundt mellom de keege møblene og den bugnende vegetasjonen som preger utestedet Taket Steen & Strøm, som ligger, ja, på taket til varehuset Steen & Strøm. Av dem som går inn og ut av dørene ser halvparten ut til å være rappere, den andre halvparten står med en mobiltelefon i hånda og en bekymret mine i ansiktet og prøver å få tak i rapperne som ikke er der. Anledningen er Red Bull Music Festivals «Nordic Hip Hop Night», som arrangeres samme kveld. På plakaten finner man, i tillegg til Einár fra Sverige, Myra fra Norge, Emil Stabil fra Danmark, F fra Finland og Reykjavíkurdætur fra Island. Sistnevnte er en jentegruppe med elleve medlemmer, som lar rare stemmeleier og ord prege summingen i lokalet. Alle drikker Red Bull. Det er en merkelig atmosfære å være bakfull i. Men Einár er ikke her.
Les også: Albumet «Look Up Sharp» er gjennomtrengende sårbar og urokkelig selvsikker
NÅR HAN endelig ankommer er han en og en halv time forsinket. Han holder en Gucci-pose i den ene hånda. Han forteller at han så en caps som ikke finnes i Sverige. Det er den gamle Gucci-capsen som ligger i posen. Jakka han har er også fra Gucci. Og beltet. Og veska.
Hva har skjedd med svensk rap, og hvordan har en som nettopp har fylt 17 klart å gjøre svensk gangster-rap om til millioner av både streams og Gucci-plagg?
– Rap generelt, det er noe alle kan høre på, mener Einár.
ALLE HØRER i alle fall på ham. I 2019 har Einár gitt ut to album, begge har nådd førsteplass i Sverige. Singlene hans har nådd førsteplass tre ganger, andreplass to ganger og tredjeplass én gang. I tillegg kan han smykke seg med en niendeplass, en 18.plass og en 26. plass hvis han har lyst. Det virker tvilsomt – albumene hans heter Första Klass og Nummer 1.
– Alle kan høre på rap. Man kan kjenne seg igjen eller bare digge med … Men förortsrappen den er bra, den er flowig. Pluss at förortsrappen har blitt litt gangster-popete. Forstår du? Det har blitt mer gung i låtene. Det har blitt mer sang. Rapsjangeren har blitt en popsjanger.
OGSÅ I NORGE er rap blitt pop, men ikke på samme måte som i Sverige. Når norske rappere skal nå toppen av listene er det to oppskrifter som gjelder: den første er å ta musikken i poppete eller «kommers» retning. Lars Vaular, har holdt på i gud vet hvor mange år nå, men fikk sin første nummer én-låt i 2017, og da trengte han hjelp fra Astrid S. Andre har truffet blink med NRK-serier om kids på VGS som bruker airpods mye, ala Hkeem og Temurs «Fyfaen». Men selv ikke både poppete lydbilde og SKAM var nok til å hjelpe Cezinando høyere enn til en 10. plass på VG-lista. For å gjøre det hele enda rarere: Norske rappere er ofte ikke rappere, ikke når man snakker med dem i alle fall. De er artister, sangere, kunstnere. De bare gjør det som er kult, liksom.
Av de elleve mest spilte sangene på svensk Spotify uken NATT&DAG går i trykken finner man seks raplåter. Tre av dem er Einárs. De andre tre er signert henholdsvis Dree Low, Greekazo og duoen Aden x Asme. Alle har et distinkt gangster-image.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
– Grabbarna från orten pumper opp låten sånn at den havner på 20. plass i Sverige. Da kommer de andre som er inne på topplista også til å trykke på play på den låta, for topplista er der alle går inn og lytter. Når de trykker så kommer den enda høyere og til slutt ligger låta på andre eller tredjeplass og da er folk sånn «Hva er det her? Hva gjør det her?». Og så er låta nummer én.
– Det er bare å få folk til å trykke på play. Noen tror kanskje ikke de liker det, men hvis de lytter så liker de det kanskje likevel. Det er sånn det funker. Tror jeg.
Les også: VIDEOPREMIERE: Broen lurer på hvordan man finner seg selv i kapitalismen
Har du denne dynamikken i bakhodet når du lager låter?
– I begynnelsen hadde jeg ikke det, men nå har jeg det. Jeg tenker hele tiden på hva jeg sier i låtene. Jeg tenker: hvem kan komme til å lytte til denne? Jeg tror jeg startet med det da jeg gjorde låten «F mitt X».
– Alle har en eks, og ingen liker eksen sin. Den låten passer til alle! Så kjørte jeg på videre med det.
Det er første gang Einár er i Norge. Alt er dyrt her, sier han – kanskje ikke overraskende etter å ha nettopp vært på Gucci-butikken. Men han synes også det er finere her enn i Sverige og at ting ting ser nyere ut. «Det er litt mer som å være i USA». Stedet han er fra, Dalen i Stockholm, beskriver han som en «förort blant masse villaer».
– Du kan gå gjennom en tunnel så kommer du til villaer for ti millioner.
Selve Dalen er beryktet. I fjor ble en kompis av Einár skutt og drept. Ifølge et forum der folk diskuterer rykter ble Paki, som han ble kalt, skutt tre ganger i hodet og brystet. Ingen har blitt dømt for mordet, men én har blitt frikjent. Bare indisier knyttet den tiltalte til drapet. Fraværet av hevnaksjoner i gjengmiljøet kan tyde på at det var et internt oppgjør, hevder en anonym blogg. I dag har Einár et bilde av Paki som profilbilde på Instagram.
EINARS FØRSTE hit, «Duckar Popo» fra 2018, handler om å ikke snakke med snut og i beskrivelsen på Youtube er Paki nevnt som del av Einárs management. Låten ble en gatehit, uten verken label eller PR i ryggen. Eller produsenter som ville jobbe med ham. Da var han 15.
– Det var «Katten i trakten» som var den første seriøse releasen. «Duckar Popo» ble også en hit, men den ble en hit i förortana, den ble ikke en hit for hele det svenske folk.
Både «Katten i Trakten»-beaten og «Duckar Popo»-beaten fant han på Youtube. Førstnevnte kjøpte han for rundt tusen kroner. I dag har den spilt inn én million svenske kroner, påstår Einár. Nå kan han velge og vrake i beats, men det går fortsatt ut på det samme, det handler om å finne en beat man liker, og det tar ikke lang tid. Han plukker beats slik lyttere plukker låter.
– Det tar meg fem sekunder. Folk i dag som hører på musikk – om du setter på en låt og det går fem sekunder og det ikke låter interessant så er det «æsj uff, skit i den her! Bytt til neste!». Sånn er lytterne i dag, de er vanskelige.
– Jeg tenker slik en fan tenker. Jeg er selv en ungdom som hører på svensk rap så jeg vet hva jeg liker, hva andre svenske rap-fans liker.
Men når man først har lokket inn lytteren kan man leke seg, når man har fått oppmerksomheten til lytteren har man større frihet til å utfolde seg kunstnerisk. Da er det ikke så viktig at det er umiddelbart catchy lenger. Det er noe Einár benytter seg av helt bevisst.
– Når man har fått de her «ouf!»-ene etter fem sekunder så kanskje jeg switcher helt til noe annet midt i låten. Da kan jeg få dem til å digge det, selv om jeg har «lurt» dem til å høre på låten. Det er sånn man kan lage nye greier. Noe helt nytt ut av det blå? Det kommer ikke til å få funke.
Les også: 15 på gata: Vi spurte folk om deres verste dørvakt-opplevelse
Fortsatt er han helt uten store labels eller gjesteartister med pop-appell. Det er organisk spredning via sosiale medier som gjelder. Instagram-videoer av at han står på en balkong og er jævlig god til å rappe eller at han sitter i en bil og er jævlig god til å rappe. Folk synes det er fett og deler videre. Så sjekker man ut musikken hans på Spotify også. Navnet sprer seg.
Einár var 12 år første gang han gikk viralt. I en video som spredte seg på Facebook satt han mellom noen svære karer i en sofa og rappet over beaten til Kid Ink og Chris Browns «Show Me».
– Det var bare en vanlig dag som ble litt filmet på telefonen! Jeg rappet, de andre hypet, jeg fikk selvtillit. Når de sier at jeg er bra, så er jeg bra! Da fortsetter jeg. Grabbarnes support fra Dalen har vært viktig. Man trenger alltid støtte fra venner for å komme noen steder.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Skjermdump. Originalvideo: Raad Alkhafaji
Hvorfor gikk videoen viralt? Hvorfor går noe som helst viralt? I 2019 er ikke dette bare filosofiske spørsmål, som spørsmålet «være, eller ikke være?» Det er et være eller ikke være. Forslag til svar: Han var veldig liten og han var jævlig god til å rappe.
Kanskje er det fortsatt litt det som er greia. Han ser fortsatt veldig ung ut.
– På den tiden fantes det ingen på vår alder, eller litt eldre, som drev med sånn rap. Det var bare Labyrint, Kartellen og Dani M. Gamle rappere.
Du har nevnt at 50 Cent og Eminem inspirerte deg. Følger du fortsatt med på Eminem?
– Ja, men ikke på samme måten. Jeg hører og tenker at det er fett, men det er en ny flow som gjelder nå, så det er andre ting som inspirerer meg. Lil Baby og Polo G fra USA. Fra Sverige hører jeg på Dree Low, Adel, for å nevne to eksempler.
Hva lytter du etter hos en rapper?
– Råheten! Det skal være ekte. Og så lytter jeg etter hvordan de flower og hvordan de skriver linjer. Når det gjelder USA hører jeg mer etter hva de har å si, hva de har å tilby. Hvis ikke Lil Baby hadde sluppet «Drip Too Hard» og hatt på masse diamanter i musikkvideoen så er det ikke sikkert jeg hadde gått rundt i disse Gucci-klærne.
Musikalsk sett ligner ikke Einár så mye på Polo G og Lil Baby, selv om han med catchy syngerefreng om damer og ghetto-liv og rappete vers over triste piano-beats ligner mer på førstnevnte enn sistnevnte, selv om han nok er enda mer rappete.
– Det ligner kanskje ikke på en prikk, men det ligger i bakgrunnen og er noe jeg henter inspirasjon fra.
Senere på kvelden, når Einár, etter mye om og men står på scenen – visstnok ville han først ikke spille, fordi dama hans ikke kom inn, og fordi det dessuten var «for få folk» (køen utenfor var dritlang) – oppfordrer han publikum til å veive med hendene, en gest som for det norske hiphop-publikummet i 2019 er fullstendig fremmed. Men i Sverige er tydeligvis hiphop-kveld på Stjernekamp og ekte hiphop-konsert nærmere hverandre enn her på bjerget. Kanskje er det også derfor den veldig rappete Einár har blitt så stor?
– For litt siden viste jeg han ene fra Kartellen en av de nye låtene mine og da fortalte han at han kjenner igjen dette fra back in the days, dette er jo inspirert av det de gjorde. Uten at det var noe jeg hadde tenkt på i det hele tatt! Det ligger i bakhodet bare.
Les også: Nakne damer i sort-hvitt er ikke kunst. DETTE er kunst!
FOR TIDEN bor Einár på det som i Sverige heter et «HVB-hem» og som på norsk heter barnevernsinstitusjon. Han har tilgang på studio én gang i måneden, og bruker ellers tiden på å gjøre ingenting, skrive raps og kjøre rundt på jordene med motocross-sykkel som han har kjøpt for rap-pengene.
– Det er lugnt, det er chill. Det er som å være på fritidsklubben, bare at man ikke bor hjemme. Du bor oppe i skogen, det er ingenting å gjøre der, man må avgi urinprøve, du må gå i møter, du kan ikke dra steder uten tillatelse …
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Hvordan havnet du der?
– Alle kan havne der. Jeg hadde mine problemer.
Rus, kriminalitet?
– Alt mulig. Skolen gikk ikke bra, de likte ikke at jeg var i Dalen. De flyttet meg bare, de ville ikke at jeg skulle være der. Foreldrene mine vil ha meg hjem, jeg vil hjem, vi har kjempet for at jeg skal komme hjem og nå gjør jeg det snart.
Han bruker alt fra ti minutter til to dager på en låt. Det handler om tilfeldigheter, dagsform, hvordan beaten er lagt opp – er det et refreng først, eller starter den med et vers?
– Noen ganger skriver jeg et vers og så et refreng, men så kommer jeg ikke på noe mer etter refrenget. Andre ganger mater jeg på med to vers og et refreng på 15-30 minutter.
– Det spørs hvordan jeg føler meg også, hvilket mode jeg er i. Jeg kan skrive et refreng … (han starter å synge på «Nu vi skiner») Kolla mamma nu vi skiiiner! Det er positivt. Etterpå blir det litt dypere og mørkere: mamma det har varit tufft, det har varit tufft. Det er en annen mode. Der synger jeg litt om relasjonen til mamma og oppveksten min. Jeg måtte gå inn i to ulike modes, så den låten ble til gjennom to studio-sessions.
Du er veldig produktiv.
– Jeg har en sånn hjerne. Jeg var i Malmø i går, jeg er her i dag, jeg var i København i dag også. Jeg liker det. Det går veldig fort. Skolen gikk ikke bra, jeg kan ikke sitte stille i mange timer, men det her funker perfekt.
Ser du noe negativt ved å være så produktiv? Er det en fare for å gjenta seg selv, for eksempel?
– Nei. Jeg varierer. Men jeg tenker litt på det etter å ha sluppet to album. Nå kan jeg ikke droppe hva som helst. Om jeg skal droppe en vanlig orten-låt, så kan det ikke være en vanlig orten-låt – det må være en hit-orten-låt. Nå må jeg virkelig prestere og vise frem føttene, forstår du? Jeg må bre meg ut enda mer.
Han droppet ut i 12-årsalderen, da skolen ble «mer seriøs». Det var en god stund før musikkarrieren begynte.
– Det ble for mye. Lærerne behandlet meg feil, fordi jeg har så mye energi og sånn … Det var bråk, det var tjafs med lærere og elever. Det ble misforståelser hele tiden.
Men det var også på skolen han skrev sin første raptekst, da han som seksåring fikk i oppgave å skrive dikt. Einár skrev en rap i stedet.
Finner du ro i det å skrive raptekster? Er det et sted du føler du kan bestemme helt selv?
– Ja. Det er skönt å skrive rap. Jeg får ut alt jeg vil. Om jeg er sur for tiden skriver jeg en rap. Om jeg er trist skriver jeg en rap. Om jeg er glad skriver jeg en rap, forstår du? Jeg får ut alt, og så får jeg mye ut av det også.
Skriver du hver dag?
– Ja. På mobilen, aldri for hånd. Som sagt funket ikke skolen så bra for meg, så nå blir jeg bare sur hvis jeg må skrive for hånd. Jeg orker det ikke.
Les også: De stusseligste måtene kjendiser selges til bedrifter
The post Einár har 125 millioner avspillinger på Spotify: – Det er bare å få folk til å trykke på play appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.