Det er mange konserter under årets Øyafestival, og selv om noe av sjarmen med festivaler er å oppdage nye favoritter, bør man også prioritere litt for å få med seg det aller beste. Vi har laget en liten liste over artistene du bør sette av tid til innimellom all networkingen, drikkingen og hibas-kø-ståingen.
Ezra Collective
Vindfruen, lørdag
Det sies at det er en ny jazzbølge på gang fra Storbritannia (endelig!). Blant navnene som oftest trekkes frem er Ezra Collective. Tidligere i år kom debutalbumet You Can’t Steal My Joy, og selv om det ikke er heelt gladjazz er det ikke blodseriøs og vanskelig jazzmusikk heller. Kanskje kan man kalle det «Øya-jazz»? I Øya-jazzen slenger man på litt jamaicanske rytmer her, litt rapping der, og vips: bred appell! Hvis det blir godt vær er dette en perfekt ettermiddags-booking, musikk som går som hånd i hanske med vegansk mat servert i et beger det hersker usikkerhet på om «går an» å spise eller ikke. Du tar et tygg, men lar det bli med det. Du oppslukes av jazzen. Musikkens lek, smiler du. Men hvor ble alle vennene dine av, sånn plutselig?
Stefflon Don
Amfiet, lørdag.
Rapnavnet Stefflon Don er uten tvil Øya-plakatens beste ordspill. Navnet referer til hennes ekte navn (Stephanie Allen), byen hun er fra (London) og den amerikanske mafiabossen John Gotti (alias Teflon Don). Musikken hennes befinner seg i spennet mellom grime, dancehall og hiphop. Everything goes, så lenge det kan danses til. 28-åringen slo for alvor gjennom med dancehall-låten «16 Shots» på slutten av 2016, og det skadet ikke å slippe French Montana-samarbeidet «Hurtin’ Me» sommeren 2017 heller. På Kadetten i fjor sto hun for et av høydepunktene da hun inviterte alle kvinnene i publikum opp på scenen for å riste løs. Vi lot mobilkameraet respektfullt ligge ved siden av antibac-flaska i festival-skulderveska.
Les også: Disse typene møter du på Øya 2019
Foto: Jordan Hemingway
Yves Tumor
Klubben, fredag
På fjorårets beste album Safe In The Hands of Love klarte Yves Tumor å rulle sammen alt som var kult (og ikke så kult?) på nittitallet: triphop, alternativ rock, R&B og IQ-elektronika, sømløst most sammen med eksperimentell sampling og støy som lim. Resultatet kan ikke plasseres i noen mer presis sjangerbås enn «popmusikk du ikke har hørt før». I tillegg har han en bakgrunn i performancekunst som tilsier at dette kommer til å bli realt show også. Pugg teksten til «Noid» for allsang!
Les også: Moyka: – Det handler om å finne det lille glimtet du kan leve i
Baba Stiltz
Torsdag, klubben
Foto: Märta Thisner
Blir det mest dansing eller gråting når Baba Stiltz spiller sine elektroniske traller for Tøyenparkens åpne sinn? Vi håper på en lekker blanding av begge. Tidvis spekket med sutring og atonalitet og sinnsykt fengende, plingende riff sparker han i stykker forventninger med hver eneste utgivelse. Vi kan advare om at det er fare for at han blir flammende sint om du skulle finne på å rope ut kjedelige bemerkninger om musikken hans. Det anbefales å holde seg til ivrig dansing og følsom svetting fra øynene.
Motorpsycho
Sirkus, lørdag
Er Motorpsycho Norges eldste band? Nei, men de ser kanskje eldst ut. Med en horde IPA-gubber som ser akkurat ut som dem selv har de formet seg en av landets mest trofaste fanbaser. Viden kjent for sine solide konserter pleier de progga stoner-trønderne å spille et bredt utvalg fra sine godt over 23 studioutgivelser (hvorav ca. alle har vært nominert til Spellemann) og drøye dem ut i lange jams. Denne gangen har de med seg blant annet Lars Horntveth for å fremføre et bestillingsverk laget spesielt for Øya og Olavsfestdagene. Motorpsycho er rett og slett en av norgeshistoriens viktigste band, spesielt hvis målestokken er hvor mange oppvekstromaner de har, eller kommer til, å inspirere, eller antall album på Morgenbladets Top 100-kåring fra 2011 (5 stk!).
Les også: Trist Pike møter Deathcrush
Ora the Molecule
Sirkus, lørdag
Foto: Daniel Peralta Rasmussen
Ora the Molecule er hjertebarnet til Nora Way, en jente fra Oslo som for noen år siden reiste til Los Angeles for å møte sin biologiske far. Familiegjenforeningen varte i fem år, en tid der hun også utviklet seg som musiker ved å spille på gata. All den potensielle Øya-gjørma tatt i betraktning er det ikke sikkert dette blir en oppgradering fra boardwalken på Venice Beach, men det er lov å håpe. Hun bor sammen med resten av bandet, Sju Smatanova på trommer og Jan Yan på keys, i et hus på landsbygda i Andalucía i Spania. Ora The Molecule viser at det ER lov å tenke utenfor landegrensene utenom ferier eller DJ-gigs i Berlin.
Fakethias
Klubben, fredag
Foto: Fredrik Austad
En bedre mulighet til å nyte hyperaktiv rainstep midt på dagen i guds friserte parknatur får du ikke. Med brak, skurring og intelligente harmonier har Fakethias’ soloprosjekt blitt blant våre mest potente elektroniske eksportvarer. Nylig slapp han oppfølgeren til fjorårets forstyrrende vidunderlige Attune, trespors-EPen Torn/Enhanced. Resultatet er en utmerket blanding av psykiske triggere og dansbare rytmer. Ingen kommer til å høre deg om du brøler på dansegulvet. Ingen kommer til å høre deg om du slipper en stor stein ned på en metallplate på dansegulvet heller.
Black Midi
Fortum, lørdag
Black Midi er, sånn faktisk, et band alle snakker om. Med minimalt av materiale liggende ute på internett har den eneste måten man har kunnet oppleve London-guttene på vært live. Konsertopptaket deres fra et hostel under Iceland Airwaves avslørte på starten av året at joda, de ER så bra som jungeltelegrafen har antydet. Debutalbumet som ble sluppet i midten av juni skuffer heller ikke, mildt sagt.
Black Midi har et friskt take på det støyete krysningspunktet mellom midwest emo og matterock, der den teatralske Peter Gabriel-vokalen eksisterer parallelt med moderne, prog-wave-aktige basslinjer og synthstøy. Det er rett og slett veldig mye å ta tak i når det kommer til det bandet her. Festivalårets høydepunkt?
Les også: Bendik HK har en høne å plukke med norske festivalgjester
The post Redaksjonen anbefaler deg det du bør se på Øya 2019 appeared first on NATT&DAG.