Toronto-trioen Metz vekket et sedvanlig daft Øya-publikum med en usedvanlig energisk opptreden. Og vi som trodde alle kanadiske band var irriterende hipstere.
Finnes det egentlig noe mer irriterende enn kanadiske indie-band? (JA! Øya-publikumet, som for anledningen har byttet ut festivalflagg- og bannere med enorme fuckings resirkuleringsballonger. Men det er en annen historie.) Nei.
Vi siterer Metz presseskriv:
"There was a time, in recent history, when you needed to have at least twelve members to even be considered a band in Canada. It was nearly impossible to tour if you didn’t have access to some kind of personnel carrier, and making a record involved several years of tambourine overdubs. You know there were kids out there who just wanted to get in a van and play loud as hell through an Ampeg stack or a four-piece drum kit, but how could you call it a band if you didn’t even know a French horn player? By 2008, band membership had reached a critical mass. You’d go to a show and you might be the only person in the room who wasn’t playing an instrument. Hard times."
Sitatet henspiller på Canadas gjengrodde hipsterband-fauna. En mørk og forlokkende (under)skog mang en musikkinteressert kid har gått seg vill i. Det legendariske Seattle-baserte grungelabelet Sub Pop hadde også sett seg av tingenes tilstand, og valgte derfor å gi ut Metz' selvtitulerte og hardtslående debutalbum. Så - er det virkelig sant? - et Toronto-band med selvironi?
–For det første er det ikke jeg som har skrevet det der, sier frontmann Alex Edkins, som til tross for musikalsk oppfostring i Toronto og et ansikt totalt dominert av indie-briller, faktisk har prestert en (etter Øya-standard) ikke-irriterende konsert. Men selvironisk er han altså ikke. –Det er vel en morsom måte å poengtere at vi spiller musikk på en måte som er veldig lite kult og trendy. Vi har ikke noe problem med store band, små band, DJs, whatever. Jeg bryr meg ikke så lenge musikken er bra.
I dag er det få band som tar i bruk den noe utvannede merkelappen grunge. Hva innebærer begrepet for dere?
–Vi har ikke satt grunge-merkelappen på oss selv, det har nok mer å gjøre med plateselskapet vi er signa på. Jeg er ikke sikker på om termen hadde blitt brukt så mye om oss hadde det ikke vært for hva Sub Pop assosieres med. Men når det er sagt så vokste vi opp med å høre punkrock og noise-rock, og vi kunne selvsagt heller ikke unngå innflytelsen Sub Pop og deres grunge-utgivelser hadde på den tiden. Vi elsket det og gjør det fortsatt. At vi er oppforstret på hardcore punk og grunge fra tidlig nittitall er nok ganske åpenbart for mange når de hører Metz.
Hva inspirerer dere av nyere musikk?
–I Toronto er det masse ny og kul musikk. Toronto-scenen har ekstremt mye for seg for tiden, jeg kan sitte å ramse opp band i evigheter. Og det virker som alle banda gjør sin egen greie, ingen kopierer hverandre, hvilket gjør Toronto til en fantastisk by å lage og oppleve ny musikk i. Hadde vi ikke bodd i Toronto hadde vi aldri møtt personer som har betydd veldig mye for oss som band, jeg møtte Graham Walch fra Holy Fuck gjennom en venn av en venn. Han endte opp med å produsere albumet vårt. Den nye Holy Fuck-skiva blir forresten helt sinnsykt bra, jeg hørte den her om dagen. Selv om kanadisk musikk har fått mer oppmerksomhet de siste årene, så virker miljøet fortsatt veldig lite. Band som Broken Social Scene har støttet oss helt fra starten, trommisen i Arcade Fire er min gamle romkamerat.
Thats so cool! Vi fikk høre et par nye låter på konserten. Hvordan blir Metz' neste skive?
–Vi begynner å spille inn i september. Vi har masse ideer og gleder oss veldig til å komme i gang. Sound-messig vil nok oppskriften være den samme. vi kommer ikke til å kødde med power-trio-utgansgspunktet, det blir ikke noe DJ'ing. Vi prøver å stole på oss selv, og ikke tenke for mye på hva andre mener. Det var sånn vi lagde førsteskiva. Den var ferdig innspilt før vi ble signa på Sub Pop, før noen utenfor Canada hadde hørt om oss.
Dere har turnert konstant siden albumet kom ut for snart et år siden. Er dette nytt for dere som band?
–Ja, helt klart. Tidligere har vi operert som “band flest”, spilt etter jobb og i helgene. Vi hadde turnert i Canada, men bandet var ikke en fulltidsgreie. I september, rett før albumet kom ut, sa vi opp jobbene våre og krysset fingrene for at vi ikke kom til å ta livet av hverandre i løpet av ett år sammen i en van.
Thats. so. cool. Her er Metz med Get Off: