Husker du at vi skulle få ny ruspolitikk? Ikke vi heller. Det var høsten 2017 nyheten kom: Det var flertall på Stortinget for avkriminalisering av alle rusmidler. Nyheten kom litt ut av det blå, men samtidig hadde helseminister Bent Høie lenge hatt en god tone med Sturla Haugsgjerd. Noen måneder senere, i mars 2018, ble det nedsatt et Rusreformutvalg. Mandatet deres var å komme med en anbefaling til Stortinget om hvordan den norske ruspolitikken burde se ut. Anbefalingen skal etter planen foreligge innen utgangen av 2019.
VED STARTEN AV tiåret var norske rusliberalere enten medlemmer av Unge Venstre eller ikke kommet ut av skapet enda. Det moralistiske synet på rus dominerte fortsatt. Så sent som i 2014 måtte Høyre-politikeren Erik Skutle fratre sine verv etter å ha blitt tatt for å ha røyket litt hasj på en fest (!).
Spol fem år frem og vi har snart fått en total omlegging av rusmiddelpolitikken. Eller? Flertallet på Stortinget har slått fast at rusmidlene som er ulovlige i dag skal være ulovlige også i fremtiden. Hva slags rusreform er det egentlig vi får da?
Bak vedtaket høsten 2017 sto et flertall bestående av Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og SV. De slo fast at ansvaret for samfunnets oppfølging for bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, skal flyttes fra justissektoren til helsetjenesten. Kort sagt, straff skal byttes ut med hjelp.
– Jeg husker at en venn sendte meg en avisartikkel der det sto at Stortinget ville avkriminalisere lettere rusmidler. Jeg måtte ringe ham for å spørre om det var kødd. Vi lo bare i telefonen.
LES OGSÅ: Smil & Gift møter Sigrid Bonde Tusvik
Simen Tomren Grip er leder i Tryggere Ungdom, juniororganisasjonen til Foreningen Tryggere Ruspolitikk, som i flere år har tatt til orde for en mer liberal ruspolitikk. Men Tomren Grip har sluttet å juble for lenge siden. Og han er ikke den eneste som har begynt å få bange anelser hva rusreform angår. For en rusreform partier som Ap, Høyre og ikke minst KrF og Frp stiller seg bak – blir det virkelig reformen man har drømt om?
«Norsk rusbehandling er veldig preget av forbudsregimet. Både i holdninger, i behandlingsformer og i bruken av kontroll og straff.»
«DET ER VIKTIG å gi tydelig beskjed om at det er ulovlig», har helseminister Bent Høie uttalt. I fjor skrev han en kronikk der han gikk mot legalisering av cannabis. Den som så for seg et grunnleggende nytt rusmiddelregime blir trolig skuffet, uansett utfall av Rusreformutvalgets arbeid.
I mandatet utvalget har fått av regjeringen heter det at samfunnets reaksjon på rusbruk skal overføres fra justis- til helsesektoren. Utvalgets oppgave er å se på hvordan dette kan gjøres. Spesielt skal de lære av erfaringene man har gjort seg i Portugal, der narkotika ble avkriminalisert i 2001. De skal også vurdere hvilke tiltak og sanksjoner som skal gis de som blir tatt med ulovlige rusmidler.
Clik here to view.

Illustrasjon: Ane Barstad Solvang
«Portugal-modellen» har blitt et slags trylleformular i norsk rusdebatt. Rent konkret innebærer den at den som bli tatt med ulovlige rusmidler må møte for en nemnd bestående av en advokat, en psykolog og en sosialarbeider. I Norge blir i underkant av 20.000 siktet for mindre narkotikaovertredelser hvert år. Hvordan blir det hvis alle som i dag blir tatt med små doser narkotika skal sluses inn i et slikt system?
Sheida Sangtarash i SV er bekymret. Hun sitter i helse- og omsorgskomiteen som vara for Nicholas Wilkinson.
– Vil flertallet av politikerne klare å forkaste premisset om at det skal ligge sanksjoner i bunn som løsning på sosiale, helsefaglige og økonomiske problemer?
– Målet til SV er at vi skal gi mest mulig hjelp. Vi skal ha en opptrappingsplan, lavterskeltilbud, bygge ut ettervern og bygge broer mellom de ulike forvaltningsnivåene. I mandatet til rusreformutvalget står det at man skal gjøre det innenfor dagens økonomiske rammer. Det er jeg bekymret for. Jeg er ikke bekymret for svulstige ord.
Sangtarash frykter at allerede lange behandlingskøer blir lengre. Og at man vil se mer døgnbehandling og mindre langsiktig oppfølging.
Nå snakker vi om de tyngste brukerne. Rusreformen skal også være en reform for de som ikke oppfatter rusbruken sin som et problem, disse som i dag blir tatt med små doser med lette stoffer og får en bot. Hvordan vil SV møte disse?
– Det er en bekymring at man går fra et strafferegime til et annet, at vi ikke klarer å gå helt bort fra sanksjoner mot rusavhengige. Vi venter og ser hvilket forslag de kommer med. Det ligger absolutt noen former for sanksjoner i Portugal-modellen som er for inngripende.
Bekymringen deles av flere.
– Man risikerer å trekke folk som overhodet ikke har noe rusproblem inn i behandling. Er man uheldig og blir tatt noen ganger kan man bli presset til å akseptere en behandling man egentlig ikke trenger. Dette kan bli en gavepakke til behandlingsindustrien, mener Jan-Erik Tørres.
«I mandatet til rusreformutvalget står det at man skal gjøre det innenfor dagens økonomiske rammer. Det er jeg bekymret for. Jeg er ikke bekymret for svulstige ord»
Tørres er tidligere rusavhengig og har i flere innlegg uttalt seg kritisk til den kommende rusreformen. I et innlegg på Sykepleien.no skrev han at det er feil at man går fra straff til hjelp med ny rusreform. Han hevder at kontroll- og straffetiltak allerede står sentralt i dagens rusbehandling.
– Norsk rusbehandling er veldig preget av forbudsregimet. Både i holdninger, i behandlingsformer og i bruken av kontroll og straff. Behandlingssystemet speiler den ruspolitikken som har vært, da hjelper det ikke å si at vi skal gå fra straff til hjelp. Man sluser folk inn i et hjelpesystem basert på holdningene fra forbudsregimet.
En ansatt på et avrusningssted fortalte en bekjent av Tørres at det skal gjøre vondt. Hvorfor skal det være vondt å være på avrusning, spør han, når man har muligheten til å ikke gjøre det vondt?
– Da er det bare mindre sannsynlig at man gjennomfører. Hvor kommer den holdningen fra? Det må være et eller annet moralsk standpunkt. Det skal svi, for du har gjort noe gærent.
MED RUSREFORMEN mener Tørres at man risikerer å gå fra en straff som er konkret – som bøter eller fengsel – en straff som riktignok er kjip, men i det minste enkel å forholde seg til – til mer diffuse former for straff. Som ikke er like lett å forholde seg til. På generelt grunnlag avviser han at straff og behandling er motsetninger. En rusreform fordrer også en behandlingsreform, mener han.
– Mange av behandlingsideologiene er veldig konfronterende. Det er et stort kontrollbehov. De kontrollerer alt fra urinprøver til å innetider og hva du spiser. Hele hverdagen. Og de sanksjonerer og straffer hvis man bryter disse normene.
Noe som skjer ganske ofte. Og det er ikke spesielt rart, mener Tørres. En sånn behandlingssituasjon er en veldig unormal situasjon å være i. Det går ikke an å forvente at alle takler det like godt.
Videre påpeker Tørres at mye av problemet med dagens rusbehandling er holdningene pasientene møtes med. Systemet er lagt opp til at man skal feile. Rusfrihet er målet, og det er opplest og vedtatt at man kommer til å sprekke – gjerne mange ganger – før man endelig «slutter med rus». Problemet er at rusfrihet ofte er en forutsetning for behandling. Blir man tatt med stoffer kastes man ut. Derfor har man iblant mye å tape på å være helt ærlig. Resultatet er, tror Tørres, at man blir veldig mistenksom overfor pasientene hele tiden.
– Det var en gang jeg nettopp hadde flytta inn på en institusjon. Første måneden får man ikke lov til å forlate området. Rett før jeg kom dit hadde jeg fått en sykkel av en venninne, som jeg også fortalte om til de ansatte. Det var en sånn reklamesykkel for Stratos, den finnes ikke anonym. Hvis jeg hadde rappa den hadde den vært veldig lett å finne. Etter én måned henta jeg endelig sykkelen. Jeg parkerte den utenfor, var kjempehappy. Litt senere skulle jeg på rommet mitt for å gå på do, men jeg kom meg ikke inn. Døra var låst. Uten at noen hadde sagt noe til meg.
De ansatte hadde fattet mistanke om at sykkelen var stjålet, så de tok den opp på rommet hans, låste døra og ringte politiet. Så gikk det en stund mens politiet sjekket opp saken. Alt viste seg å være OK. Rommet ble låst opp igjen.
– Jeg fikk ikke en unnskyldning, forklaring eller noe som helst. Bare «det er greit», liksom. Jeg ble så utrolig forbanna. Virkelig. Den holdningen som ligger i bunnen der, at man alltid er mistenkeliggjort, det er snudd helt på hodet fra hvordan det er ellers.
– Og blir du sur blir det brukt mot deg. Da innordner du deg ikke. Da blir du en «vanskelig» pasient.
Da får man kanskje lyst å gå ut og gjøre noe helt annet?
– Klart det. De kontrollerer alle aspekter ved livet ditt. Når frustrasjonen blir så stor er det eneste man kan kontrollere helt selv er om man skal være der eller om man skal dra.
– Hvorfor skal man presses inn i en unormal boble der alt er snudd på hodet? Hva er tanken her? Jeg stiller spørsmålene, jeg. For jeg synes de må stilles. Så får svarene bli som de blir.
LES OGSÅ: – De av oss med rusavhengighet godtar ikke lenger å leve som annenrangs borgere
Hvordan de svarene blir vet ingen ennå, heller ikke Rusreformutvalget selv. Det som er klart er at import og salg fortsatt skal være ulovlig under det nye regimet. Dermed blir en av utvalgets viktigste oppgaver å definere hva som er en brukerdose av de ulike stoffene.
BÅRD DYRDAL JOBBER i politiet, men har engasjert seg i rusdebatten på liberal side. I samarbeid med Paul Larsson har Bård Dyrdal stiftet LEAP Scandinavia, den nordiske grenen av den internasjonale organisasjonen LEAP som består av politifolk, tollere og andre lovforvaltere som arbeider for en ny og evidensbasert ruspolitikk. Dyrdal er den første norske politimannen i aktiv tjeneste som har tatt et aktivt standpunkt mot forbudspolitikken. Han mener at politiet må fratas mange av hjemlene de har i dag.
– Når det gjelder spørsmålet om rusmiddelet skal beslaglegges eller ikke, mener jeg at politiet kun bør ha mulighet til registrere rusmiddelet, og ikke ta det fra personen som kontrolleres. I gitte situasjoner vil det sette en rusbruker i en utsatt situasjon om dagens brukerdose blir fratatt ham/henne. For eksempel kan det føre til at vedkommende blir tvunget til å selge kroppen sin i en situasjon der han/hun er svært sårbar. Å frata en heroinmisbruker i abstinens en «friskmelding», vil være inhumant og det blir feil å pålegge politiet å gjøre dette.
Men det betyr ikke at det alltid er galt at politiet fratar brukere med rusmiddelet.
– For eksempel vil det være svært galt å slippe en mindreårig førstegangsbruker videre med heroindosen i behold.
Dyrdal er blant flere som er bekymret for at rusreformen ikke blir så bra som den kunne ha vært. Spesielt etter at KrF kom i regjering i januar.
– KrF er et parti med stort hjerte for de svakeste, og de hadde et landsstyrevedtak som plasserte dem trygt i en positiv og skadeforebyggende retning. Etter internkampen fremstår de som et langt mer ideologisk og gammelmoralistisk parti. Det skremmer meg, så jeg er langt ifra sikker på at denne kampen er vunnet.
Clik here to view.

Illustrasjon: Ane Barstad Solvang
Han er ikke den eneste som er bekymret for KrF-fingeren på Rusreform-rattet. I forbindelse med utvidelsen av regjeringen skrev Dagbladet innstendige lederartikler om at rusreformen ikke skulle røres. I Minerva skrev Karin Abraham at «rusreformen kan ryke». Mange tenkte det samme: KrF er kjent for å være strenge med rus, kanskje det vil påvirke ruspolitikken om de går i regjering?
Når til og med KrF, avholdsfolkets parti, stiller seg bak den kommende rusreformen, er det ikke rart at mange er skeptiske. Men KrFs Geir-Jørgen Bekkevold som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget avviser at rusreformen er i spill.
– Rusreformen er i ferd med å bli gjennomført. Reformen vil ikke bare gi oss flere muligheter til å hjelpe mennesker som strever med rusavhengighet, men også flere muligheter til å forebygge.
Da KrF gikk inn i regjeringen i januar ble Jeløya-plattform byttet ut med Granavolden-plattform. Samtidig dukket et nytt ord opp i avsnittet om ruspolitikk.
Tidligere het det at «Regjeringen vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og begrensing av skadevirkninger». I Granavolden-plattformen står det: Regjeringen vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet.»
«Alle forstår at det ikke er sunt å bruke rusmidler. Det er farlig.»
– Det betyr ikke at all rusbehandling skal ha mål om rusfrihet, men at de som ønsker hjelp til et rusfritt liv, skal få gode og tilpassede tilbud. Plattformen er også tydelig på at helsehjelp må være tilpasset den enkeltes mål, livssituasjon og behov, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Maria Jahrmann Bjerke fra Høyre.
Men hvorfor er rusfrihet-begrepet så viktig ? Er det bare for å please KrF? Når NATT&DAG spør Bekkevold om rusfrihet viser han til «nyere forskning» og linker til en artikkel som omtaler en kvalitativ studie av hvorfor enkelte rusavhengige klarer å slutte å ruse seg.
LES OGSÅ: Politiet må forstå at det er viktigere å redde liv enn å stoppe cannabisbruk
– Beslutningen om å slutte å ruse seg kom ikke etter én enkelt episode, men som et resultat av langvarig forverring av psykisk og fysisk helse. Kunnskap om behandlingsmuligheter bidro også til å oppnå rusfrihet. Derfor er KrF opptatt av at det skal finnes medikamentfrie alternativer til behandling dersom pasienten ønsker å blir helt rusfri.
NATT&DAG påpeker at rusfrihet og skadereduksjon i manges øyne er selvmotsigelser. Bekkevold mener at spørsmålet er for utydelig formulert. Jan-Erik Tørres synes derimot ikke det er spesielt utydelig.
– Skadereduksjon og rusfrihet er motsetninger. Skadereduksjon innebærer for eksempel metadon, sprøyteutdeling, lavterskeltilbud, røykerom …
I stedet for rusfrihet burde man se på livskvalitet, mener han.
– Mange er cleane, men ikke velfungerende, og motsatt. De som er velfungerende, men ikke rusfrie, blir ikke sett som en suksess i dag. Derfor: kutt ut det rusfrihet-målet. Se heller på livskvalitet. Det første man må gjøre da er å diskutere hva livskvalitet er. Hvordan har du det? Hvordan kan du fungere i hverdagen? Hvordan kan du redusere rusbruken? Det er mye bedre enn et sånt ideologisk mål om å være rusfri.
Til og med SV, som sammen med MDG og Venstre regnes som mest liberale på rus, har ikke helt lagt fra seg snakket om rusfrihet. Sangtarash forteller at litt av poenget med avkriminaliseringsreformen er at en skal ha konkrete tiltak og løsninger og at målet er at mennesker ikke skal bruke rus.
Hvorfor det?
– Som helsepolitiker er jeg opptatt av folks helse. Alle forstår at det ikke er sunt å bruke rusmidler. Det er farlig.
LES OGSÅ: 6 tegn på at din sønn er hasjnarkoman
Rusreformutvalget har ikke falt ned på noe ennå, og når de først gjør det er det ventet politisk kamp i Stortinget. Fortsatt står mye arbeid igjen, for eksempel arrangeres det en konferanse i slutten av mai om barn- og unge i rusreformen. Der deltar Tomren Grip fra Tryggere Ungdom i en paneldebatt. Han ser ikke mange allierte i panelet.
– Eller, det kan jo hende Ungdom mot Narkotika har blitt mer progressive i det siste? Hehe. Ellers har jeg fått et godt inntrykk av Elevorganisasjonen.
De politiske signalene tyder på at de tyngste brukerne får det lettere, uansett utfall av politisk kamp i Stortinget. Hva som skjer med de som bruker ulovlig rus som ikke oppfatter at de har et problem er mer uklart. Lite tyder på at man vil gå helt bort fra straff. Bekkevold i KrF mener det er viktig også i fremtiden å bøtelegge for å skape en preventiv effekt.
– Jeg er spesielt opptatt av at unge som vurderer å prøve rusmidler blir minnet på følgene dette kan få dersom det blir oppdaget.
Simen Tomren Grip i Tryggere Ungdom er ikke beroliget. Heller ikke om man går helt vekk fra straff. De fleste som bruker illegale rusmidler i dag slipper unna med det, sier han.
– Hvis man snakker med politiet om bruk av straff forteller de gjerne at de ikke bruker mye straff, men alternative virkemidler for barn og unge. For det første er det litt rart å kalle obligatoriske urinprøver der manglende oppmøte straffes med bot for noe annet enn straff, og for det andre er det tvilsomt hvilken effekt det har. Er det slik at vi skal «behandle» de som er uheldige å bli tatt med illegale rusmidler med urinprøver, og hvis de sprekker er behandlingen plutselig over og så må man betale bot?
«Man sluser folk inn i et hjelpesystem basert på holdningene fra forbudsregimet.»
Han er også bekymret for at praksisen med førerkortinndragelse som politiet i stor grad praktiserer overfor unge som blir tatt med lettere stoffer, spesielt cannabis, skal fortsette.
– Politiet har rett til inndra førerkort fra de uten såkalt edruelig livsstil. I praksis betyr det de som røyker 2 ganger i måneden eller mer. Det er tvilsomt at det ligger gode sikkerhetsmessige argumenter til grunn. Det ser ut til å være en måte for politiet å avskrekke folk fra å røyke cannabis.
LES OGSÅ: SV vil åpne for rusmiddel-testing: – Tungt rusavhengige kan ikke vente en uke på svar
«Aldri bot for bruk». De historiske ordene ramlet ut av helseminister Bent Høies munn i rusdebatt med Aps Hadia Tajik i 2016. I 2018 skrev han en skrevet en kronikk mot legalisering av cannabis. Men henger ikke dette sammen? Hvordan skal man møte tyngre brukere med forståelse og hjelp hvis man ikke møter lettere brukere som ikke trenger hjelp med bare forståelse?
Bård Dyrdal føler seg ikke sikker på at norsk ruspolitikk er på vei i riktig retning helt enda.
– De gode kreftene er svekket, og pressen er generelt lite opptatt av annet enn konfliktpotensialet i saken. Å portrettere oss som ønsker reformen velkommen som uansvarlige bråkebøtter, selger nok langt mer enn fornuftig samfunnsdebatt. Journalister er som vanlige folk. De fleste ikke orker å bruke tid på å sette seg grundig inn i nye tanker og ideer. De fleste faller tilbake til gamle fordommer og dogmer.
Tørres er også inne på at en rusreform også må innebære at vi endrer måten vi tenker om rus på. Det ligger trolig ennå et stykke frem i tid. Tenkemåter tar lengre tid å forandre enn lovverk.
– Det er et lite skritt i riktig retning at de har erkjent at det trengs en reform. Det er bare synd at det blir et museskritt.
The post Hvordan er formen, rusreformen? appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.