En av Europas viktigste kulturskatter, den ikoniske katedralen Notre-Dame de Paris, har stått midt i et glødende inferno. Flammene slikket bygningen, spiret falt og verden gråt. HELDIGVIS har vi klart å redde relikvier, roseglassene, hovedkonstruksjonen, to tårn og kanskje best av alt: ikke et eneste menneskeliv gikk tapt. Men sjokkbølgene forserte landegrensene, og vi sitter igjen med et transnasjonalt traume, en brannskadd katedral og, som alltid, jakten på narsissistisk beruselse.
For hendelser som dette appellerer til urmennesket i oss, det kaster en kanne bensin på bålet, om du vil. Det gir oss en anledning til å dyrke vår patologiske trang til å plassere oss selv i sentrum av begivenheter. For når en av gotikkens mest betydelige monumenter står i flammer, er det jo tross alt en fremragende anledning til å skryte av at man har vært i Paris?
Eventuelt pult i Paris (kjærlighetens by!), som VGs debattansvarlige.
YEP!
Les også: Fire uker i Paris med Tinder som kompass
En kirke i flammer er også en relativt passende anledning til å debutere i VGs hyttebok (og skryte av at man har vært på fylla i Paris).
En brennende nasjonalskatt bør også kunne utløse en kommentar fra statsministeren.
Heartbraking to see Notre Dame in flames in my favourite city Paris. Hope as much as possible can be saved. #notredame
— Erna Solberg (@erna_solberg) April 15, 2019
Og så i hennes favorittby, da! Makan!
Brann i et historisk byggverk åpner også for å sprenge grenser innen featurejournalistikken. Og det er nettopp det Sigurd Falkenberg Mikkelsen, utenriksjournalist i NRK, har gjort. Anslaget? Et rørende mesterverk:
Mer! Mer! MER!
Vi er hensatt i en tilstand av ytterste beundring.
Les også: Er det en antikapitalistisk revolusjon på gang i Paris? Vi dro for å sjekke
Vi må selvfølgelig heller ikke glemme at en kulturskatt i flammer også er den ypperste anledning til å brunste med litt kulturell kapital, gjennom sitering av store skikkelser som William Wordsworth, Stein Mehren og Thomas Tranströmer.
Når vi ser de tragiske bildene av Notre-Dame i flammer, forstår vi verdien av historie og hukommelse.
«Men are we,
and must grieve when even the Shade
Of that which once was great is pass'd away.»
– W. Wordsworth— Torbjørn Røe Isaksen (@konservativ) April 15, 2019
Brannen i Notre Dame fikk meg til å tenke på dette diktet, av Tomas Tranströmer. pic.twitter.com/tcQTytg3Oz
— Martin Grüner Larsen (@martingruner) April 15, 2019
Fortsett sånn, gutta!
Les også: Michel Houellebecq holder humøret oppe selv om pikken er slapp
Himmelen er full av røyk :P
Today was my first day in Paris and we walked for hours then sat at an idyllic outdoor cafe and ate oysters and then some ash of the Notre Dame rained down on us
— Tom Gara (@tomgara) April 15, 2019
Rørende, Tom!
Sommeren 1994 vandret vi inn i Notre Dame, helt uten kø, og havnet uforvarende midt i en høymesse. Selv for en særs lite religiøs kar som meg, var det en sakral stemning. Glemmer det aldri I kveld gråter mitt ganske så frankofile og europeiske hjerte #NotreDame pic.twitter.com/0B5Q46MSwS
— Krister Hoaas (@KrHoaas) April 15, 2019
Hæ, har du også vært i Paris, Krister?
Oppi alt dette mylderet posisjonering, skryt og søken etter andres aktelse, så er det jo fint at det i alle fall er én som tenker på LØSNINGER:
Bare synd at dette, ifølge franske myndigheter, ville sørget for at HELE katedralen kollapset.
The post Notre-Dame brenner mens vi skryter av at vi har vært i Paris appeared first on NATT&DAG.