«Jeg vil ha sexen tilbake til pornobladene i skogen. Jeg legger en bunke pornoblader ute i skogen, under den store steinen. Se om dere finner dem.»
Tore Renberg, Aftenposten 30.06.15
Bortsett fra Tore Renberg og barna som beklageligvis finner bladene hans i skogen er det svært få nordmenn som leser pornoblader i dag. Siden internett så smått fant veien inn i hjemmet i 1994, har bladsalget sunket til farlig nære nullpunktet.
Internettets utvalg av online web pages tilbyr uendelig med gratis porno uten å kreve noe annet enn at du ser på et par merkelig maskinoversatte pop-ups. 98 prosent av nordmenn har tilgang, og PornHub lastet i fjor opp over fire millioner videoer (rundt 68 år om man ser dem sammenhengende (ikke gjør det)).
Men pornobladene finnes fortsatt. De står i hylla, helt innerst på Narvesen. Du vet de er der, lar ikke blikket hvile mer enn et par sekunder og oppfatter såvidt naken hud over en grotesk grell layout, før du kjøper en panini med ost og skinke, går ut og fortsetter å bekymre deg for hva du gjorde i helgen. Du har kanskje et vagt minne av bladet Kristoffer hadde med på leirskolen i 7. klasse, men hvis du er født etter 1990 er det svært liten sjanse for at du egentlig vet hvordan et pornoblad ser ut inni.
Les også: Har «user experience-designer» Jens i DnB en bullshit-jobb?
Vi hev derfor nedpå tre øl, marsjerte inn på Narvesen med store solbriller og kjøpte de siste numrene av Lek, Aktuell Rapport og Cats for å finne ut hvordan det står til med bransjen forlatt av både Gud og deres tidligere så trofaste målgruppe: yrkessjåfører. Og litt for å finne ut hvordan pupper ser ut.
Pornoens vei til den frie, usensurerte kioskhylleutopien har vært kronglete. NRK-podcasten Hele historien forteller at Leif Hagen, mannen som begynte import av porno til Norge på 70-tallet og grunnla Aktuell Rapport, hadde gjennomgått sensur og beslag av 16 tonn porno (over 100.000 blader) innen 70-tallet var omme. Drakampen mellom magasinene og kioskene fortsatte gjennom den nye lovgivningen i 1985, helt til Porno-Hagens protégé, Stein-Erik Mattsson, da redaktør for Aktuell Rapport, fikk nok. Han slapp utgaven Frie Aktuelle Rapport sommeren 2002 med en effektiv PR-kampanje bestående av kvinner kledd i gjennomsiktig poncho som delte ut magasinet ved bensinstasjoner. Intensjonen var å bli anmeldt.
«Man behøver ikke lenger være en smellvakker 22-årig smellvakker [sic] blondine for å gjøre suksess i pornobransjen. Man har like stor sjanse til å lykkes hvis man er i 40-årsalderen, er overvektig og har innvandrerbakgrunn.»
Rapport 4/2018
SVs Lena Jensen innfridde ønsket etter å ha blitt tilsendt et nummer i posten. Tre år senere ble Mattsson frifunnet av høyesterett, etter en rettssak som blant annet inneholdt visning av pornofilm og demonstrasjoner fra Kvinnegruppa Ottar. I den improviserte sluttalen siterte han halvoppriktig både Jens Bjørneboe og Martin Luther.
Den nå pensjonerte Porno-Hagen etterlot seg et imperium, Nordic Adult Entertainment, som i dag gir ut Cats og Aktuell Rapport. Hovedkonkurrentene er europeiske MP House, som gir ut Lek, Sexstase, Amatør og landets aller første hjemmebryggede pornografiske magasin, Cocktail.
Det er god grunn til å tro at disse bladene i dag produseres av et fåtall mennesker, og at de dessverre ikke svarer på mail fra NATT&DAG. Vi er nødt til å nøye oss med selve produktet.
Cats har to redaksjonelle saker, og later generelt til å bestå av saker produsert Sverige eller Danmark og slurvete oversatt til norsk. Hovedsakelig promo- og screenshots fra filmer du kan kjøpe, noen ganger vedlagt en slags anmeldelse («Samtliga scener avslutas med ansiktssprut!»).
«Dette er en aldrende bestemor fra et eller annet sted i Norge eller ellers i verden.»
Lek 2/2018
Sakene er tendenssaker om spesifikke fantasier. Den ene handler aktuelt nok om cuckolding og den andre om å pule, eller «gjemme pølsa», i biler. Sistnevnte tekst er en god blanding av røverhistorier, fakta om biler og riffing rundt den noe tvilsomme hypotesen om at bildesignets utvikling kan forstås i lys av hvor gode de er å ha sex i. Bobla ble for eksempel angivelig seende ut som den gjør, fordi Adolf Hitler var en «skikkelig pingle som absolutt ikke skjønte seg på kjærlighetens fornøyelser».
«I dag har Mr. English lagt pikken på hylla»
Cats 4/2018
Det som het Aktuell Rapport før heter visstnok nå Gullrapport, eller bare ‘rapport, hvis man går ut ifra den gullfargede logoen. Det er litt vanskelig å avgjøre. Det er uansett «den tenkende mannens sexmagasin», ifølge første sak, en tekst om pornoparodier som tar utgangspunkt i den amerikanske pornobransjens vanskelige økonomiske kår, og fokuserer på Indiana Jones-parodien Carolina Jones.
Neste sak er et intervju med en dansk sexolog, som blir til en guide til kvinners fantasier: Gudinnen, Horen, Lesbisk erotikk, Trekant og gruppesex, Menn i uniform og Å selv bli dominert. Menns fantasier kan visstnok oppsummeres med «kjolen opp og pikken inn, hei og hå, tøm og røm!». Kvinners fantasier handler mer om «stemninger på det mentale planet».
Én av reportasjene skiller seg riktignok ut, om en kåt, polsk-svensk vaskehjelp.
Les også: Resett fyller ett år. Her er de beste «meningene» de har publisert
Det virker faktisk som de har produsert denne selv. 34-åringen ligger på en litt skitten madrass foran en gråhvit kontorvegg. Intervjuet som er gjengitt virker relativt troverdig, med forbehold om visse språklige friheter journalisten antakelig har tatt seg. Det er denne saken de setter øverst på forsiden, til tross for at bildene har merkbar lavere produksjonsverdi enn de andre.
Mens ‘Rapport leverer et hint av den typen teksbasert innhold de var kjent for på 80- og 90-tallet, befinner Lek seg på en helt annen planet.
Lek er total krig.
«I fagsjargongen heter det jo å knulle på «gresk» når man tar seg et nummer i stussen. I gamle Hellas var jo homo-sexen enormt utbredt. Men homser bryr vi oss lite om i dette bladet»
Lek 2/2018
Å lese Lek er som å bli teleportert til en post-apokalyptisk Wam & Vennerød-sequel. Det føles rett og slett ikke riktig at skribentene lever i samme tiår som oss.
«Selvfølgelig går det ikke upåaktet hen at man står her og tar bilder av ei halvnaken jente som skrever for åpen scene. Og palefiskere er det jo nok av som reker strendene rundt, sikkert litt loslitte sambygdinger som kunne trengt seg en dyppert med kuken sin.»
Bladet åpner med en kommentar fra redaktøren. Det stemmer, pornobladet Lek har en lederspalte. Her benytter de blant annet sjansen til å sparke mot fjorårets medieaktuelle overgrepsofre:
«Ikke la hysteriet rundt #metoo ødelegge den erotiske leken mellom mann og kvinne. Det er fortsatt lov å klype damene i rumpa, for eksempel i kassekøa på super’n, og det er fortsatt lov for sjefen å ta den fjongse sekretæren innenfor BH’en.»
Over teksten er det et stort bylinebilde av redaktøren, naken, med en tatovering ved underlivet av ordet rave. Hun heter Leona Lorenzo, en tidligere pornoskuespiller som ifølge nettsiden hennes er «ei jente fra Oslo, i Norge da så klart.» Hun jobbet tidligere som dildotester og samarbeidet med den nå angrende russepornografen Thomas «Rocco» Hansen. Etter en shoot for Vi Menn som istedenfor havnet i Lek begynte hun med porno, og nå er hun sjefredaktør for både Cocktail og Lek.
«Alt som stinker av politisk korrekthet får meg til å ville myrde»
Cats 4/2018
Lederen gir bare en liten forsmak av hvor bananas det som står i bladet kan være. Samfunnskritikken fortsetter:
«Hvorfor er det verre at menn runker så andre ser det enn at vi kvinner dildopuler seg offentlig på buss og trikk? Ikke vet vi, men her er det en kjønnsdiskriminerende ubalanse.»
Les også: Bildeserie: 89 spik spenna gærne tepperussere #NSFW
I tillegg til å være redaktør kan man også spekulere i om hun skriver størsteparten av innholdet selv, avslørt av visse språklige særegenheter. Beskrivelsene av sex er gjort med ord man ikke har hørt siden 90-tallet, og den snirklete, bisarre, nesten Filmavisen-aktige tonen preger hele magasinet.
«Vi swinger, for svingende!»
«To lesber i byen? Ikke så merkelig i våre dager da vi aksepterer alle slags seksuelle legninger.»
Det siste sitatet er fra en reportasje om nummerets «Lek-par», Andor og Aranka. De er «ungarere! Hete i blodet! Etterkommere etter hunerne!». Hvis du ikke synes dette høres ut som noe et ekte menneske ville sagt i virkeligheten er jeg enig med deg. Man trenger ikke faktisk.no for å se at stedsskildringene er litt for knappe, at sitatene kokt opp av en smått genial baby boomer med sans for humor, og at modellene definitivt ikke er et tilfeldig ungarsk par som elsker å ha «heidundrande» sex.
Bladet inneholder en del andre saker i sjangeren «reportasjer som definitivt har funnet sted og ikke bare er et scenario noen har funnet opp rundt en bildeserie de har kjøpt eller ikke kjøpt rettighetene til». Nummerets Lek-pike, hvis sminke, bildekvalitet og beret(!) tyder på at stammer fra tidlig 2000-tall; Bente som hilser fra en typisk amerikansk porno-mansion; Mette og Beate fra mansionen rett ved siden av; Diana og Øyvind som «ser ned på gata der biler og folk haster forbi»; Karin som «liker å bli tatt bilde av» selv om hun åpenbart har tatt bildene i speilet selv; Rosa som går på NAV:
«Og slik kan man ha det i Norge i 2018 når man er så heldig å være uføretrygdet på Nav.
– Nei, det er egentlig ikke så mye som feiler meg. Men når de jo engang ville dytte meg på den trygden, kan jeg jo like gjerne kose meg hjemme og fikle med fitta mi som å sitte på et dumt regnskapskontor og tenke på debet og kredit.»
«Reportasjene» skiller seg heller ikke grafisk fra den andre typen tekst under bildeserie som ikke legger skjul på at innholdet er ren fantasi. Som den med det lesbiske paret fra Soloppgangens land. «Og når vi sier «Soloppgangens land» mener vi selvsagt Japan», for å sitere den ikke rent lite historieglade skribenten hos Lek.
«Dette er fitter med stor F, selv om de sitter på langs som de europeiske og ikke på tvers som de gamle sjøfolkene myteomspant sine asiatiske knull da de kom hjem til Europa for 400 år siden. Og selvsagt er de som asiatiske jenter flest opptatt av bondage, en gammel japansk tradisjon. For oss lutheranere ville dette virket sjokkerende.»
Man kan lure på om reportasjene egentlig er ment å skulle lure noen. Kanskje tekstene bare skal fungere som et ytterligere lag med fantasi, ikledd en kvasi-journalistisk form fordi… Hvorfor ikke? Vi er frosset fast i et 90-tall der erotikk betyr siklete fraser gamle pervoer kunne lirt av seg på nattbussen. I den forvrengte pornovirkeligheten er alt lov.
«Det må være de som har den lengste og grøveste stanga, smiler hun, mens hun dytter tre fingre inn i surklefitta si og gir seg selvpulinga i vold. Deretter vender hun seg om og skrever ut og setter hele bak-skrevet sitt opp i kameralinsa så vi kan beskue hele underholdningsparken i detalj.»
Å vurdere norsk bladporno fra 2018 er som å ankomme et loppemarked søndag kl. 15:30. Det er ikke så mye igjen. Sidene fylles enten av reklame eller uoriginale bildeserier, før de havner på badegulvet i et fengsel eller under senga til en velsignet pensjonist. Magasinene lever kun av smuler fra pornomonopolets bord.
Språket røper nostalgi og fremtidsangst. Søker redaksjonen trygghet i fortiden, når sannheten om at jobbene deres snart kommer til å forsvinne presser seg på? Det virker som den lettbeinte, tøysete, men også ganske brutale skrivemåten har stått bom fast siden 1994. Det hyperaktive og følelsesladde Showgirls-uttrykket er et stønn fra en svunnen, optimistisk tid, da demokratiseringen av verdenssamfunnet marsjerte fremover i takt med en voksende ravekultur. En tid da fantasien om gale nymfer fortsatt levde, og ikke minst, en tid da internett bare var en fjern sci-fi-drøm.
Rent innholdsmessig er det ikke mye det moderne mennesket går glipp av uten pornoblader. De redaksjonelle reportasjene fra felten har blitt færre etter hvert som internett har gjort sitt inntog, og dessuten blitt mindre relevante ettersom det ikke lenger er tabu å skrive om eksplisitt sex i massemedia. Den absurde sjargongen kommer helt sikkert til å leve videre, i et eller annet rart hjørne av internett. Kanskje Kvinneguiden.
Printede silikonpupper og sædrester blant kvister og stein vil vi i alle fall klare oss uten.
Les også: Vi spurte dopdealerne: Hva gjør du om myke rusmidler legaliseres?
The post Pornoblader finnes fortsatt. Hvorfor? appeared first on NATT&DAG.