Derfor må vi nesten dekke det når hun snart gir ut sin første bok, Whit Kind Regrets. Boken er et utvalg av bilder hun har tatt gjennom tre år. Over 3000 av dem har det blitt. Målet var å samle inn 100.000 kroner for å gi ut boken selv, noe som allerede nå, 9 dager før fristen er ute, har gått i oppfyllelse.
Bildeserie: En siste dans på Costume Awards
Men Maria, hvorfor må DU ty til crowdfunding?
– Kanskje jeg er for dårlig til å skrive søknader? Jeg fikk ikke støtte, i alle fall.
Velkommen i klubben! Hvorfor lager du bok nå?
– Jeg har tenkt en del på døden i det siste. Man kan dø når som helst. I så fall har jeg lyst til at noe skal være igjen etter meg. Noe konkret.
Hva annet er du redd for?
– Jeg er redd for at folk skal sammenligne meg med noen andre. Jeg vil være meg selv. Og så er jeg redd for krig, for hvis det blir krig får jeg ikke drevet med det jeg liker å drive med.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Når man blar gjennom bilder av Maria Pasenau på Facebook kan man ane en utvikling: Først var hun en vanlig person, så begynte hun med hatt (som signaliserer gryende kreativitet), og så – cirka i 2015 – ble hun ordentlig rar.
– Det er IKKE sant! Jeg har alltid vært spesiell. Jeg sykla til skolen på enhjulssykkel, liksom. Men man utvikler seg hele tiden. De fleste andre som «er som meg» har også vært gjennom en blogg-og-hatt-periode. Man lærer.
Les også: På neglesalongen i Brugata finner vi sexarbeidere, bestemødre og romfolk
Folk tror du bruker drugs fordi du ser så fucka ut?
– Ja, men jeg er faktisk veldig anti. Hvis du kjøper drugs så støtter du trafficking, vold … Foreldrene mine er tollere.
Er det noe kunst du IKKE kunne drevet med?
– Nei, men det finnes «kunst» som irriterer meg. Gamle ekle menn som tar bilder av nakne jenter for eksempel. Da tenker jeg at jeg kan gjøre det mye bedre, jeg som er jente selv. Håper de tenker litt over hvorfor de gjør det. Menn kan godt ta bilder av jenter, men ikke gjør de til et objekt.
«Destroy the male gaze»?
– Egentlig ikke! Fordi jeg vil ikke si at jeg først og fremst er en jente. Jeg driter i om jeg er gutt eller jente. Jeg er en person.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Pasenau elsker true crime, på grunn av en «skeptisk hjerne». For man kan ikke stole på hvem som helst. Og så er det fascinerende at mennesket er tilbøyelig til både godt og ondt.
– Ja, selvfølgelig. Noen ganger har jeg lyst å knuse hodet til folk, men jeg gjør det ikke.
– Det er det jeg vil få fram med boka: forskjellige følelser. Folk tenker sikkert at «åh, en fotobok», men jeg forteller en historie. Jeg er en forfatter.
En mulig parallell til den tosidigheten – at mennesker er både gode og onde – kommer til uttrykk i Pasenaus forhold til det stygge og det pene. Kategoriene glir liksom over i hverandre, til det ene blir det andre. Stygt blir pent, glede blir sorg.
– Det er sånn det er å være ung. Gode dager og vonde dager.
Når slutter livet å være sånn?
– Aldri.
Whit Kind Regrets Pasenau lanseres 29. september i Malmø og kan forhåndsbestilles allerede nå via Kickstarter.
Les også: Burleskdanser: – Jeg lengta etter å se noen som meg være selvsikre og sexy
The post NATT&DAGs legendariske fotoredaktør Maria Pasenau gir ut sin første bok! appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.