I Oslos siste drittgate er det et oppkomme av butikker som verken er «kule», «trendy» og dermed jævlig. I stedet er alt som før; de som hadde butikk her for tjue, tredve, kanskje til og med førti år siden, har antakelig fortsatt det. De lar seg ikke påvirke av tyranniet som omgir dem, og i stedet kjører de sin egen greie – enten det er postkort med erotiske damer, veldig fargerike kaker eller utstoppede dyr med gassmaske.
Bakgrunn: Oslos siste drittgate
Postkortsamleren, Storgata 36
Tekst og foto: Jan Langhaug
Inneklemt mellom to tre-etasjes mursteinsbygg ligger bruktbutikken Bærre Lækkert. Når man passerer smijernsporten, og trår inn på innsiden kan det se ut til at tiden har stått stille siden det ble bygget på 30-tallet; det er både bygårds-vannpumpe midt på gårdsplassen, svalganger på innsiden og masse, masse gamle ting. Og da spesielt innenfor sjangeren «postkort». Den velkjente maskoten til Diplom-Is, Eskimonika, holder opp en tekstplakat hvor det står: «Is har vi ikke, men 750 000 gamle postkort».
Disse er det Johan Emil Kallevik (72), ildsjel og butikkeier, som har samlet. Kallevik er født og oppvokst i Haugesund, og det var postkort fra hjembyen som dannet grunnlag for hobbyen.
– Jeg begynte vel å samle på postkort da jeg var 30. Det var postkort fra sentrum og havneområdet i Haugesund, og jeg ble fascinert over motivene som viste hvordan det så ut der for 50 og 100 år siden.
Etter å ha tjenestegjort i FN-styrken i Gaza, flyttet Johan til Oslo i 1967. Her kom han i kontakt med byens trykkerimiljø, og begynte å gå i lære for å bli typograf. Han fikk seg etter hvert jobb i den kommunistiske avisen Friheten, hvor han jobbet som typograf fram til midten av 90-tallet. I mellomtiden hadde han vært og samlet postkort fra både London, Paris, Roma, Moskva og St. Petersburg, og han forstod at dette var en hobby han måtte dyrke. Det ble grunnlaget for bruktbutikken med Norges største samling av postkort.
Men det er ikke bare postkort han selv har funnet.
– Jeg legger ut annonser i forskjellige lokalaviser rundt om i landet. Men det blir jo verre og verre å få tak i, for jeg har jo kjøpt så mange etter hvert. Så jeg har jo allerede kjøpt store deler av det som folk ønsker å selge.
Les også: Topp 9 bilder fra Trude Drevlands Instagram
Kakefolket på Zagros, Storgata 34
Foto: Mina B. Ræge
Pentagon Army, Storgata 37
Tekst og foto: Nanna Aanes Wolden
Ved holdeplassen i Brugata ligger en liten sjappe som selger alt fra Ringenes herre-sverd og Harry Potter-tryllestaver, til autentiske menneskelige hodeskaller fra romertiden og utstoppede strutser med sigarettsneiper i nebbet. Det er butikken Pentagon, og det er som et museum for det uoppdagede.
Les også: Uteklubb: – Det er definitivt et tomrom i norsk uteliv
Butikken bærer preg av organisert kaos, og selv uten en ledig flekk i butikken fremstår den allikevel ryddig. Det ryktes i tillegg om en kjeller fylt tilsvarende til randen med objekter som ikke har fått se, og kanskje heller aldri kommer til å se, butikkvinduets lys.
Storgatas 110-åring, Storgata 43
Tekst og foto: Roar Bye Blåsmo-Falnes
På starten av 1900-tallet reiste Ragnvald Adolf Hornaas rundt og solgte instrumenter på gårdene i Sør-Norge. I 1907 åpnet han alene en butikk i Storgata 43. Lokalet var lite og han solgte alt av musikkinstrumenter. I dag, 110 år etter at Ragnvald startet opp Hornaas musikk, ligger butikken fortsatt i de samme lokalene i Brugata. I dag brer butikken seg over to etasjer med en stor og tettpakket avdeling for gitarer og strenginstrumenter i første etasje, og verksted og utstillingsrom for strykeinstrumenter og trekkspill i andre etasje.
The post Butikkene i Oslos siste drittgate appeared first on NATT&DAG.