– Er det virkelig ingen ledige bord her?
Vi befinner oss på Kulturhuset i Oslo, et tre-etasjers utested som på kveldstid fungerer som debattarena, konsertscene og pub, og som er noe beryktet for sitt ekstremt dølle klientell. På dagtid fungerer det som oppbevaringsanstalt for Mac-eiere uten varig tilknytning til arbeidslivet, og de er det mange av – tydeligvis.
Vi går gjennom et uendelig antall rom med liksom-autentiske mursteinsvegger, opp og ned trapper … Det er virkelig ingen ledige bord. Vi ser på hverandre. Fuck it. Vi går ned i første og setter oss ved baren, selv om de høye barkrakkene ikke er spesielt gode å sitte i.
En som sitter godt i det, derimot, er Abdulhakim Hassane, også kjent som Hkeem. I 2017 ga han ut låten «Fyfaen» sammen med kompisen Temur. Bare litt over ett år senere har han vunnet Spellemann for årets beste låt, vært nominert til P3 Gull og ikke minst blitt streamet over 50 millioner ganger – bare på Spotify.
Er det digg å være Hkeem om dagen?
– Mer stressende enn man tror! Jeg er mye i studio, spiller mange konserter. Det er litt her og der. Men det er positivt. Jeg får gjøre noe jeg liker, jeg får utfordre meg selv. Men – teknisk sett jobber jeg hele tiden. Til og med på fridager, for da må jeg fortsatt svare på mails, snakke med deg…
Helt forjævlig kan det ikke være. Da vi noen minutter tidligere kom inn i lokalet ble vi øyeblikkelig vinket bort til et bord av to afrikanske menn, den ene med lange dreads, begge med caps. Vi utveksler handshakes.
– Big up, man! Big up, my man, Hkeem! We’re proud of you! Salute.
Se også: Pasha: – Fuck deg, lag bedre musikk
Er det ikke digg å få så mye skryt?
– Jeg begynner å bli vant til det, men jeg synes fortsatt det er veldig digg. Men mora mi har oppdratt meg godt, så jeg holder føttene på jorda.
Det virker ikke som han har mistet bakkekontakten helt enda. Abdulhakim bor fortsatt hjemme på Stovner sammen med moren og tre søsken. Moren er fra Ghana, mens faren er fra Niger («det er rett ved Nigeria»). Hkeem er fra Stovner.
– Alle på Stovner blir inspirert av hverandre. Hadde jeg ikke vokst opp på Stovner hadde jeg laget musikk på en helt annen måte. Det har påvirket hvilke melodier jeg lager, hvilke ord jeg velger… alt!
Hva annet inspirerer deg?
– For tiden hører jeg mye på britisk musikk, grime, afroswing… Lotto Boyzz, for eksempel!
Afroswing, afrobashment, afro-trap – i 2018 har kjært barn mange afro-baserte navn. De siste årene har afrikansk musikk virkelig blitt in. Det blåser det en afrikansk fønvind over den hiphopdominerte populærmusikken. Spesielt nigeriansk musikk har tatt av med artister som WizKid, Mr. Eazi, Davido og Tekno i spissen. Til og med etnisk norske rappere har begynt å lage musikk med et afro-inspirert lydbilde.
– Det synes jeg er veldig bra! Det er fett.
Du synes ikke det er litt rart?
– Nei, eller… Hehe, nei egentlig ikke.
Hehe!
– Det er veldig bra for kulturen. Jeg liker å se hvordan kulturen forandrer seg. Det var ikke sånn for bare to år siden, folk er mer åpne nå. Rappere synger, det er ikke så mange regler lenger. Det er bare positivt at ulike kulturer påvirker musikken. Nå begynner latinsk musikk å komme inn i den viben også. Nå trenger man ikke å skjønne språket lenger, man trenger bare å skjønne viben. Det er bare positivt.
Hva slags musikk jobber du med om dagen?
– Det er mye forskjellig, ass. Jeg er åpen for alle sjangre. Jeg tar det som det kommer, jeg ser an viben, jeg ser an hva jeg vil gjøre. Det er spennende.
Forresten: Som research til denne saken har jeg hørt på «Fy faen» kanskje fem ganger. Bra sang!
– Haha! Det har jeg hørt før, faktisk.
Føler du at du må jobbe for å komme ut av «Fy faen»-skyggen?
– Nei, egentlig ikke. Jeg føler jeg har kommet med flere låter som har gjort det bra nå. Men ja, «Fy faen» var en MEGA-hit. Den er TIDENES «bla-bla-bla-bla», ikke sant? Men jeg føler ikke at jeg trenger å bevise ting lenger. Jeg vet hvor nivået mitt er, jeg vet at jeg leverer bra musikk. Det er sånn jeg har bygget fanbase. Karrieren min starta ikke med «Fy faen», den starta etter det. Det er da jeg måtte bygge fanbase, det er da jeg måtte begynne å bevise ting. Nå har jeg kommet til det punktet der jeg er «artisten Hkeem». Men selvfølgelig er det noen som ikke er så fan som fortsatt kaller meg «han Fy faen-karen».
«Fy faen» var jo ganske stor før den ble spilt i Skam…
– Haha, du er en av få som har fått med deg det!
Men Skam ga den et stor boost…
– Ja, den fikk en liten boost etter det, ja.
P3 har fått en del kritikk for å ha for stor definisjonsmakt på norsk popmusikk. Er det for vanskelig å slå gjennom som artist i Norge uten NRKs anerkjennelse?
– God musikk snakker for seg selv. Om du leverer god musikk hele veien så kommer du til å slå gjennom uansett. Det er ikke andre som styrer om du skal blowe opp eller ikke.
Hvorfor har du blitt en stor artist mens Temur har forsvunnet?
– Jeg vil ikke si at han har forsvunnet. Han er en av de mest talentfulle artistene vi har i Norge. Men han har tatt seg tid til å jobbe med musikk. Nå venter han bare på den dagen han kommer til å sprenge. Du hørte det her først: Temur kommer til å sprenge. Vi skal garantert jobbe mer sammen i fremtiden.
På barneskolen var Hkeem den tullete og rampete gutten som alltid pratet litt for høyt uten å skjønne det selv. På ungdomsskolen havnet han litt utenfor. Sluttet å bli invitert med på ting. Han ble usikker på hvem han var, hva han ville og hvem han ville henge med.
I tiende klasse endret alt seg. Abdulhakim begynte å spille basket og møtte bestekompisen. Endelig begynte han å få mer selvtillit igjen.
– Når du blir god i en sport begynner folk å respektere deg, av en eller annen grunn.
Det kan kan kanskje virke som at Hkeem er preget av en grunnleggende rastløshet. At han alltid vil videre. Oppover. I løpet av videregående byttet han skole tre ganger.
– Jeg er ikke rastløs egentlig, bare når det kommer til skole og sånt. Når det kommer til musikken tar jeg meg god tid og er nøye. Men jeg har lyst til å sjekke ut mange sjangre, da.
Hkeem har alltid forsøkt å være et positivt forbilde, og han har engasjert seg i kampen mot rasisme. Den siste singelen hans «Ghettoparasittt» åpner med stemmen til tidligere innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Senere rapper han: «Føler meg fortsatt som en fugl fanget i et bur / Erik og Kriss kom seg ut, når er det min tur?», men han påstår at han ikke sikter til en viss legendarisk bærumsduo.
– Nei, nei, nei! De navnene valgte jeg bare fordi det er to typiske norske navn. Men jeg setter pris på alle som lager bra musikk. Erik og Kriss lager bra musikk, så jeg setter pris på dem.
Hva prøver du å si med låta?
– Noen mennesker ser på oss med minoritetsbakgrunn som parasitter. Enten vi er taxisjåfører, leger eller rappere. Jeg prøver å få dem til å få et nytt syn på oss. Få dem til å se at vi er som dem. Vi snakker samme språk, har samme kultur. Jeg laga låta for å fjerne fordommer.
– Jeg vil ikke angripe noen. Men noen politikere bør kanskje ikke alltid si det de tenker på. Det kan bli et helvete for folk. Jeg vil ikke angripe Listhaug, men sånne som henne bør vite at det hun sier faktisk sårer.
Har du blitt såret?
– Jeg vet ikke om jeg har blitt såret. Jeg er født i Norge og føler meg hjemme her. Men jeg har blitt såret på andres vegne.
Hvordan kan verden bli et bedre sted?
– Ved at man sier fine ting til hverandre, motiverer hverandre og gir positiv energi.
Er du redd for å bli for politisk korrekt, for døll?
– Husker du den hendelsen på McDonalds, der to gutter ble ransaket og fotografert av politiet inne på McDonalds bare fordi de var brune? Det var bestekompisene mine. Så nei.
I fjor spilte Hkeem på Camp Total under Slottsfjell. I år er han booket til selve festivalen. Det kommer til å bli veldig hyggelig, skal vi tro ham selv.
– Slottsfjell i fjor var helt fullt og veldig bra stemning! Jeg gleder meg skikkelig til å spille i Tønsberg igjen, det er bare positive vibes og positive mennesker.
Hvordan er publikum på konsertene dine?
– De er ganske ville, ass. Det spørs hvor man drar, men i det siste har det vært veldig bra. Uansett om det er Oslo eller Mo i Rana. Jeg merker at jeg har begynt å få en fanbase. Publikum kan ikke bare «Fy faen», liksom.
Hva er målet ditt som artist?
– Å bygge en veldig lojal fanbase. Det skal jeg gjøre ved å levere god musikk som mennesker kan kjenne seg igjen i.
Tenker du utlandet?
– De som vet de vet – de som ikke vet få’kke vite enda.
Engelsk?
– Det jeg kan si er: Jeg er fortsatt ung…
Forresten, siden du virker som en som har funnet ut av «det»: Hva er meningen med livet, sånn eeeegentlig?
– Meningen med livet er å jobbe med det man vil drive med, ta vare på familien, være tro mot seg selv – og spise halalpepperoni-pizza.
The post Hkeem: – Karrieren min starta ikke med «Fy Faen», den starta etter appeared first on NATT&DAG.