Quantcast
Viewing all articles
Browse latest Browse all 4879

– Jeg digger den der syden-estetikken

— Kunsten i dag er ikke for lite utfordrende. Den er for utfordrende. Eller, samtidig er det så mange regler — de burde man ikke forholde seg til. Gah. Kunst er begge deler, ass. Kunst er jævlig.

Da NATT&DAG snakket Mathias «Ma$arati» Nordby i januar lå han vinterdeprimert på sofaen og smurte inn leppene med pomade og uttalte at kunst er en jævlig ting. Ikke en oppsiktsvekkende påstand i seg selv. Vel og merke om den kom fra en vanlig, middelaldrende mann med Liverpool-supporter-ølmage, god uttelling på Fantasy Premier League, og kun middels forståelse for sin kones følelsesliv. Noe mer oppsiktsvekkende er det at den kommer fra en som faktisk livnærer seg av å drive med kunst.

– Det er bare sånn livet er. Det kommer dager som det her. Da må man kose seg med det man har. Jeg har et varmeteppe som er jævlig digg, for eksempel.

På videregående bodde Nordby tre år på Trysil, hvor han kjørte snowboard «hver dag, nesten». Så flyttet han hjem til Hamar, tok opp fag i to år — eller drev dank, alt etter som hvem som spør. Skader førte til at han måtte gi seg med snowboard. Heldigvis er det som Nietzsche sa: Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. I alle fall mentalt – og trolig også som Instagram-kunstner.​

Noe måtte gjøres. Nordby flyttet inn til Oslo, fikk seg rosa hår og grillz og begynte på Einar Granum Kunstfagskole.

– Førsteåret var veldig nice. Da lærte vi liksom om alle typene kunst. Tegning, maling, tredimensjonal kunst …​

Kunne du noe om kunst fra før?

– Vet ikke helt, egentlig! Jeg føler at kunst er litt sånn … Du kan lære ting også. Men da lærer du liksom fasiten, da, eller hvordan ting skulle ha vært. Hvordan ting liksom blir «best». Men du kan ikke lære bort … den «ekte kunsten» som kommer fra deg.

LES OGSÅ: Morgenbladets etiker, estetiker og… hysteriker?

Er det litt shots fired til alle de KHiO-utdannede kunstnerne?

– Kanskje det! Neida, jeg vet ikke om jeg skal uttale meg om det, jeg har egentlig ikke peiling på kunst. Jeg skal ikke si noen ting.

Det estetiske uttrykket ditt er fargesprakende, gjerne litt tegneserieaktig. Du bruker gjenkjennelige figurer som for eksempel Mikke Mus, Bart Simpson og sånt (…)

– Alt bare skjer automatisk, ass. Jeg sitter ikke å tenker «nå skal jeg lage den og den tingen».​

Lager du kunst for folk som ikke egentlig bryr seg om – eller kan noe om – kunst?

– Ja, det også! Men egentlig lager jeg bare kunst for min egen del. For å ha noe å henge på veggene mine. Jeg lager ikke for at Kong Haakon (sic!) skal ha noe å pynte huset sitt med liksom.​

Hvem inspirerer deg?

– Den kuleste gutten på barneskolen het Jørgen Hanekam. Han var punker og hadde grønn hanekam med trelim og var den eneste som så litt annerledes ut på Hamar.

Er det du som inspirerer Unge Ferrari eller er det han som inspirer deg?

– Hmm, begge veier tenker jeg. Litt her og der. Unge Ferrari er god kompis av meg. Han hadde en liten Honda Civic som vi cruisa mye rundt i og hørte på tunes. Fin tid.

LES OGSÅ: Smil & Gift møter Jan Bøhler

Haha! Forresten, hva gjør Jørgen Hanekam nå?

– Jeg vet ikke ass, men det var en story back in the day om at han møtte opp på hockeyskolen med ninjastjerner og gassmasker. Han skulle liksom ta hockeygutta, da.​

Fin fyr!

– Absolutt.

Tente han Ma$arati-flammen?

– Jeg tror faktisk det!

Apropos flammer. Nordby er tilsynelatende obsessed med dem. Nettsiden der han selger ting han har laget (i skrivende stund fylt opp med hele to produkter: Et par custom Caterpillar-sko i størrelse 42 og en hettegenser) domineres av flammer. ​​

– Flammer er det kuleste jeg vet om. Jeg digger den der Syden-estetikken. Overfylte boder med billig juggel. Fake DC-shit og sånn.

Også platecoveret han nylig designet for den amerikanske rapperen Keith Jenkins’  EP Keith World 2 har flammer. De befinner seg på panseret til sportsbilen Keith Jenkins sitter i mens han kjører gjennom Ma$aratis naivistiske skildring av …eh… en deilig dag i en rappers liv, eller noe sånt.

– Han ville ha litt sånn Gucci Mane med «Droptopwop»-stil. Så da gjorde jeg det.​

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hvordan kom du og Keith i kontakt?

– Internett, ass. Jeg har hatt han på Instagram jævlig lenge, og så har vi noen felles følgere og sånn. Jeg har spamma han litt. I fjor var jeg i LA et par ganger og da ringte han meg på facetime og bare «U gon pull up or what?». Sånn ble vi venner. Han er kunstner sjøl, så vi malte litt bilder sammen og bare hang ut.

Keith Jenkins var tidligere kjent som «FKA Stunnaman», et av fire medlemmer av Lil Bs gruppe The Pack. ​​Midt på 2000-tallet banet rapgruppa fra universitets-byen Berkeley veien for dagens lekne, melodiøse og «rare» mainstream-hiphop, med sin eksentriske miks av den lokale Bay Area-baserte hyphy-musikken og den minst like lokalt forankrede hippie-kulturen, som har lange røtter i Berkeley.

LES OGSÅ: ENDELIG: 39 (!) Lil B-mixtapes lagt ut på strømmetjenestene

Snakka dere om Lil B?

– Ja det er jo sånn jeg vet hvem Keith Jenkins er, egentlig.​

Hadde han noen bra stories?

– Ikke egentlig, haha, men han hadde noen rå stories om seg selv. For eksempel var det en episode der vi hadde vært og sett han spille på en butikk i downtown LA og så skulle jeg, Marius Eie og han stikke videre til en bodega for å kjøpe noen Backwoods (blunt wraps, journ. anm). Vi tenkte å ta noen bilder så vi stilte oss opp og bare gang-gang! Men så var det ikke lov til å ta bilder inni butikken, så eieren kom og var sur. Da klikka Keith helt og bare «No pictures, what!? We ain’t supportin’ this store!», og så tømte han en pakke donuts på bakken og bare «Fuck this!». På vei ut kasta han masse godteri rundt seg.

– Han er en syk fyr.​

Skjedde det noe annet fett i LA?

– Jeg møtte Master P!​

What!

– Jeg hadde laga noen custom t-shirts for Dbruze (alias Darian Bruze), en fyr som har laga merch for Future og sånn, så jeg skulle egentlig bare møte han … Og så var vi plutselig inne på en pop up store i anledning No Limit Records sitt 25-årsjubileum, og der var Master P. Han bare sto der – svær fyr med en gigantisk tanks på brystet. Han serverte kake. Det var rått!​

Nordby har tilsynelatende nesten en egen evne til å hooke opp med folk og bli godt likt. Det har ført til at han har laget plagg på bestilling for blant andre Metro Boomin, Post Malone, Kyle og Yung Lean.

LES OGSÅ: Det norske Sadboys-miljøet: – Bøttehatten er vår hijab

– Det er internett, vøtt. Connecting people, tok over for Nokia! Yung Lean har jeg møtt hver gang han har vært her. Jeg har laga klær til Yung Lean, Bladee, Yung Sherman og alle de gutta der. Til Post Malone laga jeg en sånn custom Bone Thugs-skjorte som han digga. Jeg laga også en custom Kurt Cobain-trøye til han som han brukte da han spilte live og sånn. Det var fett.

Blir det penger av det?

– Mye av det er gratis, for å få litt exposure. Det er ikke alltid penger er det viktigste. Jeg gjør ting fordi jeg synes det er fett. Men jeg klarer å leve av kunsten nå. Så det går bra! Xavier Wulf kjøpte et bilde av meg da jeg var der borte i fjor. Nå har han Skepta på remixen sin!

Det er ikke bare i LA Ma$arati har møtt folk, festet og laget kaos. Også en ellers rolig by i Vestfold har fått kjenne hvordan det er å ha 1 stk. eksentrisk hamarsing med venner på besøk. Under Slottsfjell-festivalen i fjor var det mye rart som skjedde rundt gjengens båt som lå ankra opp ved brygga i Tønsberg.

– Det var jævlig gøy! Knall sol, bølger, båt … Det var perfekt!​

En av kveldene ble gjengen til Ma$arati (som stort sett har grillz, pastellfarget hår og kallenavn basert på sportsbiler) kjent med gjengen til NATT&DAG (cirka samme), som hadde kommet for å dokumentere festivallivet. I de sene nattetimer gikk vår festivalkorrespondent Lars Berrum ombord i en båt, men det er det siste gonzojournalisten husker.   

Dagen etter satt N&Ds utsendte over frokost på Macern og prøvde å løse nattens mysterier og Berrums angst med sine analytiske journalistevner. I det forvirringen og desperasjonen var på sitt dypeste hørte de plutselig en gjeng som ropte «skrrt-skrrrt!». Gullbefengte glis i tatoverte ansikter leverte en lang rekke uforståelige ad-libs – én lagde bare måkelyder (kan ha vært en måke) – og midt oppi det hele sa noen noe i nærheten av «takk for i går». Det var Ma$arati og crewet hans. De adlibbet direkte til Lars Berrum. Og som om angsten ikke allerede var total, avsluttet de med å peke på ham, glise bredere og gyldnere enn noen gang og si: «FUCK da police!» før de forsvant inn i Tønsberg-dagen.

LES OGSÅ: ​– Jeg er redd for å komme til punktet hvor man tegner for andre enn seg selv

Hva skjedde egentlig?

– Hahah! Jeg har ikke peiling på hva som egentlig skjedde, men jeg husker det øyeblikket, ass! Jeg kjenner ikke Lars Berrum, men tror mange av de jeg var med kjente han. Men du, det var mye kaos der, ass. Jeg vet ikke om han var med den kvelden. Men hvem vet!​

Det var noe med en båt?

– Egentlig dro jeg til Tønsberg for å gjøre en malerjobb, men så fikk jeg beskjed om å møte opp på brygga. Der var det en båt, som en kompis-av-en-kompis fra Spania hadde med. Der ble det litt kaos. Det var mye pappagutter i fine båter der. Det ble litt bråk.

– Sent en natt satt vi oppe og røyka og da kom nabogutta og skulle «smake» litt, og vi bare «Nei, det skal dere ikke», og så ba vi de forlate båten. Det ville de såklart ikke. Så da løfta en kompis av meg, Alexander (kjent som Lexus Skrrt) opp han ene pappagutten fra båten og plasserte han på kaia. Da dro pappagutten bokseren av og sparka Alexander i brystet.​

Hahaha! What the hell!

– Ting skjedde, men det var veldig hyggelig, da! Gode minner, sommer og sol!​

Gode minner! Hva annet får deg til å smile?

– Akkurat nå fikk du meg til å smile! Generelt får sol meg til å smile. Og lettsvelgelig mat. Og Haribo-godteri.​

Hva slags musikk hører du på for tiden?

– Vent, la meg sjekke ut Soundclouden min. Lil Gnar! Lil Skies! Og Lil House Phone – han er fet! Og så er det mye Trippie Redd. Kanskje litt FOR mye faktisk…​

Det er «Lil’»-rappere det går i?

– Ja det er mye tull, ass. Og MYE Rich The Kid! «Plug Walk»! Bone Thugs-n-Harmony forever!

LES OGSÅ: Joddski dro til USA for å skrive om hvordan hiphopen kom til Norge.​

Hva er det døveste du vet?

– Det er så mye som er døvt. Kanskje de som kaster plast i havet.

Hva trenger vi mer av?

– Farger!

Hva trenger vi mindre av?

– Gråvær og grus!

Hva med kunst, da, trenger vi mer av det?

– Jeg tror det, men jeg tror det blir veldig mye kunst fremover.​

Ja, når det er umulig å få seg en vanlig jobb så må man bare bli kunster, da.

– Ja, tydeligvis. Det er det jeg prøver på. Få tak i litt penger til husleie og sånn.​

Ellers, da? Lyst å gi en shout out eller noe?

  Ellers er det helt topp, ass! Helt topp. Nå skal jeg pussa tenna og dra på møte. Shout out til alle de som ikke er her, som skulle vært her.

Hvem er det?

– De som vet de vet.

The post – Jeg digger den der syden-estetikken appeared first on NATT&DAG.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Viewing all articles
Browse latest Browse all 4879