Clik here to view.
Interdimensjonell satire på steroid.
Guillermo del Toro – regissør av t.d. Djevelens Ryggrad, Hellboy og Pans Labyrint, og i tilleggmed-manusforfattar av Hobbiten – sin nyaste spelefilm tek form av ein pastisj over monsterfilmen, og utgjer ei storslege audiovisuell berg-og-dalbane iblanda eit islett menneskeleg drama – og dramatisk blir det.
Det er tale om ein interdimensjonell portal, eit ope sår på Stillehavets botn som det med stadig kortare mellomrom sprett gigantiske monstrum av aukande storleik ut ifrå. Tilsvarande store maskiner utstyrt med våpen og kjennskap til kampsport har blitt utvikla av eit samla menneskeleg verdssamfunn – i sitt bilete – og lyt kontrollerast av to mentalt synkroniserte pilotar i kampen mot den vandrande apokalypsen. Kjenslevare tema, store så vel som små, blandar seg inn.
Slik ei sci-fi-soge gjerne gjer, trekk Pacific Rimvekslar på det som gjeng føre seg i vår tid, og projiserer sine prognoser inn i eit framtidig, spekulativt scenario. Filmen er dedikert til “monster-meistrane” Ray Harryhausen og Ishirō Honda, og på same måte som Ishirōs Gojira (1954) – den originale Godzilla– er skodespelet utprega, og kledeleg, teatralsk, men der den destruktive øgla har oppstått som mutasjon etter atomprøvesprengingar, og åtaka på Tokyo bringer tankane til bombinga av Hiroshima og Nagasaki, gjev soga i Pacific Rim gjenklang i vår tid med sine sleivspark til klimaendring: Monstruma ser endelig sitt snitt til å overta Jordi av di menneskeheita har “terraforma” planeten slik at atmosfæren passar monsterrasen sine respiratoriske behov. Dei treng nemleg høg konsentrasjon av karbondioksid til andedråtten, skal du vite. Åtaka – her får både San Francisco, Sidney og Hong Kong gjennomgå – blir i så måte analoge til dei katastrofane endringane i klima fører til, med dei stormar og flodbølgjer som finn stad til stadigheit på forskjellige stader. Ja, og sidan dei menneskeskapte mecha-monsruma står for sin del av øydelegginga: Krig og fred og sånn.
Andre filmskaparar som mottek takk i den rullande teksten – alle passande referansar – er David “Fluen” Cronenberg, James “Terminator” Cameron og Hideaki “Neon Genesis Evangelion” Anno; Pacific Rim er mogelegvis det til no nærmaste approksimasjonen til japansk teiknefilm-acion med store robotar verda har sett i spelefilm-form. Legg til ein knivsodd 80-tals-kroppskomedie á la Min Mikropartner, alle dei sjangerklisjear og stereotypiske karaktertrekk hjartet kan attrå, og vi har med ein ny Starship Troopers å gjere – satire på steroid.
Rasmus Hungnes
Premiere 2. august
Clik here to view.
