Romsås-rektor Jarle Dukic Sandven varsler om unge gjengmedlemmer som begår alvorlige voldshandlinger, terroriserer nærområdet og tvinger barn til å selge hasj på ungdomsskolen. Salget foregår også i oppganger og boligstrøk, pakker droppes, biler henter og leverer, folk trues og mishandles. Tiltakene som settes i verk er flombelysning, vektere i nabolagene og økt innsats fra lokalt politi.
Som det fremkom i Dagbladet nylig, er fenomenet ikke lokalt, det er landsdekkende og i vekst. Det er ikke slik at cannabissalg og voldelige kriminelle ungdommer kun finnes på Romsås eller i de 5-7 bydelene der politiet har identifisert slike problemer. Ulovlige rusmidler selges av unge i alle bydeler, trolig i alle kommuner. Men det kan være synligere i enkelte områder, av sosioøkonomiske årsaker.
Å stemple en gruppe ungdommer eller en bydel som problematisk kan imidlertid raskt bli en selvoppfyllende profeti, fordi det skaper stigma.
Mer politi og økt lokal innsats vil herde gjengene, som da må sette seg enda mer i respekt for å hindre tysting til politiet. Å fokusere på en flik av virkeligheten på et begrenset område er uheldig når fenomenet er nasjonalt og krever grunnleggende sosiale og regulative tiltak.
Når man hører om tilstanden i harde ungdomsmiljøer, er det fristende å minne om det såkalte Stanford-eksperimentet på 1970-tallet. Der ble tjuefire friske og oppegående unge menn delt i to grupper. Halvparten skulle være fangevoktere og halvparten fanger. Vokterne ble utstyrt med uniformer og køller, mens fangene ble kledd i fangedrakter.
LES OGSÅ: Rapport fra frontlinjen av Anders Anundsens krig mot cannabis
Fangevokterne hadde fått beskjed om å ikke bruke vold. Likevel begynte de snart å tvinge de innsatte til armhevinger og avkledning, nekte toalettbesøk samt fjerne madrasser på cellene. Så ble volden ansett som uunngåelig, eksperimentet som skulle vart i to uker ble avbrutt etter seks dager grunnet økende sadistisk adferd.
Eksperimentet viste at vanlige mennesker kan få seg til å begå forferdelige handlinger under gitte omstendigheter. Det kommer mer an på omgivelsene enn vi tror; hvem som blir ens autoriteter og hvilket press man er under.
Også Miligrams studie på 1960-tallet, der en gruppe ble kommandert til å gi elektrosjokk til en annen, ga mye av den samme lærdommen: Forsøkspersonene trodde de ga støt med dødelig styrke, likevel gjorde de som de fikk beskjed om.
Vi mener tilstandene rektor Sandven advarer mot, handler mest om at unge kommer inn i et illegalt marked med miljøer som dyrker fram voldelig, grenseløs atferd.
Dette er gjenger som prøver å få monopol over cannabismarkedet. Det illegale cannabismarkedet består av stadig sterkere hierarkiske maktstrukturer. Unge kommer i kontakt med markedet for cannabistilgang og tilhørighet, de dras inn i salg over muligheten til å finansiere eget forbruk og stiger raskt i gradene. Det er på høy tid å vurdere statlig regulering for å ta kontroll over markedet.
Les også: – Vårt behov for rus er like naturlig som det er problematisk
Det oppsto også store problemer med vold og gatesalg under alkoholforbudet på 1920-tallet, særlig i USA hvor Al Capone slo seg opp på å dekke etterspørselen etter alkohol. I stadig flere land tar man nå cannabismarkedet ut av hendene på kriminelle.
Uruguay har til nå hatt syv måneder med statlig regulert salg av cannabis, allerede har tretti prosent av de med høyest forbruk gått over til det legale markedet. I Colorado handles mer enn 70 prosent av cannabisen i lovlige markeder med aldersgrenser.
Et regjeringsoppnevnt utvalg ble nylig nedsatt for å utarbeide en modell for å møte bruk og besittelse av stoffer med tilbud om helsehjelp i stedet for straff. Vi oppfordrer regjeringen til å revurdere mandatet innen utvalgsarbeidet går i gang.
Utvalget bør også utrede muligheten for en modell for bekjempelse av uregulerte og voldelige markeder.
The post Lei voldelige ungdomsgjenger? Legaliser, og fjern markedsgrunnlaget appeared first on NATT&DAG.