I kategorien obskure litterære sjangrar finn vi dei kunstneriske manifestene. Dette er ein type tekst med både strenge og ikkje-eksisterande krav til form og innhald. Ingen kan arrestere deg for å ha skrive eit dårleg manifest eller for å ha valt feil utforming eller uttrykk. Ein kan bli slakta av kritikarane for å ha skrive ein dårleg roman eller eit dårleg dikt, men skriv ein eit manifest kan ein dyrke anarki og narsissisme utan å bli stilt ansvarleg. For ein fest det må ha vore å vere surrealist på 1920-talet!
Desse tekstane oppstod blant avantgarde-kunstnarane i modernismen og prega litteratur, teater, musikk, arkitektur, biletkunst, idéhistorie og til og med klesmote. Målet var å fronte sin ideologi og fremje sitt syn ved å gjere greie for kva prinsipp og intensjoner som ligg til grunn for prosjektet. Målet var å påvirke utviklinga i ei viss retning.
Straight out of Voss Gymnas byrja eg på estetiske fag på Blindern. Eg er ein av dei svært få som har teke emnet TEA1200 Teaterteori og manifester. Eg er truleg den einaste som frivillig har tatt faget ein gong til i Bergen trass i middels interesse og slette karakterar den første gongen. Ein dag sat eg på Majorstuen T på veg til Blindern med Det dobbelte teater av Antonin Artaud i hendene. Den ultimate identitetsmarkøren. Vi som kjenner manifestet til Artaud. Dei relativt få og innvigde.
Den dag i dag kjenner eg framleis ikkje manifestet til Artaud. Eg er ikkje ein gong i nærleiken av å forstå kva han eigentleg ville med teateret. Men eg forstod alt då at han var genial, og det var eigentleg nok til å få meg til å kjenne meg som verdas kulaste, smartaste og mest velorienterte førsteårsstudent. Dette var mitt første klønete møte med eit kunstnerisk manifest.
Les også: «Gratulerer» – Else Kåss Furuseth er best på teater
Sidan 70-talet har det å skrive kunstneriske manifester blitt mindre vanleg. Kvifor slutta kunstnarane å skrive slik? Dette er eit av dei sentrale spørsmåla som dannar utgangspunkt for Manifest United, Verk Produksjoners nye forestilling. Det er ikkje sikkert vi får svaret, men vi kjem kanskje tettare på historia og dermed også på vår samtid og noverande praksis. Verk Produksjoner vart stifta i 1998 av Saila Hyttinen (kunstnerisk leiar og skodespelar), Fredrik Hannestad (regissør og kunstnerisk leiar) og Anders Mossling (Skodespelar og kunstnerisk leiar). Dei har tre Heddaprisar for beste forestilling og står bak suksessproduksjonar som Det eviga leendet (2010), Build me a mountain (2011) og Stalker (2013). Eg tok ein prat med regissør Fredrik Hannestad om ulike kunstneriske manifester.
Kva er det som gjer at de vel å ta fatt på dette akkurat no?
– Jeg prøver å finne ut av hva, hvor og hvorfor jeg holder på med teater, og manifestene gir meg inspirasjon og mot til å fortsette. Dessuten gir de meg innblikk i kunststrømninger som jeg ubevisst har blitt inspirert av. Kunstmanifester er en manifestasjon og et forsvar for en type kunstsyn. Det er klargjørende, men også begrensende. Tanken var at kanskje noen av manifestene skrevet for 100 år siden kunne si noe nytt til oss i dag.
Har det utpeika seg eit favorittmanifest? Og er det nokre som er meir kokko enn andre?
– Favoritten er nok Stanley Brouwns A short manifesto fra 1964:
NÅR VITENSKAP OG KUNST ER FULLSTENDIG SAMMENSMELTET TIL NOE NYTT
NÅR MENNESKENE VIL HA MISTET EVNEN TIL Å HUSKE, OG DERMED IKKE HAR NOEN FORTID, KUN FREMTID.
NÅR DE ER NØDT TIL Å OPPDAGE ALT
HVERT ØYEBLIKK PÅ NYTT OG PÅ NYTT
NÅR DE HAR MISTET BEHOVET FOR KONTAKT MED ANDRE…
DA VIL DE LEVE I EN VERDEN KUN BESTÅENDE AV
FARGE, LYS, ROM, TID, LYDER OG BEVEGELSE
DA VIL FARGE, LYS, ROM, TID, LYDER OG BEVEGELSE VÆRE FRI
INGEN MUSIKK
INGEN TEATER
INGEN KUNST
NEI
DET VIL VÆRE LYD
FARGE
LYS
ROM
TID
Det mest kokko manifestet er nok en av futuristene som ville fjerne de gammelmodige klærne. Det er skrevet i 1913 av Giacomo Balla og heter Futurist Manifesto of Men’s Clothing:
VI MÅ ØDELEGGE ALLE KLÆR SOM ER PASSÉ, og alt ved dem som er ettersittende, fargeløst, begravelsesaktig, dekadent, kjedelig og uhygienisk. Når det kommer til materialer, må vi avskaffe: utvannede, rene og pene, dystre og nøytrale farger, og i tillegg mønstre komponert av striper, ruter og prikker. I utskjæring og design: avskaffelsen av statiske linjer, alle uniformiteter slik som latterlige oppbretter, luftehull osv. La oss bli ferdig med den nedverdigende og hyklerske tradisjonen å bære sørgedrakt. De folksomme gatene, teatrene og kafeene våre bader i depressive begravelsestoner, fordi klær bare er laget for å reflektere det dystre, sturende humøret til de gammeldagse folkene.
VI MÅ OPPFINNE FUTURISTISKE KLÆR, gla-gla-gla-gla-glade klær, modige klær med strålende farger og dynamiske linjer. De må være enkle, og fremfor alt må de lages for å vare bare en kort periode for å fremme industriell aktivitet og for å oppmuntre til stadig ny fornøyelse for kroppen vår. BRUK materialer med mektige MUSKULÆRE farger – den rødeste av røde, den mest lilla av de lilla, den grønneste av grønne, intense gul, oransje, Vermilion og SKJELETT toner av hvit, grå og svart. Og parallelt må vi oppfinne dynamiske design, og uttrykke dem i tilsvarende dynamiske former: triangler, kjegler, spiraler, ellipser, sirkler, osv. Fasongen må inkludere dynamiske og asymmetriske linjer, med vestre side av jakken og venstre erme i sirkler og den høyre siden i firkanter. Og det samme gjelder vester, strømper, frakker osv. Den påfølgende muntre glansen produsert av klærne i de støyfulle gatene, som vi transformerer med vår FUTURISTISKE arkitektur, vil bety at alt begynner å glitre som den fantastiske prismen i gullsmedens enorme glassvindu, og på alle kanter ser vi akrobatiske fargeklumper som staver ut de følgende ord-formene:
Coffeecornhou Rosegreebastocap transpomotocar legcutshop blue blackwhitehouses aerocigarend skyrooflityellight anomoviesphot barbebbenpurp.
Dette tangerer jo galskap, men det er noko vakkert ved det også. Har Verk eit manifest? Kva ville det eventuelt gått ut på?
– Det måtte i såfall være noe som dette: «Å la alt være lavt, enkelt, ikke briljere, ikke ekskludere, passivisere. Å holde alt lavt, naivt, ikke være redd for det naive, en nøkkel til å handle! Å handle, å vise, å holde det lavt. Å lage noe enkelt, å holde det enkelt, økonomisk, praktisk, å lage et enkelt arbeide, med det jeg har for hånden, noe urent, ubeskyttet, uten å pretendere, uten pretensjon, men med ambisjon. Å miste seg selv, å bli trett, miste kontrollen, miste tiden, å la tingene ta kontrollen, å miste synet, å miste, å tape, ikke lengre lyve, ikke kalkulere. Å kjempe tilbake, for å få kontrollen, å kjempe for kunsten, for sin rett, for sitt syn, for sin berettigelse, å ta tilbake noe av definisjonsmakten. Å akseptere at arbeidet er delvis brukket, å akseptere det uferdige.»
Det er lett å kjenne igjen Verk sine arbeid gjennom det manifestet det du skisserer her. Når det gjeld Manifest United, kva er det publikum har i vente?
– Tilstander av kunstneriske kriser og ekstase, tekster om kunst og visuelle bombardementer.
Manifest United går fra onsdag til søndag på Black Box teater.
The post Kvifor slutta kunstnarane å skrive manifester? appeared first on NATT&DAG.