Er de andre bergensrapperne sjalu på at du sitter her på glamorøse Østbanehallen og blir intervjua av stor- byavisa N&D, med fullt av Sony-spenn i lomma?
–Ja, ha ha ha.
Hvorfor har du valgt å gå solo, egentlig? Har du vokst fra tekster om menspuling og fitte?
– Ehm, ja. Det tror jeg absolutt at jeg har. Men også fordi jeg på et tidspunkt hadde et litt større behov for… *telefonen ringer* – Hva er det som skjer her nå. Nå ringer det. Ah. Ja, den kan ikke jeg ta nå.
Manageren?
– Ja, faktisk
Fra statene!! Avbryt intervjuet!!
– Ha ha. Jaja, hvor var vi? Jo, hvorfor jeg gikk solo. Jeg hadde litt mer behov for flere kreative utløp, jeg vet da faen, jeg liker å lage låter som mange folk hører på. Jeg liker å være populær.
Nå vil du SYNGE metaforer om å falle og sånn?
– Kanskje det er det jeg har funnet ut, at det er det jeg må. Det er jo også jævlig gøy å lage pop.
Du er ikke litt ung til å bli voksen og døll?
– Nei det er jeg ikke, men jeg har tenkt jævlig mye på det. Det er ikke sånn at jeg skammer meg over fortiden. Jeg er egentlig ganske stolt over det, eller whatever, at vi har klart å komme unna med det å si så mye sykt.
Dere har liksom lurt systemet?
– Ja, vi har lurt folk litt. Neida, jeg tror ikke det. Jeg skal ikke sammenligne det med noe, men det er jo på tide å slutte å kødde. Jeg følte litt på at det kanskje var på tide å slutte å synge om fitte. Jeg kan heller synge om fitte i metaforer.
MATAforer, tjommi!
Før du legger alle de gamle tekstene bak deg: Hjelper det egentlig å pule noen på badet hvis de har mensen?
– Ja, da er du nærmere dusjen hvis det skulle bli mye søl.
Dere kunne jo bare gjort det i dusjen?
– Nei, siden det rimer ikke på «skaden».
Tusjen! Bushen! Pushen?
Er det noe du ikke får lov til å rappe om av Sony?
– Sånne ting som dét, sikkert. Eh, jeg har ikke spurt de men jeg har på en måte regnet med at Sony ikke vil ha alskens grisesnakk.
Danskene (av alle!) syntes ikke noe særlig om tekstene deres.
– Det synes jeg var veldig bra. På tide. Ingen hadde gått ut i media ennå og sagt hva faen skjer med dette, dette er grovt. Etter den anmeldelsen ble det skrevet en kronikk og blablabla, og folk var ute og slang med leppene og…
Hvilke lepper?
– Humor.
Oppriktig spørsmål.
– De slang med de munnlige leppene, ikke de kjønnslige.
Var det De munnlige leppene som ble til Pogo Pops da gitaristen slutta eller blander jeg bergesbølgeband nå?
Vi fikk forresten vite at dere hadde noen moralske 6 kvaler rundt å spille på en strippeklubb?
– Haha. Det var Sophie Elise sin boklansering som skulle være på en strippeklubb, men de hadde ikke nok penger.
Hvis det var BOKLANSERING var det vel ganske innafor?
– Ja, vi hadde ikke sagt ja til å spille hvis det ikke hadde vært noe sånt. Jeg synes ikke strippeklubber er noe særlig okei i det hele tatt. Det skulle du ikke tro!
Vi er veldig overrasket!
– Jeg har vært på strippeklubb en gang, da jeg var 18 og fortsatt jomfru. Det var helt jævlig, jeg syntes det var utrolig ubehagelig.
Var du fortsatt jomfru etterpå?
– Ja, en av grunnene til at vi dro til Sunny Beach var faktisk fordi at jeg skulle miste jomfrudommen min. Dette trenger dere kanskje ikke å ta med, eller?
Jo, det gjør vi jo.
Vi leste et intervju med deg i Dagsavisen der du sier du har dysleksi.
– Ja, jeg klarer ikke å lese bøker. Jeg sliter med å lese tekst jeg ikke har skrevet selv.
Typisk folk som skriver. «Jeg skriver først og fremst den boka JEG vil lese bla bla bla». Skriv dagbok!
Hva gjør du på fritiden, da?
– Jeg hører på lydbok, podcast og går på tur. Jeg har lest tre bøker i hele mitt liv: The Dirt, Hobbiten og Yahya Hassan sin diktsamling.
Finnes ikke Yahya Hassan på lydbok?
– Nei, men jeg klarte å lese den selv. Det var en periode jeg tok jævlig mye amfetamin.
Var det amf og danske dikt som skapte de tidlige $ushi og Kobe-låtene?
– Nei, dette var vel den perioden hvor jeg skapte softcore united-greien, da jeg bodde i kollektiv i Bergen.
Hva er greia med de igjen?
– Softcore united begynte egentlig som et hobbyprosjekt. Jeg var jævlig mye i studio med Verdensrommet (bandet, ikke den delen av universet som ligger utenfor Jordens atmosfære, IDIOT!, red.anm.), og jeg syntes det var teit å ha en sånn $ushi-feature, siden de er seriøse, fakkings musikere. Så vi tenkte bare fuck it, vi lager et band.
En tanke de fleste bergensere får, virker det som.
Les også: EMIRs første solosingel er ren eufori
Hvorfor er alle rapperne i Norge så gode venner?
– Jeg tror ikke alle norske rappere er gode venner, men jeg tror det er fordi ingen gidder å ha en beef. Det er jævlig stress, da. Alltid sånne Oslo-folk som lurer på hva jeg synes om den og den rapperen. Faen, hvorfor gidder de å bry seg om min jævla mening om Edwin, liksom.
Edwin… Var det han som lagde en låt på hip-hop.no og disset Suleiman eller blander vi nå?
– Han disset Kamelen, og det synes jeg bare er jævlig tidig at han tør og gidder å gjøre. Det blir jo bare et helvete, og det ble det jo også.
«Et helvete» er kanskje å ta i?
Før var norsk hiphop enten morsom punchlinerap eller politisk, men i dag? Ikke er det morsomt, ikke er det politisk og det er i hvert fall ikke kvinnefotball! Hvorfor?
– Nå handler det mer om angst, og det har blitt litt sånn pussy rap, nesten. Få den gode gamle punchline-rappen tilbake, jeg hev meg jo på den shitten der også. Men de nye låtene er jo ikke akkurat rap, da.
Kommer det til å bli flere bars etterhvert?
– I Sushi og Kobe er det bars, der vi sier morsomme ting liksom, men jeg savner litt det der. Tøyen holding er jævlig fett, den linjen «sitter i saksen som en lesbe». Morsomt. Noe som ikke er morsomt er det der Hit for hit på NRK.
Å lø, se side 54 i DENNE AVISA! Endelig litt BEEF!
Ikke morsomt i det hele tatt?
– Nei.
Kontrært!
– Hva betyr det?
At du går motstrøms.
– Sykt å melde. Ja, nei jeg syntes ikke det var noe morsomt i det hele tatt. Det var dårlig humor, eller ikke min humor, da.
Ikkje min humor.
Amerikanske rappere lager alt for mye musikk, norske rappere virker alt for perfeksjonistiske og gir ut alt for lite. Hvorfor?
– Mhm. Et godt eksempel på det der er jo Yoguttene. Med en gang man begynner å spy ut hver eneste låt så blir man litt lost i grøten.
Har du lært deg noe annen Oslo-slang enn «lost i grøten», eller?
– Sjofe. Å se. Ikke sant? Det er det det betyr? Å sjekke ut noe, liksom. Er det noe mer? Jeg har alltid hatt «ass» i voka- bularet mitt.
De sier det i Bergen også? «Mat, ass».
Nei. Nå viser vi oss som veldig hovedstadsentriske. Fort, dekk det over med å nynne på en låt fra Tilbake til stripa: Forberedelsen!
– Jeg synes bare det er gøy, jeg kan si faen så nedsig, så kan Oslo-folk si sånn «ja, det var… nedsig», og da blir jeg helt sånn bro, det er første gang du sier nedsig i hele ditt liv.
Første og siste?
– Ja. Nei, men jeg er veldig tydelig på det at jeg ikke skal bli dialekt-besudlet. Samtidig snakker jeg såpass greit at folk fra Oslo forstår hva jeg sier uansett.
Apropos ting vi vil forstå, det er et par greier vi må ta her. Står du fortsatt for at du «vil kjempe for små bedrifter som har noe eksklusivt å bidra med»?
– WOW, hvor har du funnet dette?
Det er Emir Hindic på BTs kronikksider i 2009.
– Totusen-og-WHAT. Helvete. Det har med å gjøre at min bror startet en klesbutikk i 2009
Da gikk du rett til pressen, ja!
– Ja, jeg tror vi ble bedt om å skrive om et eller annet vi brydde oss om.
I kronikken skrev du jo også om matbutikker og at man burde gi plass til de små butikkene. Jeg skjønner ikke helt nå, er ikke det viktigste at det er mat i butikken?
– Jo. Veldig godt poeng. Men jeg var veldig glad i sånne små, koselige butikker. Siden jeg gikk på Steinerskolen så handlet jo vi på Helios og sånt shit. Alle de butikkene ble jo bare stengt… å faen, LIDL ble jo også stengt.
Lidl er jo en ENORM kjede?
– Ja. Nei, dette vil jeg ikke svare på.
Vi respekterer at om spørsmål rundt størrelsen på tyske dagligvarekjeder blir for privat.
Hva ville du skrevet om i dag, om du skulle rykket ut i BT?
– Gjort comeback? Hmm. Jeg ville kanskje skrevet om… Jeg vet ikke.
Gikk samfunnsengasjementet opp i røyk da du ble kul?
– Nei, herregud, jeg er engasjert. Kanskje jeg ville skrevet om unge menns psyke og hvorfor de begår så mye selvmord. Hvorfor de topper selvmordsstatistikken. Altså, for å bare gå helt GRAVALVORLIG til verks her. Ellers ville jeg kanskje skrevet om aleneforsørgere i alle lag av samfunnet.
Gjør det!
– Nei. Det har jeg ikke tenkt å gjøre.
– Jeg kommer til å gå i joggedress til jeg dør. Grunnen til at jeg ikke går med joggebukse i dag er at det ble for kaldt, og jeg trodde jeans ville være bedre. Det var det ikke.
The post Smil & Gift møter EMIR appeared first on NATT&DAG.