Prisen for årets litteratur gis rett og slett til en dritbra bok som alle bør lese. De nominerte har utmerket seg spesielt i årets litterære flora.
Zeshan Shakar
Tante Ulrikkes vei
Mo og Jamal vokser opp på Stovner og deltar i et forskningsprosjekt som skal kartlegge «hverdagen til ungdom med minoritetsbakgrunn i Groruddalen». Dette er det første av mange ironiske nikk til det du kanskje forventer, og hvem vet, kanskje til og med ønsker deg, av en bok med eksotisk forfatternavn og VG-blurben «Sterkt og viktig om oppvekst på Stovner» på forsiden. Men Tante Ulrikkes vei er mye bedre enn disse forventningene og ønskene, og bør frigjøres fra dem.
Hele romanen er fortalt i korrespondansen de to har med forskeren. Mo er skoleflink og glad i å skrive, og sender stadig mer litterære beretninger. Jamal har valgt å spille inn sine på bånd, og vi leser transkripsjonen på sjeldent realistisk og upinlig kebabnorsk. Vekslingen mellom disse to ulike stemmene er stødig håndtert, energisk og morsom.
Det blir ikke mindre lol da bydelen blir utsatt for et klassisk bydelsløft. «Groruddalspakka» sørger for at lekeplasser utbedres, fasader sminkes og statsministeren kommer på besøk. Den sørger også for å finansiere Mos Blindern-studier med et særskilt studiestipend, og dermed blir han den eneste «respondenten» hvis liv blir betydelig påvirket av satsingen. Kronjuvelen er imidlertid et mye synligere (og dyrere, antar man) tiltak, og teases med reklamebransjete lanseringsstrategi flere måneder i forveien: Her kommer snart det helt store. Når dagen for avdukingsseremonien endelig kommer, viser det seg å dreie seg om verdens største lampe (bekreftet av representanter fra Guinness rekordbok umiddelbart etter tenning). Et monument til bydelssatsingen! Spredt applaus. Jamal beskriver den som en grå og oransje sopp. Noen måneder senere har lampen sluttet å lyse, men fått en mer håndgripelig funksjon: Som samlingspunkt for nabolagets weed-røykende fjortiser. Under den svære, utente lampen er det nemlig så mørkt at bauers ikke ser dem selv om de kjører rett forbi.
Vi er ikke de første som insisterer på at Zeshan Shakars debutroman er bra greier. For eksempel ble den nylig anbefalt i Dagbladets julegaveguide, som en av bøkene i den direkte perverse kategorien av gaver til «EN SOM VIL LESE DET ALLE SNAKKER OM». «Denne personen liker å eie lunsjpraten (og flagge sin kulturelle kapital)» presiserte Dagbladets bokredaksjon, og må ha hatt i tankene en livsfarlig, ravende psykopat da de fastslo at «vedkommende må lese» Tante Ulrikkes vei. Vi synes du bør lese den selv om du ikke er psykopat.
Prisutdelingen gjøres på Årets beste-festen på Sentrum Scene 3. februar. Hold av datoen!
SE ALLE DE NOMINERTE OG STEM STEM STEM STEM!
The post «Tante Ulrikkes vei» er ikke bare en bok for psykopater appeared first on NATT&DAG.