I NRKs nye situasjonskomedie sitter et helt rollegalleri i sine lyse leiligheter, med barn, bonusbarn og jobb (og høster det moderniteten så fælt kaller voksenpoeng). Utvalget ser mistenkelig voksne ut, men de er visst bare nesten voksne. Man kan spekulere i om karakterene rett og slett er for banale til å kunne karakteriseres som voksne, ja, at det er maktpåliggende å frata dem hederstittelen. Limbotilstanden utgjør i alle fall et statssubsidiert rom til å lage TV om norsk moderne virkelighet.
Det er rimelig å anta at nysatsningen ønsker å føye seg inn i rekken av NRKs vellykkede Oslo-serier. Motivert av nordmenns utømmelige apetitt for storbykulisser, har manusforfatterne røsket premisset til Side om Side ut av forstedenes mark og plantet det på asfaltjungelen Grünerløkka. Men ettersom Skam skildret tenåringstilværelsen og Unge Lovende blottstilte 20-årene, må Nesten Voksen ta til takke med de begivenhetsløse 30-årene.
Her er jomfrudommen tatt og voksesmertene lindret. Nå står selvrealisering for tur.
Les også: «Hvite gutter» balanserer på en hårfin grense mellom å være rart og direkte uforståelig
Handlingsløpet sentreres rundt tre venninner fra folkehøgskolens glansdager: Den kjærlige moren Ida (Kjersti Tveterås), den viltre bonusmoren Camilla (Jenny Skavlan) og den rastløse juristen Siri (Renate Reinsve). Karaktergalleriet er verken unge, lovende eller jomfruelige, så da er det bare å gi seg i kast med hverdagens kjas og mas. Og på Grünerløkka består den i å selge maiskolber i Sofienbergparken, gå på Mandala-kurs eller spille poker over Zizek-referanser.
Og sånn går no dagan.
Les også: «Ekte Mann» er til tider veldig morsomt og hele tiden jævlig bra
Att på til har Idas bror Truls (Hans Olav Brenner) installert seg permanent på sofaen. Utrustet med topplue, Mountain Dew-abstinenser og en visjonær gründerdrøm gestalter Brenner seriens mest parodiske karakter, men berger den med sin gutteaktige sjarm. Men mot Idas streite kjæreste Espen (Mattis Herman Nyquist), bygges det opp en donaldsk svogerkonflikt der doven nisselue møter irritabel blåskjorte.
Orginaliteten glimrer med sitt fravær, og klisjéen er et vitnesbyrd på seriens motvilje for nyanserte karakterer og virkelighetsforankrede konflikter. Handlingen drives av konstruerte plattheter, som avløser hverandre igjen og igjen, uten å føde et eneste humoristisk øyeblikk.
Ambisjonsnivået settes høyt når Norges profilerte skuespillertropp spiller det assorterte rollegalleriet. I kontrast er serien provoserende svak. Premisset er ikke dårlig, men et spinkelt manus legger grunnlaget for karikert og forutsigbar situasjonskomikk. Den største fallgruven ligger i den beklemte insisteringen på å være så tilgjengelig. Serien er et for dovent generasjonsportrett til å treffe seere av Unge Lovende, og for komisk platt til å nå det faste publikummet til Side om Side.
Nesten voksen glimter sporadisk til med potensiale, men synes ikke å pretendere å være noe mer enn et forglemmelig tidssluk. For det er den heller ikke.
Nesten voksen har premiere 6. januar, og kan sees her.
Les også: «Innafor» knakk koden for det personlige og granskende dokumentarformatet
The post «Nesten Voksen» minner mest om et krampaktig skoleprosjekt appeared first on NATT&DAG.