I desember kom nyheten om at et flertall på Stortinget sikter mot en historisk omlegging av norsk narkotikapolitikk: Bruk av narkotika skal ikke lenger straffes, brukerne skal behandles.
Nyheten er mottatt med jubel blant mange av landets tunge rusavhengige. Involverte politikere er på sin side mest opptatt av å understreke at dette ikke er snakk om en legalisering, og fremmer ruspolitiske budskap der både forebygging og hjelp får plass. Politiet er derimot kritiske til den nye retningen.
Norsk politi har tradisjonelt sett tatt til orde for en streng ruspolitikk. Selv om det nå også har dukket opp politifolk som støtter en rusreform, som Årets beste stemme-nominerte Bård Dyrdahl, har både Politidirektoratet og Politimesteren i Oslo nylig understreket deres restriktive og historisk velkjente posisjon i rusdebatten. Nei til all narko. Manglerud-politiet tok også til Facebook for å uttrykke sin bekymring for at en slik «ufarliggjøring» vil medføre økt cannabisbruk blant ungdom.
Les også: 6 tegn på at din sønn er hasjnarkoman
Politiet hevder at enhver form for oppmykning i lovverket vil ha direkte forbindelse med økt bruk av rusmidler, særlig blant unge. Dette kjerneargumentet har vært problematisert fra flere hold. En mye omtalt rapport fra Global Commission on Drug Policy slo fast at det er en liten sammenheng mellom en restriktiv rusmiddelpolitikk og lavt forbruk av narkotika allerede i 2011. Her er det flere faktorer som spiller inn, og flere nyanser må med. Dette bør også gjenspeiles i det nye lovverket. Nyansene som kreves for fremtidens ruspolitikk kan ikke etableres under dagens forbudsregime.
Både politiet og Actis frykter at en eventuell økt bruk av cannabis vil komme i tillegg til samfunnets alkoholbruk. Påstanden stammer fra studier som viser at cannabisbrukere oftere drikker alkohol enn den øvrige befolkning, og at dette ofte kombineres. Men studiene tar ikke høyde for antall enheter. Hvor mye som ville ellers blitt drukket, kan ikke besvares. At cannabis, som er sløvende, skal kunne øke brukerens alkoholkonsum over tid, er en uredelig slutning å trekke fra disse.
I et samfunn med så utstrakt alkoholbruk som Norge vil en effektiv endring i ruskulturelle vaner kunne senke alkoholforbruket ved å bryte opp et eldgammelt monopol. Sannsynligheten for det motsatte virker marginal. Andre tiltak for å senke samfunnets alkoholforbruk har ikke vært effektive.
LES OGSÅ: NATT&DAG anmelder partienes ruspolitikk
Når politiet snakker om rusmidler som om de var omsorgspersoner, fremstår dette halvhjertet. Om rusproblemer flyttes fra justis til helse vil den sosiale kompetansen på rusfeltet øke betraktelig. Ruspolitikkens føring bør uansett ikke bygge på en nullvisjon. Samfunnet må tåle økt bruk av enkelte rusmidler, særlig om disse kan erstatte mer skadelige alternativer. Det må da være viktigere å hindre dødsfall enn at hasjbruken øker en smule.
Politiet har få ressurser å bruke på kriminalitet i byer som Oslo. I november fikk Oslo politidistrikt beskjed om å henlegge mindre alvorlige straffesaker som lommetyverier og sykkeltyverier på grunn av kapasitetsproblemer. En ny retning i ruspolitikken vil forhåpentligvis medføre en holdningsendring hos politiet, slik at fremtidens politikorps kan bli like ivrige på å pågripe sykkeltyver og vinningskriminelle som de i dag er på å forhindre unge menneskers hasjrøyking.
Les også: Rapport fra frontlinjen av Anders Anundsens krig mot cannabis
The post Politiet må forstå at det er viktigere å redde liv enn å stoppe cannabisbruk appeared first on NATT&DAG.