De fleste av partiene ønsker å endre kurs, andre vil beholde den tradisjonelle forbudslinjen. Enkelte tar til orde for å utrede ulike modeller for regulering, og flere partier vil følge helseminister Bent Høies (H) forslag om å overføre ansvaret for alternativ rusmiddelbruk fra justis- til helsesektoren.
Trolig står landet overfor en historisk omlegging av ruspolitikken, der fremtidens brukere vil møtes med mindre straff og mer hjelp. Men hvilke partier har nyskapende idéer, og hvilke sitter fast i fortidens fantasier?
![]()
Arbeiderpartiet
+
Arbeiderpartiet vil erstatte dagens sanksjoner mot rusbruk med alternative reaksjoner, og vil behandle rusmiddelavhengighet som et helseproblem og tilby nødvendig helsehjelp. Rusavhengige skal få helsehjelp, og slippe straff. Partiet ønsker også en bred satsning på lavterskeltilbud og ettervern.
–
Arbeiderpartiet vil forbeholde seg retten til å bøtelegge rusbrukere som kan sies å «åpenbart ikke ha et rusproblem». Et slikt skille mellom brukere og problembrukere vil gjøre det gunstig å påberope seg et rusproblem om man blir tatt. Dette vil være en dårlig prioritering av ressurser, og praksisen vil opprettholde en kriminell identitet for brukerne.
=
APs forslag til ny ruspolitikk har gode idéer, men partiet viser liten vilje til å gi slipp på forbudslinjen.
![]()
Høyre
+
Høyre vil overføre ansvaret for håndtering av rusmiddelbruk fra justissektoren til helsetjenesten. Partiet vil etablere flere behandlingsmetoder, og har en rekke forslag for å utvide behandlingsapparatet. Her åpnes det også for å forsøke nye skadebegrensende tiltak som heroinassistert behandling.
–
Høyre vektlegger at «et fortsatt forbud mot bruk og besittelse av narkotika er et viktig normdannende tiltak». Men så lenge dette er forankret i lov vil fremmedgjøringen av brukerne fortsette, og frykten fo–r tvangstiltak vil fremdeles hindre mange i å søke hjelp.
=
Høyre har vist stor vilje til nytenkning på rusfeltet, men planens detaljer er uklare.
Les også: 6 tegn på at din sønn er hasjnarkoman
Venstre
+
Venstre vil utrede ulike reguleringsmodeller og klassifisere rusmidler etter virkning og skadelighet. Partiet vil gjennomgå konsekvenser og kostnader ved dagens politikk, og endre lovgivningen slik at bruk og besittelse av små mengder ikke lenger er straffbare handlinger. Venstre vil etablere nye lavterskeltilbud, utvide ordningene med LAR og sprøyterom og opprette flere behandlingsplasser.
–
Venstre vil styrke Narkotikaprogrammet med domstolskontroll, slik at flere rusavhengige kan dømmes til behandling fremfor fengsel når de gjør noe kriminelt. Problemet med dette er at køen av rusavhengige som søker behandling allerede er lang, og ordningen vil derfor kunne innebære at kriminalitet blir mer attraktivt for slike grupper.
=
Venstre var det første partiet som lanserte en alternativ kurs i ruspolitikken, og fremstår klare og tydelige i sin strategi.
Fremskrittspartiet
+
FrP vil etablere akutte alternative botilbud for brukere som har behov for dette i forbindelse med rehabilitering. Partiet vil også utvide bruken av Nalokson-nesespray (nødhjelp ved overdosetilfeller red. anm.) som en nasjonal ordning.
–
FrP vil øke straffen for alle typer kriminalitet, noe som innebærer en fare for økte straffer for bruk og besittelse, siden partiet vil holde rusmiddelproblematikk innenfor justissektoren. Partiet vil beholde dagens forbudslinje, ønsker ikke å inkludere heroinassistert behandling i LAR og vil tillate bruk av tvang for å få rusmisbrukerne inn i behandlingsapparatet.
=
FrPs gammeldagse ruspolitikk preges av steil justispolitikk og manglende vilje til nytekning.
Les også: Rapport fra frontlinjen av Anders Anundsens krig mot cannabis
Sosialistisk Venstreparti
+
SV vil avkriminalisere besittelse av brukerdoser med narkotika, og rette politiets ressurser mot selgere, smuglere og produsenter. Brukere bør «holdes unna kriminelle miljøer». Partiet vil redusere bruken av tvang, og utvide dagens sprøyterom til å bli brukersteder med bred tilgang. Videre ønsker SV å satse på skadereduserende tiltak som utdeling av brukerutstyr og muligheter for å få testet rusmidlene for skadelig innhold. Dette innebærer også en gjennomgang av LAR, økt satsning på heroinassistert behandling og tiltak mot Hepatitt C.
–
Tross forfriskende nytenkning på rusfeltet sikter ikke SV mot utredning av ulike reguleringsmodeller, noe som kan forsinke prosessen med å nå frem til den ideelle utformingen av norsk ruspolitikk.
=
SV har etablert en solid strategi som fremstår kreativ og gjennomtenkt.
Miljøpartiet de Grønne
+
MDG vil utrede ulike modeller for regulering, fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser, og heller satse på skadereduksjon i kombinasjon med frivillige og individuelt tilpassede helsetilbud for rusavhengige. Partiet vil åpne for heroinassistert behandling, opprette åpne brukerrom med tilgang på kvalifisert helsepersonell i de større byene, og sette av penger til å redusere ventetid og generelt øke bredden i behandlingsapparatet.
–
Her er det lite å trekke for.
=
MDG var tidlig ute med nye tanker i ruspolitikken, og partiets nåværende strategi fremstår reflektert.
Rødt
+
Rødt vil avkriminalisere besittelse av brukerdoser etter modell fra Portugal, styrke ettervernet og opprette brukerrom med bred tilgjengelighet. Partiet vil også bygge ut behandlingsplasser og opprette programmer for å sikre arbeids- og botilbud. Rødt går inn for heroinassistert behandling, vil utvide medisinutvalget i LAR og stanse narkotikarazziaer i skoleverket.
–
I likhet med SV satser heller ikke Rødt på en utredning av ulike reguleringsmodeller. Selv om gode idealer preger partiets nye ruspolitiske linje, kunne denne gjerne vært mer detaljert.
=
Rødt har tatt et langt steg mot en gunstig ruspolitikk, selv om flere av programmets forslag er lite konkrete.
Les også: Podcast om rus: Hva slags ruspolitikk vil velgerne egentlig ha?
Senterpartiet
+
Senterpartiet vil flytte oppfølgingen av narkomane fra straffesystemet inn i helsevesenet, og etablere nemder etter portugisisk modell som vurderer tiltak for personer som pågripes for besittelse av narkotika til eget bruk. Partiet vil styrke ettervernet og bedre rusavhengiges helse ved å ha en nasjonal satsing på forebygging og behandling av leverbetennelse, med målsetning om å utrydde hepatitt C. SP ønsker også å innføre fritak for egenandeler i helsetjenesten for personer med tung rusavhengighet.
–
SP nevner verken sprøyterom, heroinassistert behandling eller utredning av ulike reguleringsmodeller. At partiet ønsker alternative reaksjoner som «foretrukken reaksjonsform for ungdom», antyder at voksne brukere fremdeles vil møtes med tvangstiltak. Bruker betegnelsen «narkomane» i partiprogrammet.
=
Senterpartiet viser vilje til å bedre brukernes helse, men mangler en helhetlig forståelse av rusfeltets utfordringer.
Kristelig Folkeparti
+
Vil ha relevante behandlingstilbud som passer for den enkelte, og sikre kapasitet slik at rusavhengige kan få rask hjelp når vedkommende selv er motivert. Partiet vil styrke rusomsorgens ettervern og ønsker overdoseteam i landets største byer.
–
KrF omtaler all rusbruk utelukkende som et onde, og rusfrihet som et ubestridt gode. Partiet ser ut til å forveksle rus og avhengighet, ønsker nulltoleranse overfor alle former for narkotikaomsetning og vil heve straffenivåene selv for små kvanta, for å «begrense mengden av narkotika som omsettes». Kristelig Folkeparti skiller ikke mellom sterke og svake ulovlige rusmidler, og vil ikke tillate sprøyterom eller «andre tiltak som legaliserer misbruk av narkotiske stoffer».
=
Sjokkerende gammeldags. KrFs ruspolitikk fortjener ikke et tryne engang.
Rangeringen er basert på samtidens politiske muligheter, og vil derfor ikke gjenspeile hva som er ideell ruspolitikk på generell basis. Opplysningene stammer fra partiprogrammene og er innhentet i samarbeid med Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR).
The post NATT&DAG anmelder partienes ruspolitikk appeared first on NATT&DAG.