Du vet den følelsen når noe er så ekkelt at det nesten blir litt godt? I denne kategorien finner man brusen Dr. Pepper, videoer av folk som popper gigantske kviser, filmer laget av M. Night Shyamalan og ikke minst seksuelt samkvem.
NRK2s ungdomsprogram Fårschpil fra 1996 befinner seg også i denne kategorien. Å se på programmet er TV-versjonen av å lukte på sin egen promp under dyna – det er frastøtende og rart, men man klarer liksom ikke å la være likevel.
1996. To år tidligere hadde Norge stemt nei til EU og arrangert et OL som styrket norsk selvgodhet og eksepsjonalistisk tankegang. Men Norge kunne ikke forbli en øy. Vi måtte vende oss utover mot verden, for verden strømmet allerede inn til oss, gjennom kabel-TV, Internett, MTV, mellombølgeradio og Christer Falcks platesjappe Benni’s på Aker Brygge. Fårschpil er et fascinerende innblikk i det famlende forsøket til NRK – og kanskje Norge generelt – midt på 90-tallet til å ta styring over den ustoppelige prosessen kalt globalisering.
Clik here to view.
Globalisering anno 1996: Pilsner-øl, chilinøtter og veldig rare smørbrød med enormt mye sennep og majones. Balalaika!
Endelig skulle Norge bli moderne, kosmopolitisk, bråkete, ungdommelig og kommersialisert! Og hvilken bedre måte å gjøre det på enn gjennom en statstyrt TV-kanal?
Fårschpil (kul måte å skrive «vorspiel» på!), var et party-program som ble sendt fredager på NRK2. Det ble spilt inn på utestedet Colloseum i Tromsø og ble ledet av «sjarmtrollet» Håvard «Howard» Sylte og Beate Hårstad Jensen.
Men det er Howard som stjeler showet.
Han stjeler showet, for så å pisse på det, drite på det og ødelegge det totalt. Allerede i 1996 var han kjent som en av de mest plagsomme offentlige personlighetene det lille landet vårt har fostret noensinne gjennom programmer på den nye radiokanalen NRK PETRE, deriblant det tross alt legendariske «Howards bærbare fredagsparty».
Fårschpil domineres fullstendig av Howard og hans catchphraser «Balalaika!», «Alright!» og den kreative «Håhåhå!». Disse roper han ut mens han raver rundt på dansegulvet der han forsøker å intervjue de unge tromsøværingene som har fylt lokalet i et forsøk på å få det til å virke som at programmet er spilt inn EN HELT EKTE KVELD PÅ BYEN.
LES OGSÅ: @lisensmote er hottere enn årets Oslo Runway-headlinere
Stort sett ender intervjuene i seksuell trakassering eller andre sorter upassede kommetarer, som når han tilnærmer seg en glad jente i rød genser FEM MINUTTER inn i første episode:
Image may be NSFW.
Clik here to view.
– Hey hey hey! Hvor gammel er du ‘a?
– 20!
– ÅH! Det er for gammelt vettu!
Hoooooof.
Andre morsomme påfunn i programmet er Drikking av Tyrkershot, Glasstable-Konkurranse, Intervjuer med Aktuelle Gjester inne på do (f.eks. Vegard «Shortcut» Olsen), og opplesning av faks fra en faksmaskin Howard utelukkende omtaler som «lekre, smekre Emma», som for å understreke at han ikke bare er en kåtsekk, men attpåtil en sinnsforvirret kåtsekk. Classy. Programmene avsluttes av at noen havner i «Stolen», noe som viser seg å være en stol der en uheldig utvalgt må sitte mens to bodybuildere snurrer dem rundt så raskt de kan.
Fårschpil er herlig fucka – på den schizofrene måten. Programmet ender opp med å være verken det ene eller det andre: På en måte er det et barneprogram, som viser frem en skjønnmalt verden der festing består i å drikke et par øl, snurre rundt i en stol og rope «weeey!» veldig mye. På den andre siden er det et program som overhodet ikke egner seg for barn, spesielt på grunn av Howards konstante sex-referanser. I tillegg til at det tross alt er et program som dreier seg om festing, ungdomskultur og alkohol.
Hvem som faktisk så på programmet i 1996 vites ikke, men en indikator kan være faksene som inneholder stadige ønsker om hilsninger til «mamma og pappa», «niesa mi» og lignende. Flere av dem er signert barn på 7-8 år.
LES OGSÅ: NATT&DAGs guide til fascisme i Norge!
Kanskje var det slik det måtte bli? Kanskje var det slik Norge faktisk var? Eller er det slik Norge fortsatt er?
Et moralsk forkvaklet bondesamfunn, som i møte med impulser utenfra degenererer, viser seg fra sin aller verste side, samtidig som vi skjønnmaler livets realiteter. Verden er rettferdig. Krig er fred. Fylla er å drikke brus og snurre i stol.
Ikke vet vi.
Clik here to view.
Den er rett her den, baby.
Fårschpil er et fint program å se på hvis man har lyst på noe å le av. Noe det er greit å se på hvis det kom færre enn du hadde trodd på vorset ditt og dere som faktisk møtte opp trenger en felles fiende. Noe å samle seg mot. Men noen veldig få ganger er Fårschpil faktisk noe som ligner på ekte morsomt. Som når de kødder med Aune Sand. For det har ikke gått av moten enda, uten at vi vil si for sikkert om det sier mest om Aune Sand eller Norge. Uansett er det egentlig litt fint å tenke på at hvis man reiser i en tidsmaskin tilbake til 1996 kan man vitse om Aune Sand og sikkert få seg mange nye og kule venner.
LES OGSÅ: Carmen Villain har sett gamle Antonioni-filmer og nå er hun tilbake med ny musikk
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Fårschpil ble tatt av luften etter kun fire episoder, noe som tyder på at tross alt ikke alle som levde i 1996 var totale idioter. Selv om det faktum at programmet i det hele tatt ble laget tyder på det fantes en del brødhuer i Norge midt på 90-tallet.
En ting kan vi i alle fall si med sikkerhet: Hvis du noen gang får tak i en tidsmaskin, IKKE dra tilbake til Norge i 1996.
Med dagens teknologi slipper du uansett tidsmaskinen. For heldigvis er NRK akkurat som den delen av hjernen som er knyttet til alt det dumme du har sagt på fylla: Den glemmer ikke. Alle de fire episodene kan sees i NRK sin nettspiller, gjerne i en vorspiel-setting.
Ikke at det egentlig kan anbefales. Med mindre du ønsker å få psyken din totalt ødelagt før du stikker ut på byen, da.
The post Er NRKs «Fårschpil» (1996) tidenes verste TV-program? appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.