Bakgrunn: Cecilia Johansen skriver i en kommentar til lagdommer Rune B. Hansens uttalelser om at sovevoldtekter bør behandles likt som overfallsvoldtekter, at «Voldtekt er voldtekt, uansett om den skjer i en seng, på en fest eller i en mørk bakgate».
Rune B. Hansens svar: – Min «synsing» er resultatet av mer enn 30 års arbeid
Først og fremst ønsker jeg å presisere at Rune B. Hansen selvfølgelig skal få benytte seg av retten til å uttale seg, og at det er fint at han ønsker å oppklare eventuelle misforståelser. Det finnes heller ingen tvil om at strafferammene tilknyttet voldtekt burde diskuteres med jevne mellomrom, slik alle viktige temaer bør fra tid til annen.
Jeg opplever imidlertid at Hansens argumentasjon fremdeles til en viss grad bagatelliserer sovevoldtekter, noe jeg synes legger feil premisser for debatten.
Hansen åpner sitt motsvar med å peke på sin erfaring – noe han i aller høyeste grad har. Over 30 år, til og med. Det er mer enn nok erfaring til å ha en viktig stemme i en debatt om et vanskelig tema, men det burde også være nok til å være klar over viktigheten av språklig presisjon, empati og generell fintfølelse i en sak som virkelig trenger det.
Les også: 10 tips til ikke å bli voldtatt
Det å nærmest avfeie sovevoldtekter som en fellesbetegnelse for ungdommelig utprøving, er svært uheldig. Argumentet for at man ødelegger livet til en ung person som har forgrepet seg på en annen, synes jeg også blir feil måte å se saken på.
Det samme gjelder «fylla har skylda»-stempelet Hansen på sett og vis taler til forsvar for gjentatte ganger. Så sant alkoholpåvirkningen er selvforskyldt, skal den ikke ha noen innvirkning på skyldspørsmålet. Det er nok også Hansen klar over.
Når alt dette er lagt til side, synes jeg at Hansen tar opp flere valide poeng i sitt motsvar. Det er selvfølgelig viktig med et nyansert blikk på lovverket, ettersom alle saker av slik karakter er unike. Dette forstår jeg óg. Det er imidlertid viktig å huske at felles for alle disse sakene, uansett nyanse, grad av alvorlighet eller karakter, er at det alltid er en tapende part – offeret. Den parten som må bære med seg ettervirkningene av voldtekten for resten av livet, uavhengig av hvorvidt gjerningsmannen var full eller ikke.
Mannlig feminist: – Jeg står på døgnet rundt, men får ingenting igjen
Jeg forstår også at dette er et sammensatt tema. Strenge straffer har i praksis en tendens til å føre til at færre dømmes, mens mildere straffer kan føre til at den utsatte ikke føler seg tatt på alvor. I verste fall kan dette forsterke tabuet knyttet til å anmelde voldtekter. Det aller mest alvorlige er allikevel signalene som sendes ut ved å senke strafferammen – signalene som indikerer at det ikke er så farlig å begå overgrep så lenge du er ung, full og angrer i ettertid.
Til slutt ønsker jeg å kommentere eksempelet Hansen viser til i sitt motsvar, hvor han lurer på om jeg mener at «en jente på 20 år skal sone fengselsstraff i 3 år og 3 måneder for å ha suget en gutt mens han sov?»
Nei, det er ikke greit å suge noen som sover på fylla uten samtykke, selv om stemningen har vært god tidligere på kvelden. Det er like fullt et overgrep, bare så det er klart.
Delta i debatten? Send mail til debattredaktør Vilde Imeland på imeland[at]nd.no
Guide: Hvordan ikke sextrakassere kvinner
The post – Å nærmest avfeie sovevoldtekter som en fellesbetegnelse for ungdommelig utprøving er svært uheldig appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.
