Demokratiet har gitt oss mye bra, som muligheten til å påvirke det som skjer rundt oss, Kurt Nilsens seier i World Idol og trusa til Per Borten, men også høyre-populisme, Brexit og Trump. «Ja ja, demokrati er bra det», sier du, og tar et nytt glass vin på fest og setter på noe Pitchfork har anbefalt på Spotify-kontoen du deler med tre andre, «men det fungerer jo ikke så bra i praksis når folk stemmer på så mye dumt!»
Idet de peneste av festdeltakerne av det foretrukne kjønn belønner refleksjonsnivået ditt med seksuell oppmerksomhet, tenker du at det må finnes alternativ til demokratiet hvor smarte folk som deg selv har mer makt. Og vet du hva, det gjør det faktisk!
Les også: Donald Trumps guide til ting fra boken «Tenk som en milliardær» (2005)
Epistokrati
Den amerikanske filosofen Jason Brennan ved universitetet i Georgetown, hevder i sin bok Against Democracy at det ikke er selve styreformen ved demokrati som er problemet, men kunnskapsnivået til demokratiets innbyggere.
Ifølge Brennan ligger løsningen i en variant av demokratiet, nemlig et epistokrati, som kort fortalt er et demokrati hvor stemmene til de med mest kunnskap teller mer. Brennan mener kunnskapsløshet gjør at mange velgere stemmer frem dårlig politikk og dårligere ledere. Bare fordi flertallet vil «atombombe Tuvalu eller å innføre proteksjonistisk politikk», er det åpenbart ikke det lureste å gjøre. Vi lar ikke barn eller personer med alvorlig nedsatt mental kapasitet stemme, og innvandrere må i mange land (USA inkludert) bevise at de kan nok om landet for å få statsborgerskap og stemmerett. Valg avgjør viktige ting, og vi forventer at folk som tar avgjørelser som påvirker livet ditt vet hva de driver med.
Bør det ikke være sånn i et demokrati også?
Idéen om et epistokrati er, som badematten min, ikke ny. Allerede i Staten mente Platon at bare filosofer med særlig innsikt burde styre staten. Filosofen John Stuart Mill argumenterte i Considerations on Representative Government (1861) for såkalte «weighted votes», hvor de med høyest utdannelse burde få flere stemmer. Mill mente informerte velgere ville stemme på en måte som til syvende og sist ville gjøre samfunnet bedre både for dem selv, men også de med færre stemmer. Men dette visste vel du, du som har tatt ex. phil! Det er heller ikke lenge siden epistokrati ble praktisert. Helt frem til 50-tallet fikk man i England en ekstra stemme i området du hadde tatt universitetsgraden din.
Hobbiter, hooligans og vulcans
Brennan deler amerikanske velgere inn i tre kategorier:
Hobbits
Hobbits er apolitiske og har hverken interesse for eller ambisjoner om å lære mer om politikk. Som Brennan sier i et radiointervju med Libertarianism.org (!) «If you ask them for their opinion, they will come up with something on the spot. But it will change 10 minutes later.» Brennan plasserer omtrent halvparten av amerikanere i denne kategorien.
Hooligans
Den andre cirka halvparten av amerikanere faller under kategorien Hooligans. De har mer informasjon enn hobbitene, og er mye mer politisk aktive. Problemet er at Hooligans bare ser etter informasjon som bekrefter det de allerede mener. I likhet med fotballhooligans kan de altså mye om sporten, men vil ikke bytte mening om «laget» de støtter.
Vulcans
Den tredje typen er Vulcans. De er balanserte og kalkulerte tenkere med et høyt kunnskapsnivå (In Norway we call them Aksel Sterris). Vulcans vet godt hva de ikke vet, og skifter mening når bevis taler for det. Ifølge Brennan er det svært få Vulcans i USA, mens politiske teorier som forsvarer demokrati som regel forestiller seg at befolkningen består av mennesker som enten er, eller er på vei til å bli, Vulcans. Men sånn er det dessverre ikke.
Mangel på kunnskap
Hvor ille er det at vi bare er hobbiter og hooligans? I en kronikk trykket i The Washington Post og LA Times peker Brennan på at hundrevis av undersøkelser avslører alvorlige hull i amerikanernes politiske kunnskaper. De færreste vet for eksempel hvor høy arbeidsledigheten er, eller om den øker eller avtar.
Ilya Somin, forfatteren av boka Democracy and Political Ignorance: Why Smaller Government is Smarter, skriver i en kronikk publisert hos CNN om en undersøkelse utført av Farleigh Dickinson som viser at bare 34% av amerikanere kan navnet på de tre forskjellige maktområdene delt i maktfordelingsprinsippet, og hele 30% kunne ikke navnet på en eneste én.
I fjorårets valg var frykten for meksikansk innvandring en viktig faktor. Somin peker på at totalt sett har migrasjonen fra Mexico ligget stille de siste ti årene. Og selv om meksikanere statistisk sett er mer lovlydige enn amerikanere født i USA, trodde halvparten av alle amerikanere og hele 71 % av republikanere at innvandring fører med seg mer kriminalitet. Amerikanere tror også 25 % av amerikanske tenåringer føder barn i året, men det virkelige tallet er 3%. En undersøkelse gjort av Vox viser at de færreste Trump og Sanders-fans ønsker å betale den høyst konkrete prisen det vil koste å støtte den økonomiske politikken deres.
Europa
Det er lett å tenke på stereotypien om den dumme amerikaneren, men heller ikke i Europa står det spesielt bra til med velgernes kunnskap. The Guardian skriver om en Ipsos Mori-undersøkelse som avslørte at veldig mange europeere ikke vet så mye om landet sitt. Franskmenn tror for eksempel at 30 % av befolkningen er muslimer, mens det virkelige tallet er 8 %. Italienere tror halvparten av befolkningen er arbeidsløse, men arbeidsledigheten da undersøkelsen ble utført var bare på 12 %.
Sverige er blant de beste til å svare riktig på spørsmål om seg selv, men tror likevel at arbeidsledigheten er tre ganger høyere enn den er, og at det kommer 45 % flere innvandrere enn det virkelig gjør. Nordmenn er enda bedre enn svensker. Ifølge Aftenposten svarer nordmenn at befolkningen består av 16 % innvandrere som bare er 2 % over det virkelige tallet. Samtidig viser en undersøkelse utført av professor Toril Aalberg ved NTNU at kun 1 av 5 norske kvinner vet hva handlingsregelen er.
Les også: NATT&DAG tar del i den norske suksess- grenen «amerikansk valgeksperting»: Derfor vant Clinton/Trump
Hvorfor vet ikke folk nok?
Hvorfor er det så mange hobbits og hooligans og så få vulcans? Skyldes det #falske #nyheter? Er vi for dumme? Både Somin og Brennan mener det skyldes at folk er for rasjonelle. Ifølge Brennan er sjansen så liten for at akkurat din stemme vil spille noen rolle at man ikke har incentiv nok til å ta seg bryet med å sette seg inn i politikk. De fleste vil sannsynligvis bruke mye mer tid på å researche smarttelefoner før man kjøper ny mobil enn å lese seg opp på kandidater ved et valg. Somin, på sin side, påpeker at om én uvitende person stemmer spiller det ingen rolle, men når mange millioner gjør det blir det et problem.
Forslag til epistokrati
Javel, Brennan. Selv om jeg og alle som leser dette er Vulcans, anerkjenner vi at andre er dårligere informerte enn oss. Men hvordan fungerer dette i praksis? I boka og kronikken presenterer Brennan forslag til praktisk implementering av et epistokrati. Man kan følge Mills’ forslag om allmenn stemmerett, men gi de som består en test om grunnleggende politisk eller samfunnsmessig kunnskap ekstra stemmer. Eller bare gi stemmerett til de som består testen og ta den fra alle andre.
En annen mulighet er det Brennan kaller et «enfranchisement lottery», hvor ti tusen tilfeldig valgte borgere er de eneste som får stemme, men kun etter å ha lært relevant kunnskap. Eller et såkalt «simulated oracle», hvor alle borgere i meningsmålinger blir spurt om hva slags politikk de vil ha gjennomført, og hvem de helst vil stemme på. Statistikere vil så finne ut hva folket egentlig hadde stemt om de hadde vært bedre informert, og gi stemmene til de kandidatene som best representerer folks egentlig politiske ønsker.
Testene
Noen må åpenbart lage testene som måler kunnskapen til de med stemmerett. Men hvem? Og hva skal de testes i? Brennan vil unngå at egoistiske partier lager prøver som gir dem fordeler, og foreslår at man enten bruker «allment aksepterte» spørsmål som de i borgerskapstesten i USA, eller at man, hold deg fast, lar alle stemme over spørsmålene. Selv om folk ikke kan mye om politikk, burde de vite hva andre burde vite, ifølge Brennan.
Kunne epistokratiet stoppet Trump og Brexit?
Målet med et epistokrati er åpenbart å få bedre politikk og mer kompetente politikere. Men hadde et epistokrati utgjort noen forskjell under Brexit og valget av Trump? Ja, sier Brennan, nei sier andre. Heldigvis er det lov å være uenige om ting i et demokrati! I et intervju med framtida.no hevder Brennan et epistokrati ville hindret valget av Trump: «Trump har hentet støtten sin blant populistiske, dårlig informerte velgere. … Velgere med mye informasjon har systematisk andre politiske preferanser enn velgere med lite informasjon. Opplyste velgere har en tendens til å avvise Trumps politikk, de er positive til frihandel, innvandring, reform av rettsvesenet og så videre.»
Okei, det høres jo bra ut! Men! Nettstedet pleeps.org har kjørt statistikken over hvem som stemte på hvem under det amerikanske presidentvalget i fjor gjennom forskjellige typer epistokratiske løsninger (forskjellige grader av mindre stemmer til uinformerte og forskjellige grader av flere stemmer til velinformerte) og nådd motsatt konklusjon. I samtlige teoretiske epistokratiske scenarioer hadde Trump vunnet med større margin enn den han vant med i virkeligheten. Den største marginen hadde han fått om bare velinformerte hadde stemmerett! Dette skyldes blant annet at jo mer såkalte «non-college whites» vet om politikk, jo mer sannsynlig er det at de stemmer republikansk.
Hva med Brexit? I intervjuet med framtida.no sier Brennan at begge sider var «systematisk feilinformerte om grunnleggende fakta som var relevante for avgjørelsen», men at de som stemte for Brexit var «mye mer uinformerte enn de som stemte for å bli.» The Guardian viser på sin side til en undersøkelse i utført av Eurobarometer i 2015, som viser at det ikke var mindre sannsynlig å være imot EU om man visste mer.
Okei, så er ikke demokratiet perfekt, selv når det bare er oss velinformerte som stemmer. Demokratiet er jo, tross sine mangler, fremdeles den «verste formen for styreform, bortsett fra de andre». Kanskje må vi bare tåle noen utbrudd av fascisme og nihilistisk populisme innimellom. Det er bare så frustrerende å hele tiden måtte kjempe imot de idiotene fra (et parti du ikke liker) når vi i (partiet du stemte på forrige gang) har rett! Hadde vi bare fått lov til å styre helt fritt noen år hadde det garantert blitt mye bedre. Men sånn kan vi jo ikke ha det. Eller?
The post Er vi for dumme til å ha stemmerett? appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.