Angsten i det å utføre et terrorangrep får fritt spillerom i fraværet av dialog og flashy virkemidler. I to deler får vi innsyn i livene til en gruppe unge, franske, lite stereotype terrorister. Omstendighetene gjør Nocturama til Frankrikes Elephant.
Bertrand Bonello skildrer de unge terroristene som følelsesstyrte vesner, handlende i moralsk usikkerhet og desperasjon.
Detaljrikdommen er imponerende, karakterene føles ekte, der de bærer rundt på alle styrker og svakheter som hører med det å være menneske.
Filmens flettestruktur er strippet for sin iboende følelse av retning mot et forløsende mål, som intensjonelt stikker kjepper i hjulene for fortellingen om terroristenes agenda. Hvorfor velger de å angripe sin egen by? Mangfoldet i terrorgruppen er stort, og spørsmålet blir dermed enda vanskeligere å besvare på en enkel måte. Istedenfor å prøve å komme frem til et enkelt svar spiller Bonello med skjulte kort, og lar heller den gnagende mangelen utfolde seg.
Les også: Motgift: – Hege Storhaug raser mot norsk presse etter Paris-terror
Det er noe insisterende empatisk med Nocturama. Stillheten tvinger deg inn i et rom med karakterene, og du har ikke noen andre valg enn å prøve å forstå dem, uansett hvor ubehagelig nærheten måtte være. Noen karakterer åpner seg, mens noen lever i skyggen av mangel på informasjon. Deres forhistorie forblir like mystisk og ubesvart som filmens budskap, til tross for at det ikke spares på sterk symbolikk, som en tåre på Jeanne d’Arcs kinn og en ung gutts møte med seg selv i form av en mannekeng.
Nocturama sier noe om vestens kommende voksne, hvordan et liv preget av retningsløshet og velstand reagerer i møte med en verden der ekstremisme har en sentral påvirkningskraft. Den er smertefullt aktuell, og nærmest unnskylder sin kontroversielle væren med replikken «It had to happen. We knew it would.»
Les også: Er det antikapitalistisk revolusjon på gang i Paris? Vi dro for å sjekke
Fanget i et kjøpesenter, isolert fra den panikkrammede offentligheten, forventes det en søken innover som kan gi oss svar. Ønsket etter å fylle tomrommet som alltid kommer i kjølvannet av et terrorangrep driver filmen langsomt fremover.
Vi nordmenn har også erfart at hullet ikke kan fylles, at ingen svar er gode nok, selv ikke i form av et 1500 sider langt manifest.
Premiere 3. mars.
The post «Nocturama» er smertefullt aktuell appeared first on NATT&DAG.