Etter å ha vært innelåst på et kott i et halvt år, greide Isaac å rømme fra Uganda. Egentlig skulle han være på kottet til han sluttet å være homofil, det var farens ordre.
– Jeg prøvde. Men det gikk ikke. Du kan ikke kjempe mot naturen, sier «Isaac», som etter juridisk rådgivning ikke ønsker å stå frem med sitt egentlige navn.
Første gang han ble tatt for å ha sex med en gutt, ble han utvist fra skolen og satt i husarrest. Da han ble tatt for andre gang, etter å ha smuglet en person inn på sitt eget rom i familiens hjem, hadde faren fått nok. Isaac måtte låses inn.
Nå har han vært i Norge i to år. Han deltar på Oslo Pride og møter hver torsdag opp på torsdagscafé i regi av Skeiv Verden, en interesseorganisasjon for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med minoritetsbakgrunn. Han sier han har type. Problemet er at norske myndigheter ikke tror på historien om kottet, eller at han i det hele tatt er homofil. Han har fått avslag på asylsøknaden i Utlendingsdirektoratet. Anken ble avvist. Til våren skal saken hans opp i retten.
Les også: – De blir slått i hjel, stukket ned eller torturert til døde fordi de er trans
I PERIODEN januar 2013 til mai 2016 søkte 226 personer asyl i Norge på bakgrunn av seksuell orientering. Av dem fikk 87 innvilget opphold. 139 fikk avslag.
Hvordan avgjør norske myndigheter om en person er homofil?
«Vi vurderer om vedkommende virker å ha et reflektert forhold til det å være homofil, og om hans/hennes beskrivelser av møtesteder for homofile er troverdige», opplyser Kjersti Vaugelade-Baust fra UDI i en mail.
«Hvor mange som faker legning for å få oppholdstillatelse, vet man ikke. Men at det skjer, er utvilsomt.
Intervjuet med UDI er asylsøkerens første møte med myndighetene, etter at politiet har registrert søknaden. Det er her man må fortelle sin historie, grunnen til at man har forlatt hjemlandet.
«Vi er klar over at dette er svært private forhold som det kan være vanskelig for søkere å snakke om. Vi har dyktige intervjuere som har fått omfattende opplæring i å håndtere slike saker», skriver UDI videre.
Les også: Alene mot verden: Vi hang med mindreårige asylsøkere i Asker
– HVA DET VIL si å ha et reflektert forhold til det å være homofil? Ja, hadde jeg bare visst dét!
Susanne Demou Øvergaard er generalsekretær i Skeiv Verden.
– Det spør søkere oss om også, særlig etter de har fått avslag. «Hvordan skal jeg få de til å tro på meg?» Nå har ikke vi gjort noe forskning på det, men gjennom å ha jobba med dette i mange år ser vi et visst mønster. Det er de som ser typisk skeive ut i en vestlig kontekst som blir trodd. Og de som kan snakke riktig, sier hun.
Isaac får ikke akkurat gaydaren til å ule. Han er kledd i blå jeans, t-skjorte, hettegenser og caps, fremstår reservert og forsiktig.
I tillegg til å bevise at man er homofil, må det være grunn til å tro at du står i fare for forfølgelse i hjemlandet. Norsk praksis på dette punktet ble endret i 2012, etter at Høyesterett slo fast at det ikke skal være tillatt å henvise en asylsøker til å leve «i skapet» for å unngå forfølgelse.
Les også: – Det engelske poppers-forbudet har blitt kalt en kriminalisering av homofile menns livvstil
I Uganda er homofili forbudt. I 2013 ble det mye oppmerksomhet om en ny antihomo-lov, i vestlige medier kjent som «Kill the Gays bill», som blant annet innebar at homofile kunne straffes med livstid i fengsel, og forpliktet ugandere til å angi homofile til myndighetene. Loven har siden blitt opphevet, men homofile kan fremdeles risikere langvarig fengsel.
Samfunnet for øvrig preges av ekstrem homofobi. Ifølge organisasjonen Sexual Minorities Uganda økte homofobisk motiverte angrep med mellom 750% og 1900% etter at «Kill the Gays bill» ble ratifisert, men selv før det var det ille. Homofile og transpersoner blir jevnlig utsatt for vold og hets, noen av dem etter å ha blitt «avslørt» i mediene og beskyldt for å bedrive hemmelige konspirasjoner for å «rekruttere» skolebarn.
«– Han må se veldig homofil ut, være god til å ordlegge seg, reflektere og snakke rundt følelsene sine. Det handler ofte om utdannelse. Det blir et klassespørsmål
I 2011 ble den ugandiske LHBT-aktivisten David Kato, kjent som «Ugandas første åpne homofil», drept i sitt eget hjem, kort tid etter han hadde vunnet en rettssak mot den ugandiske tabloidavisen Rolling Stone, som hadde publisert et bilde av blant andre Kato på forsiden, med tittelen «100 PICTURES OF UGANDA’S TOP HOMOS LEAK». «Hang Them» sto det ved siden av i en liten, gul rubrikk. Rolling Stone har siden forsvunnet, men en annen tabloid, Red Pepper, gjorde det samme stuntet i 2014, da med 200 navn og bilder, under tittelen «EXPOSED!».
Da Isaac var utvist fra skolen og måtte tilbake for å ta eksamen, fryktet faren så mye for sønnens sikkerhet at han leide inn sikkerhetspersonell, forteller Isaac.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
FØR HØYESTERETTSDOMMEN av 2012 ble vedtatt, var det enda vanskeligere å få opphold. I årene 2009 til 2011 ble det registrert 52 asylsøknader knyttet til seksuell legning. 40 av disse ble avslått.
Men selv om lovendringen i seg selv er positiv, er konsekvensene av den problematisk, ifølge Demou Øvergaard fra Skeiv Verden. UDI stiller nå helt andre krav til søkerne.
– Før snakket UDI mye om spørsmål knyttet til sex, det gjør de ikke lenger. Nå handler alt om identitet. De krever at du skal ha en del refleksjon rundt kjærligheten du opplever, at du ønsker å ha et forhold med noen. Før 2012 var det litt enkelt sagt sånn «Ok, vi tror på at du er skeiv, men du får tilpasse deg hvordan det er der du kommer fra». Nå ser vi en endring mot «Ok, det er farlig å være homo i det landet der, men er du egentlig en av dem? Trenger du egentlig beskyttelse?» Bevisbyrden har endret seg, sier hun.
Demou Øvergaard mener UDI har en typisk vestlig oppfatning av hvordan en homofil person er.
– Ta syrere for eksempel, som det har kommet mange av i det siste. Mange har universitetsutdannelse, har bodd vekk fra familiene sine, vært i studentmiljøer, hatt tilgang til internett, hatt tilgang til noe form for skeiv organisering. De har helt andre forutsetninger for refleksjon rundt egen seksualitet, enn en person som aldri har gått på skole, som er analfabet eller har vært under veldig streng sosial kontroll, og rømmer fordi det har skjedd en akutt opplevelse, sier hun.
– De som kommer som privilegerte kjærestepar, fine i tøyet og sånn, da tenker jeg «det her kommer til å gå fint».
«– Shyla er født i Norge. Da jeg kom hit var det ikke meg. Nå er jeg meg, og hun er født her.
Isaac har gått på skole, men har aldri vært en del av et skeivt miljø. Han visste ikke at noe slikt eksisterte før han kom i kontakt med Skeiv Verden. Intervjuet med UDI var første gang han fortalte noen om sine seksuelle følelser. Da hadde han vært i Norge i én måned.
– Jeg var veldig redd for å snakke om det, sier han.
– «SØKEREN OPPLYSER at han er homofil. UNE mener søkerens manglende refleksjoner bidrar til å svekke troverdigheten av hans anførte seksuelle orientering».
Georg Schjerven Hansen leser opp fra et ark over telefon, merkbart oppgitt. Han jobber som prosjektleder i Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF), og representerer Isaac i rettssaken. Det er ikke første gang han opplever at ugandere får ankesaken sin avvist av Utlendingsnemnda.
– UDI og UNE må ta større høyde for hvilke forutsetninger en ung, nyankommen ugander som har måttet holde kjeft hele livet av frykt for å bli drept, har for å snakke til norske myndigheter om legningen sin rett etter ankomst, ofte plassert på et mottak langt pokker i vold sammen med andre homofiendtlige asylsøkere. Så forventes det at han skal brette ut og reflektere om dette på et vestlig nivå, sier Schjerven Hansen.
Han mener UDIs «idealhomse» er en som fyller flest mulig stereotypier.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
– Han må se veldig homofil ut, være god til å ordlegge seg, reflektere og snakke rundt følelsene sine. Det handler ofte om utdannelse. Det blir et klassespørsmål, sier han.
Schjerven Hansen får støtte fra Deniz Akin, som er i sluttspurten av en doktoravhandling ved NTNU, om Norges behandling av homofile asylsøkere.
– Det har gått fra en ekstrem til en annen. Nå vil de ikke høre om sex i det hele tatt, bare refleksjoner rundt seksuell identitet. Og det krever et visst vokabular. Man kan bli forfulgt i hjemlandet selv om man ikke har «riktig» seksuell identitet, sier Akin.
– En informant fikk avslag av UDI med begrunnelsen «Du har levd mest med seksuelle relasjoner, og aldri hatt et langt forhold. Vi tviler på at du er i stand til å ha et langvarig forhold». Dét var grunnen!
Les også: Smil & Gift møter transaktivist Luca Dalen Espseth
– VI HAR IKKE noen forventninger til en persons oppførsel, sier Warda Holm, fungerende enhetsleder i asylavdelingen i UDI.
– Vi kan ikke uttale oss i enkeltsaker, men på generelt grunnlag så er det slik at vi gjør en helhetlig og individuell vurdering i hver sak. Vi vil ikke avslå en søknad om beskyttelse kun basert på ett moment, men se på alle opplysningene i saken samlet.
UDI prøver å få søkeren til å fortelle åpent og fritt om grunnen til at de søker beskyttelse, ifølge Holm.
– Metoden går på at man skal fortelle helt fritt først. Så tar vi tak i ting de har nevnt som vi spør videre om. Metoden er solid forankret i fagfeltet «Investigative Interviewing», og bygger på forskning fra fagfelt som sosiologi, vitnepsykologi og sosialantropologi, i tillegg til erfaringer fra praksis fra mange felt hvor man arbeider med innhenting av informasjon, blant annet innenfor rettsvesen og helsevesen.
Det er en EU-lovgivning fra 2014 som er grunnen til at UDI ikke lenger kan spørre konkret om sex. Loven fastslo at spørsmål om en søkers seksuelle praksis er i strid med menneskers rett til privatliv.
– Hvis en søker i sin historie forteller om seksuell praksis, så avviser vi ikke søkeren av den grunn, men vi kan ikke spørre videre om akkurat det, sier hun.
Holm understreker at UDI tar høyde for at folk er forskjellige, at de har ulik grad av erfaringer og ressurser.
– En som er høyt utdannet vil ha bedre forutsetninger for å formidle sin historie enn andre. Samtidig har vi forventninger til at en person som har flyktet fra hjemlandet sitt skal kunne si noe om hovedgrunnen til at man flyktet. Og når grunnen er seksuell orientering så har vi forventninger om at man skal kunne si noe om det.
PÅ ET KJØKKEN i et kontorlandskap oppe i etasjene i Torggata i Oslo står noen menn og kutter opp grønnsaker. Det kommer stadig nye middagsgjester, de lyser opp når de ser hverandre, tar runden rundt kjøkkenøya, kysser hverandre på kinnene. Andre er her for første gang, tar introduksjonsrunden. Det er Torsdagscafé, et lavterskeltilbud i regi av Skeiv Verden. Hit kommer asylsøkere og tidligere asylsøkere, Skeiv Verden-ansatte og andre som måtte ha lyst.
Shyla Hope pleier å komme hit for å treffe kjente og få seg en god middag. Navnet tok hun etter at hun kom til Norge.
– Shyla er født i Norge. Da jeg kom hit var det ikke meg. Nå er jeg meg, og hun er født her, sier hun.
Shyla representerer en ekstrem minoritet. Av alle som søker asyl i Norge er det under én prosent som oppgir seksuell orientering som asylgrunnlag. UDI har ikke eksakte tall på hvor mange av disse igjen som er transpersoner, men mener det trolig er under 10 tilfeller de siste tre årene.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
I Iran, der Shyla kommer fra, er homofili forbudt. Sharia fordømmer homoseksualitet som en forbrytelse som fortjener dødsstraff. Transseksualitet er lovlig, hvis man foretar kjønnsskifteoperasjon. 22 år gammel bestemte Shyla seg, men ble snakket ut av det av kjæresten og familien.
– «Hva slags jente kommer du til å bli?» De mente jeg var for maskulin.
Med sin feminine fremtoning og sminke, men uten operasjonen og de offisielle papirene som følger med, falt Shyla mellom to stoler.
– I muslimske land som Iran er det en veldig klar grense mellom mann og kvinne. Du må være han eller hun, hvis ikke er det et problem. De kommer til å torturere deg, drepe deg, sier hun.
«De» er Basij, en iransk paramilitær organisasjon stiftet av Ayatollah Khomeini i 1979. Basij-styrkene består av frivillige og fungerer i dag som et slags religiøst politi. En kveld i 2008 eller 2009, Shyla husker ikke helt, stoppet de henne på gata i Teheran og tok henne med ned i kjelleren av en moske. Der ville de at hun skulle signere en kontrakt som sa at hun aldri skulle bruke sminke igjen. Shyla nektet, og ble slått flere ganger i ansiktet. Før hun slapp løs flere timer senere hadde de stumpet 53 sigaretter på kroppen hennes.
– Fordi jeg ikke var som de forventet.
Clik here to view.
En paramilitær organisasjon i Iran stumpet 53 sigaretter på kroppen til Shyla Hope.
I MAI 2011 kom hun til Norge. På det første intervjuet med UDI sa hun ingenting om transseksualitet.
– Tolken var en diger iraner! Jeg turte ikke, sier hun.
– Jeg sa at jeg var annerledes, men ikke på hvilken måte. Jeg var redd for å fortelle om sminke og sånn.
Shyla ble sendt til et asylmottak i Hattfjelldal i Nordland. Møtet med Norge ble ikke helt som forventet. På mottaket bodde det hovedsakelig muslimske menn, som hun måtte dele rom med.
– Jeg flyktet fra moderate sjia-muslimer til ekstreme sunni-muslimer. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle møte sånne mennesker i Europa, sier hun.
Shyla fikk avslag fra UDI, anket saken og fortalte at hun var transseksuell. Hun begynte også på hormonbehandling.
– Susanne (Demou Øvergaard fra Skeiv Verden) og andre skrev at jeg levde som en kvinne, at det var vanskelig for meg å bo med muslimske menn.
Shyla ble flyttet til et mottak i Levanger i Nord-Trøndelag. Der var situasjonen enda verre.
– En fyr angrep meg, og jeg slo tilbake, sier hun.
«Mann i dameklær angrep med kniv på asylmottak» stod det i lokalavisa, en sak som ble videreformidlet på TV 2.
– Jeg hadde naturlige pupper på den tiden. Likevel skrev de mann i dameklær. Susanne ringte dem og sa fra. De sa unnskyld og gjorde et intervju med meg.
Etter to og et halvt år fikk Shyla møte Utlendingsnemnda for å forklare seg for andre gang. Nå var det en helt annen person de fikk møte.
– De var så overrasket, de forventet en helt annen. Jeg viste arrene fra sigarettstumpingen. De ble lei seg over situasjonen jeg hadde vært gjennom. Jeg var så ærlig og så avslappet. Jeg hadde ingenting å skjule lenger. Og jeg hadde et tau på rommet, så hvis jeg fikk nei igjen kom jeg bare til å henge meg. Jeg kunne ikke dra tilbake til Iran med mine nye pupper. Haha! Jeg hadde blitt drept.
Etter møtet med Utlendingsnemnda ble Shyla sendt til Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag, der hun bodde i et stort hus uten naboer.
– Kyrk-sæ-ter-øra, sier Shyla på norsk.
– Haha! Hvis du skal på ferie kan det anbefales. Men som utenlandsk transe er det ikke bra. Jeg var helt isolert i ni måneder, snakket ikke med noen.
Nå jobber Shyla deltid på Fretex i Asker og går på norskundervisning. Hun er langt fra fornøyd med tilværelsen. Uten ansiktsoperasjonen hun ønsker seg, men ikke har råd til, må hun leve med de stygge blikkene og kommentarene.
– Naboene mine er muslimer og Øst-Europeere. Øst-Europeere hater meg enda mer enn muslimene. En av dem, en polakk, fortalte meg at hvis sønnen hans var homo, ville han drepe ham, sitte i fengsel i ni år og så lage en ny sønn. De får meg til å føle meg som søppel, sier hun, og fortsetter, på norsk:
– Samfunnet ødelegger min verdighet hver dag.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
PÅ ET MØTEROM i SEIFs lokaler sitter Isaac og hans representant, Georg Schjerven Hansen. På bordet ligger en bunke papirer: Avslaget fra UDI og avslaget fra UNE.
Avslag fra UDI kan ankes til UNE, som avgjør om søkeren skal få forklare seg på nytt i et såkalt nemndsmøte, som Shyla fikk. Frem til høsten 2015 ble de fleste ankesakene om homofile ugandere behandlet med personlig oppmøte i nemndsmøte, ifølge Schjerven Hansen.
– Veldig få får avslag etter personlig oppmøte, sier han.
Det siste året har imidlertid andelen som får personlig oppmøte gått kraftig ned.
Isaac fikk ikke personlig oppmøte. Det betyr at UNE baserer seg utelukkende på det første intervjuet i UDI når de vurderer saken. Da ender det som regel med et nytt avslag, som i Isaacs tilfelle, ifølge Schjerven Hansen.
Han mener UNE bryter loven ved ikke å gi personlig oppmøte.
I Utlendingsforskriften står det at en sak skal behandles i nemndsmøte dersom det er tvil i spørsmål om troverdighet som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken.
– Her står hele saken om hans troverdighet som homofil. Det er åpenbart vesentlig. Legning er vanskelig å bevise, men å nekte å møte folk er ikke en god måte å avgjøre det på. Vi har nå flere saker til retten som vi nok hadde sluppet om UNE hadde fulgt utlendingsforskriften og møtt menneskene det gjelder. Det er en unødvendig belastning av rettssystemet, sier Schjerven Hansen.
I TEORIEN KAN Isaac sendes ut av landet før rettsaken. Det har skjedd før, ifølge Schjerven Hansen, «med folk jeg er alvorlig bekymra for».
Skulle Isaac bli tatt av politiet må han ringe dommeren og krysse fingrene for at det ikke er for sent.
– That’s the situation, sier han til Isaac.
– Det er en vits, sier han til NATT&DAG.
– I løpet av den siste måneden har UNE avvist anker fra folk som har vært her lovlig mens de venter på svar, arrestert folk før de har fått beskjed om hva utfallet av anken ble, sendt de tilbake med 6:30-flyet neste dag. Og jeg får beskjed klokka 14. Da har jeg en og en halv time på meg før retten stenger.
Isaac selv er usikker på om han hadde greid å forklare seg bedre hvis han hadde fått møte UNE.
– Jeg vet ikke hva jeg skal si til dem som får dem til å tro på meg. Jeg vet ikke hva de vil jeg skal gjøre, sier han.
Først var han overrasket over ikke å bli trodd, særlig fordi det var UDI som satte ham i kontakt med Skeiv Verden.
I tillegg til hans manglende evne til refleksjon rundt egen legning, legger UDI i avslaget vekt på at Isaac skal ha lagt ut bilder av seg selv på Facebook i perioden da han påstår han var innelåst på kottet. Isaac selv mener det er en annen som har lagt ut dette.
Hvor mange som faker legning for å få oppholdstillatelse, vet man ikke. Men at det skjer, er utvilsomt.
– Helt sikkert. Hvorfor ikke, liksom, sier Susanne Demou Øvergaard.
– Men da må du forberede deg på et liv i sølibat. Aldri skal du gifte deg, aldri skal du få barn, aldri skal du be om familiegjenforening. Aldri skal noen få lese papirene dine fra UDI, der det står «homo homo homo». Det er noen ting som gjør at jeg tenker at det blir litt mindre sannsynlig, enn å for eksempel si at man har konvertert fra en religion til en annen, sier hun.
Isaac ser ut av vinduet, mot Tinghuset rett over veien. Det er der Georg Schjerven Hansen planlegger å vinne om noen måneder. For Isaac finnes det ikke noe alternativ.
– Jeg vet det vil bli den samme torturen. Han kommer til å drepe meg.
UNE: – Vi følger regelverket
Fungerende seksjonssjef ved UNE, Jan Olav Barstad, svarer i en mail følgende på Georg Schjerven Hansen fra SEIF sin kritikk:
– Det er ikke vilkårlig hvem som får sin sak avgjort etter personlig fremmøte for en nemnd. Vi følger regelverket som sier at saker som byr på vesentlige tvilsspørsmål skal avgjøres i nemndmøte. Med vesentlige tvilsspørsmål menes tvil om spørsmål som har avgjørende betydning for utfallet av saken. Det er en nemndleder, en person med dommerkompetanse, som tar stilling til om saken skal avgjøres i nemndmøte.
– Om en person er homofil eller ikke, er dessuten ikke alltid avgjørende. Det er også et spørsmål om vedkommende risikerer forfølgelse ved retur. Med forfølgelse menes det, enkelt sagt, alvorlige brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
The post HOMSETESTEN: I løpet av ett intervju med UDI må asylsøkere bevise at de er homofile appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.