LUDVIG DAAE, SOM sammen med Joanna Nordahl spiller i Hyperfruit på Black Box i Oslo, flyttet til Stockholm da han var 16 år for å lære klassisk ballett på Kungliga Svenska Balletskolan, men etter ett år bestemte han seg for å slutte med klassisk og heller satse på moderne dans.
Hva skjedde egentlig?
Var det en veloverveid vurdering av den klassiske ballettens tilkortkommenhet, eller kjente du deg litt rebelsk?
– Det var en ganske veloverveid beslutning, men jeg ble overveldet av hvor utrolig tøff ballettverdenen kan være. Seks kvelder i uka var det mange timers hard trening fra morgen til kveld, og jeg fikk hele tiden høre hvor dårlig jeg var sammenlignet de andre elevene som hadde gått på skolen siden de var ti.
Daae følte seg fanget av en kunstform og en utdanning preget av et stort fokus på form og etterligning.
– Det var ikke rom for å utvikle et personlig uttrykk.
Men ifølge Daae er det ikke strengt tatt nødvendig å bruke dans til å uttrykke alt.
– Det er idiotisk og forsøke å danse en sinnadans i stede for å helt enkelt si at jeg er sint. Er det en spesifikk effekt jeg er ute etter, så kan kanskje en film, bok eller sang fungere bedre, så forestillingene mine er derfor ofte sammensatt av mye forskjellig.
Daaes målstning er å finne frem til det uttrykket som kan formidle ideen på best mulig måte.
Artikkelen fortsetter under bildet.
HYPERFRUIT HANDLER BLANT annet om det å holde kontakt med en kjæreste som befinner seg langt unna. Før internettets tid var det kanskje vanligere å skrive brev, hvilken innvirkning tror du den kjappe og uformelle uttrykksmåten som preger utvekslinger på internett har på kjærlighetsforhold?
– Dette var noe Joanna Nordahl og jeg snakket mye om under prosessen. At internett hermer vanlig kommunikasjon. Nå kan vi trykke på noen knapper, og plutselig både hører og ser vi våre nære og kjære. De er både her og nå, men allikevel ikke. Det er et filter mellom oss, og hva gjør dette med kommunikasjonen vår? Joanna føler at det å flytte fra noen man elsker på mange måter har blitt lettere, fordi «vi har jo Skype», men det blir aldri like herlig som å være i samme rom som noen. Bedre enn brev, men ikke the real deal.
Daae er opptatt av hvordan de nye kommunikasjonsformenen endrer måten vi prater sammen på.
– Den organiske utviklingen av en samtale er umulig. I stedet for at man lager mat sammen, og samtalen endrer spor fordi noen finner en potet som ligner litt på Tom Hanks (true story), så blir man sittende og gi hverandre referat fra dagen sin, eller snakke om hvor kjipt det er å ikke være sammen.
Vi snakker også mye om hvor irriterende det er med internettkommunikasjon i avstandsforhold når man alltid er i utakt. Vi kan snakke sammen når som helst, men fordi vi lever forskjellige liv på forskjellige steder, så er vi nesten aldri i samme vibe. Jeg kom nettopp hjem fra jobb, og er sliten, mens du er på vei ut med venner og har masse energi osv.
– I HYPERFRUIT UNDERSØKER vi hvordan internett kan fungere som organiserende struktur for en forestilling. Kausaliteten som styrer koreografien har vi erstattet med en mer vilkårlig strøm av informasjon, en strøm som ligner på den informasjonsstrømmen en finner på internett.
Populærkultur har fungert som en slags primærkilde for Daae, som vil unngå at publikum skal føle seg ekskludert. Men selv om gjenkjennelse dermed kan sies å stå sentralt er målsettingen samtidig å få publikum til å tenke nytt. Målet er å gjennom organiseringen av materiale å utfordre publikums tanker om hva som kommer til å skje – hvordan publikum «projiserer fremtiden»:
– Hvis vi hele tiden bytter uttrykk fra scene til scene, og hver scene forandrer oppfattelsen av det som har utspilt seg tidligere så vet du ikke lenger hva du skal forvente deg. Tanken vår er at opplevelsen av «nå» ekspanderer og at det som skjer her og nå det eneste du som publikummer kan holde fast ved.
En koreograf som har inspirert Daae er den svenske koreografen Mårten Spångberg.
– Spångberg snakker om at kunstens kommunikasjon burde fungere som et landskap – passivt i seg, men det blir aktivt når du selv gjør entré med dine erfaringer og tanker. Kunsten skal ikke ha et mål om å kommunisere noe, for da blir det kunstneres egne forståelse om noe som kunstneren formidler til publikum, snarere enn at publikum for oppleve noe nytt.
LES OGSÅ: Mårten Spångberg: – Kunst i dag bør etterstrebe en form for verdiløshet
På Daaes nettside står det at han er opptatt av at dans skal ha en teoretisk plattform, men dansen ikke må tynges ned av et for teoretisk språk. Men er Spångberg opptatt av å snakke om dans og teori på en enkel og forståelig måte?
– Njaaa. Jo da, han er flink til å sette i gang tanker hos de han snakker, han har utrolig mye kunnskap, og stiller mange spennende spørsmål når det kommer til dramaturgi, kommunikasjon og kunst. Han setter i gang tankeprosesser hos de som hører på ham, men noen ganger er det kanskje greit å ta det han sier med en klype salt.
Daae er ikke opptatt av å lage en kopi av den virkelige verden, og mener det å snakke om hvordan verden fungerer er et rimelig narsissistisk prosjekt.
– Hvis forestillingen min har en tydelig handling betyr det at jeg har kommet på noe smart jeg vil fortelle det til deg. Men handler kunsten min plutselig om meg, og det blir helt uinteressant ifølge meg. Kunstens rolle er å legge til rette for en ny opplevelse av hva som helst, ikke fortelle deg at Barbie gir jenter dårlig selvbilde eller noe lignende.
FOR Å MOTVIRKE dette lager Daae selvreferernede forestillinger.
– Jeg bygger forestillinger som har en egen logikk, og som konstant refererer til seg selv, og ikke bare verden utenfor. På den måten vil jeg unngå å bare representere ting og opplevelser vi allerede har kunnskap om.
Daae har utarbeidet Hyperfruit i samarbeid med regissør og kunstner Joanna Nordal og beskriver dette som et oppriktig samarbeid. Ingen av dem har følelsen av at forestillingen er et resultat av en rekke kompromisser, selv om de har ulike måter å arbeide på.
– Joanna vil alltid gå lengre når det kommer til emosjoner og tydelighet, mens jeg vil holde tilbake, være mer abstrakt og la publikum styre forestillingen mer. Men på en eller annen magisk måte, så blir det ikke mer av den hverken den ene eller den andre skaperen i det produktet vi ender opp med.
Hyperfruit vises 28. – 29. oktober på Black Box i Oslo.
HYPERFRUIT from Joanna Nordahl on Vimeo.
The post De fjerne tingene: Ludvig Daaes «Hyperfruit» handler om å holde kontakten med en kjæreste som er langt unna appeared first on NATT&DAG.