Aftenpostens anmeldelse av Highasakites nye album Camp Echo er et lite kunstverk i seg selv. Mange vil si at en tekst har godt av å få puste mellom adjektivene, men om man kjenner regler og normer er det desto mer fristende å bryte dem.
I en relativt kort tekst klarer anmelder Westad Stuen å skape en interessant språklig verden, hvor bassfrekvensene er HARDE (håndgripelige og med høy massetetthet), rytmene er INTRIKATE (kompliserte, vanskelige) og dubstep er beryktet. For å bruke en av vokalist Ingrid Helene Håviks prominente vokalfraseringer: JØØØSS!
LES OGSÅ: Kommentar: Har Highasakites siste plate avslørt norske anmeldere som slappe flokkdyr?
Akkurat som Michelangelos skulpturer skjulte seg i steinblokkene, har vi måttet meisle ut de beste beskrivelsene med de flotteste adjektivene og de mest oppfinnsomme språklige bildene, og sette de sammen til et dikt. Vi har naturlig nok valgt å bruke anmeldelsens opprinnelige tittel som tittel.
Vi har også tatt på oss ullgenser og tent et lys. Sett på tevannet!
Les hele diktet under videoen.
Highasakites elektroniske renovasjon
fengende refreng
elektronisk renovasjon
mørke temaer
elektroniske baktepper
dype synthlag
intrikate rytmer
moderne elektropop
harde bassfrekvenser
den beryktede dubstepen
eteriske og svevende låter
eksentriske synther
svette dansegulv
solfylte parker
eksotiske melodier
prominente vokalfraseringer
eklektiske overganger
fleksible mellompartier
elektronisk eksperimentering
luftig åpenhet
tette lydvegger
en enkel og catchy poplåt
det vakre refrenget
ettertenksom pustepause
kryptiske og mørke tekster
evinnelige kjærlighetshistorier
spennende band
Hvem trenger kunst når man har anmeldelser som dette?
LES OGSÅ: NATT&DAG anmelder ALT fra søndagens Highasakites-konsert
The post Vi klippet ut alle adjektivene i Aftenpostens Highasakite-anmeldelse og kalte det poesi appeared first on NATT&DAG.