Det er ikke lett å være alternativ på festival i Norge. Tirsdag kom nyheten om at 55 mennesker ble pågrepet med narkotika på Midnight Sun-festivalen på Værøy i Nordland. De pågrepne var i besittelse av en rekke ulike rusmidler, av både nyere og mer tradisjonelle sorter. En av dem var en 71-åring fra Japan.
Politistasjonssjef Bent-Are Eilertsen forteller til avisa Nordland at Salten-politiet i samarbeid med Tollvesenet og Forsvaret «har brukt mye tid på å forebygge» i uken før festivalen med kontroll på både fly, båt og tog. En slik aksjon virker svært ressurskrevende, men hindret likevel ikke at en rekke deltagere fikk med seg ulike rusmidler inn på festivalcampen, der de så ble møtt med narkotikahunder.
Les også: Kommunen ombestemmer seg – Blå får midlertidig bevilling
Eilertsen rapporterer ellers at festivalen ikke har vært preget av vold eller ordensforstyrrelser. Dette høres ut som en suksess, med tanke på at hvor utbredt vold er i sammenhenger der høyt forbruk av alkohol kombineres med tette folkemengder.
Likevel kaller Eilertsen resultatet for «nedslående». Bodø-politiet hinter kraftig om at festivalen ikke bør få returnere til fylket:
«Vi ønsker ikke en festival, i den form den hadde i år, tilbake til Nordland og vi kommer til å følge dette opp med kommunen i ettertid».
Men hvorfor er ulydighet så ille – om denne ikke medfører ordensforstyrrelser?
Festivaler i Norge kommer og går, men muliggjøres gjennom politiske prosesser der mangfold og vekst for lokalsamfunnene ofte trekkes frem som viktige verdier. Likevel er det velkjent at norske festivaler med fokus på elektronisk musikk får uforholdsmessig mye politioppmerksomhet. Norsk politi må selvsagt gjerne ha meninger om slikt, men i slike tilfeller kommer en annen side frem – tross mangel på ordensforstyrrelser, ønsker politiet å forhindre Midnight Sun-festivalens videre eksistens. Og dette som tiltak mot en fest som skal ha gått svært rolig for seg, helt til politiet selv kom til stedet.
Les også: Er norsk utelivspolitikk rasistisk?
Responsen fra ordfører i Værøy kommune, Dagfinn Arntsen(KrF), er skremmende:
«Det er politiet som har det avgjørende ordet. Vi registrerer det de sier og forholder oss til at de har siste ord,» sier han til an.no.
Men det er da de folkevalgte som er satt til å ta slike avgjørelser, ikke politiet? Det «avgjørende ordet» skal ikke komme fra ordensmakten. Ordfører Arntsen gir her uttrykk for at han vil la politiet bestemme over en sentral del av kommunens politikk. En så resignert uttalelse bør medføre ordførerens avgang, siden det i praksis virker som han har gitt fra seg makten allerede.
Trolig vil en alltid finne narkotika på festivaler der ulike typer mennesker møtes for fri utfoldelse. Men ikke alle norske festivaler får besøk av narkotikahunder, og når politiet velger å gå til slike aksjoner, skaper det overskrifter. Slikt blir fort et politisk verktøy: Om enkelte grupper mislikes, er det bare for politiet å aksjonere. Funnene vil skape lokale overskrifter og gi politisk momentum til å forhindre gruppenes inntog i fremtiden. Slik dikteres sosial kontroll i norske lokalsamfunn, på bekostning av mangfoldet. Ideen om at narkotika forsvinner fra lokalsamfunnene om festivalen opphører er selvfølgelig komplett urealistisk, selv om man kvitter seg med de japanske pensjonistene.
I likhet med hvordan Oslo-politiet nylig har rettet sine aksjoner mot enkelte typer musikk og klientell, ser Bodø-politiet ut til å gjøre det samme. Samtidig svikter lokale politikere i sin jobb med å kontrollere ordensmaktens innflytelse på demokratiske spørsmål. Værøy kommune fremstår som et utrivelig sted med behov for modernisering.
Les også: Norgeshistoriens viktigste festival er tilbake – men ikke som viktig musikkfestival
The post Kommentar: – Det er ikke politiets ansvar å legge ned festivaler appeared first on NATT&DAG.