NATT&DAG har intervjuet den feministiske pornofilskaperen Erika Lust, og her anmelder N&Ds filmanmeldere noen av Lusts filmer.
COME FLY WITH ME
Med: Luke Hotrod, Carolina Abril
Luftens helter
For noen år siden var flyskrekken min skikkelig ille. Jeg tok et privat, lite kurs med en erfaren flyvertinne. Selv har jeg alltid vært åpen om skrekken, men hun fortalte meg om menn som forsøkte å skjule den. «Man ser det på hendene som griper rundt armlenene. Knokene blir hvite».
I Come Fly With Me møter vi en mann som skal lære å fly et propellfly. Han blir overrasket når han oppdager at instruktøren er en ung, vakker kvinne. Pornografien i filmen er en forlengelse av euforien mannen opplever når han overvinner frykten og oppdager hvor fantastisk det er i luften.
Instruktøren tennes av ham. Hun er fåmælt, men tøff – filmen åpner med at hun drar flyet etter seg ut på rullebanen. Under første leksjon formidles mannens frykt: nærbilder av ham før flyet skal lette, lyden av et bankende hjerte, før han går ut av maskinen og løper avgårde.
Reaksjonen er overdreven, men etablerer en spenning mellom de to. Under neste leksjon er mannen modigere; vi får se nærbilder av hånden til instruktøren, som fører hans rundt spaken. Handlingen er erotisk ladd og blir et nytt steg for eleven – kanskje også seksuelt.
En lang og utypisk sekvens for en pornofilm følger: vi ser flyet over et vakkert naturlandskap, med drømmeaktig synth på lydsporet. Flybildene brytes opp av to nærbilder av mannen som utbryter glede.
Vel nede på jorda forteller han at det var «incredible», og han er åpen om hvor hardt hjertet hans banker. Han og instruktøren har kommet nærmere hverandre gjennom den overvunne frykten. Hun tar initiativ til å kysse, før hun begynner å suge ham. Kamerablikket er uanstrengt likestilt – det veksler mellom nærbilder av dem begge. Han kler av henne buksa og begynner å slikke henne, før de forflytter seg og bruker flyets bakre del som medspiller. De løper bort til bilen like ved som en leken Adam og Eva, og fortsetter der. Når han kommer over ryggen hennes, kysser og jubler de – gjennom redsel og sex har de oppnådd noe sammen.
Sveinung Wålengen
Flere anmeldelser under videoen.
EAT WITH … ME
Med: Julia Roca, Marc Morato
Bare forsyn meg.
Se for deg at Netflix har laget en ny serie. Den heter ikke Masters of sex, som hos HBO, men bare Sex. Eller kanskje Sex’ Table eller How I Met Your Brother, eller en annen tittel som høres kjent og naturlig ut, men som likevel ikke er det. Erika Lusts erotiske kortfilmbibliotek XConfessions tar estetikken fra den velproduserte tv-serien, skrur opp varmen og kutter praten.
Etter å ha kikket på noen trailere, lander jeg på Eat With … Me. På plakaten har en mørkhåret mann med kort skjegg og sterk kjeve stukket indeksfingeren inn i den åpne munnen til en mørkhåret og opphisset kvinne. Begge er vakre på en alminnelig måte; kåte på en alminnelig måte. Jeg har alt lest følgeteksten: Kvinne ber om privat kokkeleksjon av den dyktige, sjenerte kokken som tapte i et tv-program, men som fortjener en pris allikevel. Nettopp. Play.
Bildene suger til seg blikket lenge før klærne er kastet. Det røde eikebordet ulmer i skjæret fra en rustikk peis som kaster gult lys der heten er i ferd med å bygge seg opp og mørke skygger bakenfor, slik at maten, hendene og de blussende ansiktene står frem i bløtt relieff. Han mater henne fra blåsvarte skiferplater, og hun spiser: Mozzarellastykker med små, grønne blader og fete, hvite asparges med gyllenoransje rogn i hollandaise som renner nedover haken hennes. Deretter løfter han henne opp, bærer henne til skinnsofaen, og de har sex akkurat slik du og jeg ville hatt det hvis vi hadde vært dem, vært akkurat der, og latt akkurat denne maten og vinen trekke opp strikken langsomt og uunngåelig. Omtrent sånn tror jeg Erika Lust vil at vi skal ha det, og omtrent det får hun til.
Tilbake til sammenligningen med Netflix-produksjoner er Chef’s Table en reell referanse. Eat With … Me er uten tvil porno, men deler noe av den filmatiske sanseligheten til Chef’s Table – den dype fargemetningen, lys- og skyggespillet og det realistiske blikket for ekte nytelse. På den måten er Eat With … Me like mye erotisk som pornografisk, slik Chef’s Table spyttfremkallende sanselighet er materotikk istedenfor matporno.
Ragnhild Brochmann
Flere anmeldelser under bildet.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
TAKE ME DRUNK, I’M HOME
Med: Luke Hotrod, Samantha Bentley
Kalt inn på teppet.
Hun er høylytt, ufordragelig og så full at han må slepe henne hjem. Innenfor døra faller hun sammen på gulvet, skrevende på det persiske teppet og forlanger tilfredsstillelse. Mellom stønnene runger fornærmelsene, og det veksles utilslørt mellom nytelse og kjedsomhet.
Ved første øyekast er det et filterløst og brautende stykke erotikk som serveres i Take Me Drunk, I’m Home. Pornografiens vanligvis forførende kvinne ligger og drar seg på gulvet med trusa i munnen, og syter over at mannen ikke knuller henne godt nok. Selv gidder hun ikke å løfte en finger, og sympatien går til ham som må jobbe hardere for å omvende gnål til klynk.
Med et ustødig kamera som selv sliter med å fokusere, understrekes spritmengden de har innabords, og hele scenen utspiller seg i halvmørke. Bildene domineres av en brun fargepalett og halvnære utsnitt, innrammet av en langsom klipperytme. Det auditive uttrykket er nedstrippa og beskjedent, og dialogen står i høysetet.
Det ligger en påfallende hverdagslighet over skuet, og nettopp det er styrken. I all sin simpelhet oppstår nemlig en gjennomtrengende, naturalistisk omfavnelse som byr på slagkraftig overbevisning og forsterket innlevelse. Med usminket ærlighet klarer Lust med glimt i øyet å bringe fram sjarmen i den umiddelbare forlegenheten. Helgeskammen parfymeres, og Lust gjenskaper en leken, så vel som humoristisk scene som de fleste kan kjenne seg igjen i.
Uretusjert virkelighet slår forskjønnende fantasi, og med det reduseres distansen mellom aktør og observatør på linje med opplevelsen av å bevitne et spill. Den seksuelle akten, i all dens (u)bekvemhet, kjennes nærmere, og Lust unngår aktivt det klassiske skillet mellom narrativ igangsetter og eksplisitt eskalering. I tillegg forsynes vi med en kvinneskikkelse som kunne blitt et klisjéfylt offer for utnyttelse, men som i stedet blir et humoristisk, så vel som dominerende element i handlingen.
Jo hardere mannen tar henne, dess sterkere er kjærlighetserklæringen. Bak ertingen og krenkelsen finnes hengivenhet og tillit, og akten tilføres genuinitet. Take Me Drunk, I’m Home våger å hvile på nettopp denne kjemien, og filmen gir oss en følelse av å bevitne en scene som tilhører en større kontekst. Filmen går utover sitt opprinnelige rammeverk, og gir noe mer og dypere. Kameraøyet gir mann og kvinne like mye fokus, og hverdag beseirer kunstig virkelighet.
Kristine Tingvik Aas
The post N&D ser den feministiske pornofilmskaperen Erika Lusts filmer appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.