En lysrigg på størrelse med en blåhval skifter fra gult til grønt og et øredøvende drønn av bass hamrer tinningene til alle som ikke har ørepropper. Hundrevis av stereoanlegg konkurrerer mot hverandre, før en tre meters høyttaler drapert i regnbueflagg vinner fram. Det som høres ut som en dubstepmiks av meksikansk bryllupsmusikk fyller den enorme idrettshallen med dunking. I 15 minutter gjør den intense lyden det til et uutholdelig sted å være, før lysriggen igjen blir gul og lydnivået synker til bare høyt. Trøtte dataentusiaster strekker armene i været, åpner dagens første brus eller energidrikk og logger på dataen.
The Gathering er i gang utenfor Hamar, og dagens første aktivitet er en Counter-Strike-turnering. Tre kommentatorer prøver å piske opp stemningen ved jublende å kommentere en intens knivkamp. Stemningen stiger mens terroristene kniver ned motstanderne en etter en. Samtidig, i skyggen av scenen, pakker en mann med mørkt hår og briller stille opp et sett brosjyrer og noen drops. En plakat leser «Vi beskytter Norge mot digitale trusler». Ved siden av den digitale kampen mot virtuelle terrorister har den virkelige kampen mot cyberterrorister beskjedent funnet seg en plass. For to år siden arrangerte forsvaret hacke- og pushupskonkurranser. I år har PST og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet meldt sin ankomst. Norges sikkerhetsapparat er på The Gathering for å finne hacketalentene som skal beskytte Norge i framtiden. Det er vi og.
FOR SEKS ÅR siden kom boken Cyberwar ut, hvor forfatter Richard Clarke tegnet et dommedagsaktig scenario om hva digitale angrep kunne gjøre i et moderne samfunn. Ifølge Clarke kunne hackere på få minutter sende det amerikanske samfunnet ut i en dødsspiral av eksploderende kraftverk, kolliderende fly og strømbrudd som lammet hele stater. Boken fikk umiddelbart omfattende kritikk for å være bare løst basert på sannheten, men den var ikke skrevet av en manusforfatter med forkjærlighet for grandiose trusselbilder. Richard Clarke har figurert med tittelen «Amerikas cyber-tsar» og var tidligere cybersikkerhetsrådgiver til president George W. Bush. Selv om dommedagsscenarioene han tegnet var overdrevne, har informasjonssikkerhet vokst fra en liten nisje til en massiv, global utfordring, også for Norge.
Og etterhvert som problemet har blitt større har det vokst fram en voldsom mangel på folk med spisskompetanse på datasikkerhet. Et underskudd av nerder. Blant stedene man leter etter løsningen
er The Gathering.
Les også: Vi oppsøkte «Det mørke nettet» og fant dyresex, drugs og desperat idealisme
PUBLIKUM FORLATER CS-turneringen og rusler forbi plakaten som skryter av å beskytte Norge mot digitale trusler. Den viser seg å tilhøre Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Når norske bedrifter oppdager at fremmede har hacket seg inn på systemene deres er det som regel NSM som får jobben. Det er få steder i Norge som har bedre oversikt over hvor massiv utfordring det er å sikre digital informasjon. Den bebrillede mannen, den særdeles blide trønderen Cato, smiler til alle som går forbi. NSM er her for første gang for å lokke datakyndige inn mot informasjonssikkerhet. Han er usikker på hvor stor suksess han kommer til å ha. Det er vanskelig å skille de som er gode på Minecraft fra de som er gode på hacking. Alle er tilfeldig plassert rundt i hallen, og hackere har ingen klare kjennetegn man kan gå etter.
– De er nerder, det er det store fellestrekket. Bortsett fra det er det veldig forskjell, noen er veldig aktive og driver med kampsport. Noen er supernerder og sitter veldig mye på pc-en, noen er helt vanlige folk.
Selv om de ikke peker seg ut ved første øyekast er det stor forskjell på de som bare spiller data, og de Cato ser etter.
– Man legger jo merke til de hvis man først ser de, man legger veldig merke til de. Det finnes folk som sitter her og det er helt sykt hva de klarer. Men vi vet ikke hvem de er.
Å finne hvem på The Gathering som har de riktige interessene er vanskelig. Dessuten har de fleste dratt til Hamar for å spille, og er ikke altfor interessert i noe annet. Cato humrer av tanken på at folk kommer til Vikingskipet for å tenke nasjonal sikkerhet.
– Jeg tror nok de er her for å ha det gøy.
«Jeg vil ikke ha noe med forsvaret å gjøre, sorry ass, moralske prinsipper
LILLE JULAFTEN I FJOR ble flere kraftverk i Vest-Ukraina offer for omfattende og samtidige digitale angrep. Hackere tok lyset og varmen fra 230.000 ukrainere mens arbeiderne på kraftverket oppdaget at de ikke lenger kunne logge på datamaskinene som styrte systemene. Kompleksiteten i angrepet – det er antatt at planleggingen og innhentingen av informasjon pågikk i månedsvis – pekte mot Russland som synder.
Sofie Nystrøm er direktør for Center for Cyber and Information Security (CCIS), som skal samkjøre den norske innsatsen for å styrke informasjonssikkerhet. Hun bekrefter at det finnes eksempler på at norsk strømleveranse kan angripes på samme måte.
– Den norske strømbransjen så på det og det er det samme i Norge, samme systemer og samme leverandører.
Angrepet i Ukraina er et eksempel på at digitale angrep er i utvikling. Angrep og spionasje skjer nå daglig, og milliarder av kroner i verdier blir stjålet hvert år. Mulighetene for langt større ødeleggelse har også vært til stede lenge. For noen år siden hadde magasinet Wired en test hvor to hackere forsøkte å hacke en bil. Resultatet ble en panisk Wired-journalist på den amerikanske motorveien med død motor, air condition på maks og et stereoanlegg på full guffe. Fra hjemme i stua hadde kompetente hackere fullstendig tatt over bilen. Andre forsøk har lyktes i å styre pacemakere og insulinpumper via internett. Foreløpig har man ingen bevis på at noen har brukt denne kunnskapen til å utøve vold over nett, men Sofie Nystrøm utelukker ikke at det kan ha skjedd.
– Vi kommer kanskje ikke til vendepunktet med tanke på cybersikkerhet før det går på liv og helse løs. Og kan det ha skjedd? Det er vanskelig å svare på. Europol sa i 2014 at de forventet det første drapet over internett innen et halvt år. Vi er jo partnere med Europol, men de har ikke sagt hvordan det skulle skje.
Les også: VM i Heartstone – nerdene$ hevn
Image may be NSFW.
Clik here to view.
NÅR MAN KJØPER billett til The Gathering får man utdelt litt under en kvadratmeter å leve på. Gjennom hele påsken skal en liten pult og en medbragt stol fungere som leilighet. Løsningen for boligkrise og manglende plass er å bygge i høyden. For å klare seg på den minimale plassen har deltagerne laget meterhøye hyller som stappes fulle av brett med energidrikker, potetgull og pizzabokser. Der de moderate har en enslig dataskjerm de spiller på, sitter de ekstravagante under lakkerte rigger som rommer høyttalere, dekorasjoner og bannere. En guttegjeng har dratt inn en skinnsofa og ligger henslengt under hvert sitt teppe. De mest organiserte har samkjørt hyllene sine og gjort om hele rader til en sammenhengende gamingcamp, som et russebusskonsept som aldri forlot gutterommet.
The Gathering er, for nesten alle til stede, bare gøy. Men i bakgrunnen ligger et stadig mer presserende alvor. Sofie Nystrøm anslår at Norge ligger 5-6 år bak landene som ligger lengst fremme på informasjonssikkerhet, samtidig som nesten ingen har gjort mer informasjon tilgjengelig over internett enn oss. Selv om tematikken får stadig større oppmerksomhet er det langt mellom de virkelig gode ideene.
– Det er en større oppfatning at dette er et kjempeproblem og noe alle snakker om som en av de største utfordringene. Men så er det store problemer med å gå fra å være bevisst til handling. Hva skal man gjøre? Det er jo ikke noe fysisk.
Sofie Nystrøm utdyper at de som kan informasjonssikkerhet er de som har et brennende engasjement for teknologi, og de er ikke de enkleste å finne. Å lete de opp krever kreative løsninger, som at forsvaret drar på The Gathering for å avholde styrkeprøver.
– Det er kanskje litt forskjellige ståsteder og kulturer. Men flere har sett at man må ha forskjellige innfallsvinkler. Det tradisjonelle fører ikke alltid til den beste kunnskapen. Når du skal dekryptere syv lag kan du ikke tenke A4.
Les også: Noe er råttent i cosplay-miljøet
I VIKINGSKIPET har klokken så vidt passert 12. Brorparten av deltagerne sitter sovende i skinnstoler, eller slengt utover en medbragt luftmadrass. Det er lite som lokker folk opp og bort fra stolene sine. En mann i 20-årene har tatt med seg morgenkåpe og rusler rundt og spiser pølse, forbi ham suser tenåringer på Segway. Fra den enden av hallen til den andre står endeløse rekker med høyttalere, datamaskiner, pizzakartonger og brusbokser.
Men først og fremst er salen fylt av skjermer. For hvert menneske som trasker rundt må det finnes tre maskiner. Det har bare gått en dag, men 5000 dataglade ungdommer har gjort sitt til at Vikingskipet allerede ser mer ut som en framtidsslum enn en olympisk arena. Vi har lett etter hackere i en time, uten resultat, idet vi snubler over arrangørene av årets hackekonkurranse.
Under en hjemmesnekret rød datahylle stappet med polarbrød og syltetøy sitter Christian foran en laptop. Deltagerne på The Gathering har for lengst begynt å spille, men Christian virker fullstendig uinteressert i League of Legends eller Counter-Strike. Skjermen hans er sort, med enkle tekstinstrukser. Christian skiller seg ut fra hva vi på en time kan si er den gjennomsnittlige TG-gåer. Han har ring i øret og nesa, og langt hår festet i en hestehale. Han rekker såvidt å hilse før han igjen snur seg mot skjermen.
– Jeg skal bare sjekke at ingen fucker opp PC-en.
Før årets The Gathering var det usikkert om den årlige hackekonkurransen kunne gjennomføres, så Christian valgte å arrangere den selv. Konkurransen, som skulle startet dagen før, er langt på overtid. Fortsatt er det uklart om det kommer til å gå knirkefritt, eller om alt vil ramle sammen. Det er 73 påmeldte til årets konkurranse, flere av dem har tatt turen utelukkende for å hacke.
– Vi er litt uskyldige studenter som gjør dette for moro skyld. Vi lager det fordi vi har lyst til å lage nye ting. For to år siden var jeg med og deltok i konkurransen til forsvaret, det var det som vekket interessen min da.
Kjæresten, som har tatt turen til Hamar for å spille, forteller at når hun sitter hjemme og gamer sitter Christian og hacker. Til tider glemmer han å sove. Christian ble nummer tre i forsvarets hackekonkurranse og kompisen Morten Linderud ble nummer to. Vinneren ble broren til Morten. Morten, som arrangerer konkurransen med Christian, blir ikke holdt våken av dårlig internettsikkerhet.
– Jeg er vel ikke bevisst på det på den måten at jeg er paranoid og sitter med tinnhatt og gruer meg.
Til tross for at ingen av de er overdrevent bekymret, vet de alle at sikkerheten ofte er for dårlig. Sikkerhet havner langt bak når man skal utvikle nye ideer, man vil ha ting som fungerer og tenker lite over hvor trygt det er. Ingen av dem har hacket andre selv, men de har opplevd folk og bedrifter som ikke aner at de er hacket. Når noen med kunnskap om temaet kommer inn kan de ofte peke på at noen har stjålet informasjon usett over lang tid. Morten jobber allerede deltid med informasjonssikkerhet.
– Det er en deltidsjobb der jeg sitter og jobber med et eget prosjekt, så kommer sjefen min og viser meg en kode og spør «Er dette trygt?» og så sier jeg «Næh», og så jobber jeg videre.
Heller ikke Christian utelukker at cybersikkerhet er noe han kunne jobbet med i framtiden. Å jobbe for forsvaret eller med etterretning er de derimot mer skeptiske til.
– Jeg vil ikke ha noe med forsvaret å gjøre, sorry ass, moralske prinsipper.
Plutselig våkner Vikingskipet til liv idet en liten varebil triller inn. Trøtte deltagere lager på rekordtid en kjempekø. Helt foran sitter det som ser ut som en vanlig fyr og skriver autografer på sjokolademelk. En av de mange medhjelperne ser vantro på oss når vi spør hva oppstyret er for.
– Det er jo Noobwork.
Hvis man ikke har en sterk interesse for gaming er det ikke umiddelbart hvem Noobwork er, men hvis noen skal gis tittelen «Norges fremste gamer» er det vanskelig å se bort fra ham. Youtube-kanalen hans, som har gått fra hobbyprosjekt til levebrød på rekordtid, inneholder stort sett videoer hvor han spiller Minecraft. Interessen på The Gathering er i alle fall stor nok til at folk er villige til å vente et kvarter for å få signaturen på en lunken kartong med sjokomelk. For noen er ikke det nok, og de forlanger at Noobwork skal signere armene deres, et minne for livet.
Noen meter unna sitter Cato fra NSM og småsnakker med en gutt med genser det står «Crew» på. Antallet besøkende hittil har begrenset seg til én pluss kompisen hans. Nå forsøker Cato å lokke medarbeiderne på The Gathering til å bli mer interessert i digital sikkerhet. Gutten titter raskt gjennom brosjyrene til Cato før han trekker litt på skuldrene og rusler videre nedover hallen. Neste år, sier Cato, kommer de tilbake med større stand og egen hackekonkurranse. Han er forsiktig optimist. Forbi oss suser en guttegjeng i singleter på sparkesykler. De tviholder på hver sin signerte kartong og svinger uanstrengt unna.
The post Sitter fremtidens norske elitesoldater og gamer på The Gathering? appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.