De siste dagene har en samlet film- og TV-bransje rast mot Høgskolen i Lillehammer. Hvordan har en avsidesliggende utdanningsinstitusjon klart å terge på seg hele den norske medieskaren? Jo, ved å ville sløyfe et studium som heter Film- og fjernsynsvitenskap.
Høgskolens begrunnelse er at studiet ikke haler inn nok søkere. Det er kanskje ikke så rart, med tanke på hvordan studiet har blitt prioritet de siste årene – stuet bort i ei lita brakke, malplassert innunder avdeling for juss og idrett. Så hva er det egentlig som foregår på dette studiet som høgskolen ønsker dødt?
På studiet mitt refererer foreleserne våre til Seinfeld, skriver om ungdomsfilm og lirer av seg spontane, intellektuelle drøftelser rundt pornografi og Paradise Hotel. De siterer Susan Sontag, driver produksjonsstudier og tenner på Frankfurterskolen.
Mang en gang har en lykksalig film- og fjernsynsstudent med rødvinsfargete tenner vandret varm om kinnene hjem fra middagsselskap med forelesere og medstudenter. Mine eneste krangler de siste fire årene har vært tilknyttet opphetede filmdiskusjoner, og hver en klassiker jeg har begjært å se, har blitt spoilet under forelesning – med filmklipp.
«Jeg kommer for alltid til å ha våte drømmer om David Bordwell og Kristin Thompson, samt traumer fra å miste Hotel Cæsar-jomfrudommen mot min vilje
Film- og fjernsynsvitenskap beveger seg fra amerikansk blockbuster til sovjetisk montasjefilm, fra Twin Peaks til Sinnasnekker’n. Vi lærer historie og historiografi (historiefagets eget historiefag!), om analyse og produksjon, fra bransje til politikk – og attpåtil lyttes det til filmmusikk og skrives filmkritikk. Gjennom studieløpet har jeg fått muligheten til å arrangere filmseminar, sitte i filmkomité, dra på klasseturer, ha praksisopphold, delta på bransjeuke, drive filmklubb, jobbe med filmfestival og motta jobboppdrag for TV-fagene og Filmskolen. Og jeg har gjespet meg gjennom endeløse filmmeldinger, regionale satsninger og diskusjoner om kringkastingsavgiften.
Les også: Netflix-serien «Marseilles» er en overtydelig «House of cards»
Film- og fjernsynsvitenskap er et av defremste og mest produktive forskningsmiljøene ved høgskolen, og er ledende innenfor nordisk film- og TV-forskning. Blant de ansatte har vi dem som omtaler Hurtigruten – Minutt for minutt som om det skulle være sesongavslutninga til Game of Thrones, vi har verdens fremste polarfilmekspert – som også er den eneste– og foredraget om fransk impresjonisme og tysk ekspresjonisme som holdes år etter år ender alltid opp på overtid. Det er engasjerte undervisere vi har, eksperter på hver sine felt – overivrige ville kanskje til og med noen si – men sannelig er det noe forbausende vakkert ved det også.
Les også: Unge kunstneres samfund: Kunstutviklingen i Oslo er alvorlig
Når jeg om ett års tid forlater redet, ferdigutdannet og yrkeskåt, og skal bli filmdistributør eller filmkritiker eller kinosjef eller filmprodusent, hva enn jeg måtte ønske å jobbe hardt nok for å bli, med en dannelse til grunn som åpner opp flere dører enn den lukker, kommer jeg til å sitte på et hav av merkelige minner og erfaringer.
Jeg kommer for alltid til å ha våte drømmer om David Bordwell og Kristin Thompson, samt traumer fra å miste Hotel Cæsar-jomfrudommen mot min vilje, som den eneste blant klassens 70 studenter som aldri hadde sett såpa. Jeg glemmer heller aldri mitt første møte med stumfilmen Broken Blossoms fra 1919, hvor en hvit, mysende mann spilte hovedrollen som kineseren «The Yellow Man».
«Når ingeniør etter ingeniør ender med å bli taxisjåfør og barnehageonkel fordi det ikke er behov for flere ingeniører, håper jeg folket vender nesa mot humaniora igjen
Viktigst av alt, så kommer jeg neppe til å kunne riste av meg det innarbeidede synet på film, ikke bare som kunst, men som et historisk avtrykk og som en samfunnsdiagnose basert på konstruerte sannheter. I en tid hvor levende bilder er i vinden som aldri før, er det mer enn noen gang viktig å behandle dem med kritisk refleksjon, analyse og vurdering. Hvem står bak dem, hvordan fremstilles de og hva kan de si om oss, tida og samfunnet vi lever i?
Mister Norge Film- og fjernsynsvitenskap, mister høgskolen også verdifulle ansatte. Det er naivt å tro at det ikke får konsekvenser. Høgskolen vil få en enorm knekk i omdømme og forskningsproduksjon, og Lillehammer som filmby vil svekkes. Det vil ikke lenger finnes et studium av tilsvarende art her i landet, nordisk film- og TV-forskning vil miste en ledende stemme, og en veltrent høyrearm vil amputeres fra norsk filmbransje.
Hva er problemet? Søkertallene. Lave søkertall gir røde regnskap. Humaniora er blitt upopulært, men behovet er kanskje større enn noen gang. Når ingeniør etter ingeniør ender med å bli taxisjåfør og barnehageonkel fordi det ikke er behov for flere ingeniører, håper jeg folket vender nesa mot humaniora igjen. I mellomtiden skal jeg utnytte den svekkede konkurransen til fulle, bli kulturdronning – og så redde nerdens beste studium: Film- og fjernsynsvitenskap.
Kristine Tingvik Aas er filmanmelder i NATT&DAG og student ved Film- og fjernsynsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer
The post Kommentar: – Ikke legg ned nerdenes viktigste studium appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.