Studio Ghibli er tilbake, og i likhet med Vinden stiger, lekes det også denne gang med et vestligere, mer nedpå uttrykk. Marnie – min hemmelige venninne er basert på den britiske barneboka When Marnie was there, og omhandler den menneskesky 12-åringen, Anna, som sliter med å passe inn. Når hun sendes på sommeropphold hos tanta på landet, finner hun imidlertid vennskap i Marnie – jenta fra huset ved sumpen.
Marnie – min hemmelige venninne befinner seg et sted mellom det jordnære og åndelige, og kombinerer ytterpunkter som mystikk og naturalisme, tilsatt sentimentaliteten til melodrama og hint av surrealisme. På grunn av sine ubestemmelige sjangertoner vet man aldri helt hvor man har filmen, og det forførende omfavner det urovekkende. Seer-reisen byr på stadig nye spørsmål om hvor det hele skal bære, og sannheten knuges hemmelighetsfullt mot brystet.
LES OGSÅ: Fortellingen om prinsesse Kaguya forener det vonde og det vakre på enestående vis
Usikre Anna tegnes opp med sympatisk penn, og fotfølges gjennom en universell, men konsentrert dunst av selvforakt og menneskefrykt. I en konstant kamp mot selvpåførte lenker, er hovedpersonen sin verste fiende i en verden som verken er slem eller kjølig – det er bare hun som ikke våger å ta del i den. Studio Ghibli presterer nok en gang å skissere naturen med detalj, dybde og overbevisningskraft. I Annas møte med Marnie reises spørsmål om mening, flukt og virkelighet, som fører oss over i en human beretning med fokus på psykologi og empati.
Foruten filmens emosjonelle karakter, lever også dens sanselighet sitt eget, forføreriske liv. Sjelden har tegnede solstråler kjentes så varme mot huden, ei heller animerte regndråper så våte og tunge mot pannen. Bilde og lyd spiller salig på lag, og resultatet blir en sval sansestimuli hvorav landsidyllen blir til å ta og føle på.
Marnie – min hemmelige venninne er en film om aksept og tilhørighet, som subtilt berører større emner som mental psyke, depresjon og sosial angst. Det er en sensitiv film, som trigger tårekanalen like mye som spenningsnerva. Lite er tristere enn et menneske som hater seg selv, og nettopp denne tematiske konfrontasjonen gjør Studio Ghiblis nyeste film til en klangfylt, sår og ektefølt seeropplevelse – for ikke å snakke om en viktig en.
Marnie – min hemmelige venninne har premiere 6. mai.
The post «Marnie – min hemmelige venninne»: Lite er tristere enn et menneske som hater seg selv appeared first on NATT&DAG.
