Image may be NSFW.
Clik here to view.
Se for deg soundtracket til en varm og sløv sommerdag. Det høres bra ut, gjør det ikke? Men det du kanskje glemmer, er at sånne sløve sommerdager ofte er ganske kjedelige. Det skjer jo ingenting, og du blir fort rastløs. «Bare slapp av og nyt», sier det norske bandet Lovespeake, len deg tilbake og kos deg. De vil bare ha god stemning: «Wanna find a pool and dive right in, it’s gonna be a helluva day». Men er det et bra tegn om musikken får meg til å sovne?
Lovespeake består av Alexander Pavelich og Andrew Murray, som tidligere utgjorde Eye Emma Jedi. De lager, ifølge seg selv, en blanding av blant annet «chillwave og dream pop», og klarer dermed å komme trekkende med to av de mest tåpelige og meningsløse sjangerbetegnelsene musikkhistorien har å by på. Selv vil jeg heller trekke frem sjangerhatter som disco- og funk-inspirert synthpop. Det høres bra ut på papiret, kanskje, men blandingen av disse sjangrene blir i Lovespeakes hender intetsigende og livløst.
Man kan vel, med en anelse hovmod, anta at tilhengere av denne typen musikk ikke kjøper den for å få noe ut av tekstene. Deretter kan man anta at skaperne av denne musikken dermed ikke lar tekstene spille hovedrollen. Det er likevel vanskelig å overse de banale tekstene, særlig når de leveres av en helt pregløs og monoton vokal: «I’ve been staying up all night ‘cause spring is on my mind / I can’t wait, I can’t wait, give me a time machine».
Det er én brukbar låt her: Singelen «Dreamer» har et fengende refreng og en uptempo beat, som gjør at den såvidt skiller seg ut fra mengden. Men som helhet minner albumet om å våkne etter å ha sovnet i solen: Du er blendet, svimmel, sliten og alt du vil er å gå inn i mørket.
The post Anmeldelse: Er det norske bandet Lovespeake årets lengste snork? appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.
