I en kommentar på nattogdag.no (først publisert på Manifest sine nettsider) forteller Toril Hjorthol om hvordan hun opplevde en depresjon etter å ha fullført utdannelsen. Hun oppsøkte psykolog og fikk beskjed om å «reise til syden, kjøpe ny kjole, drikke vin og kjenne på hvor deilig det er å være til». Hun mener beskjeden om å «shoppe bort angsten» vitner om et skremmende menneskesyn. Hvor vanlig er Hjorthols psykolog-opplevelse?
Google-søkeresultater (variasjoner over «dårlig psykolog») antyder en avgrunn av negative terapi-erfaringer. «[…]ble henvist for spiseforstyrrelser, og fikk høre at jeg vil bli mye penere med litt kjøtt på beina», skriver en bruker på Kvinneguiden. En annen har blitt sendt hjem med beskjed om å lese selvutviklingsbok – skrevet av psykologen selv. Ting tyder på at yrkesgruppen som er øvet i profesjonell fornuft tidvis holder seg med elendige råd.
Slagsider ved behandling
Er det absolutt feil å gi råd som ligner på noe bestevennen din, yogalæreren din eller for den saks skyld en samtaleterapeut med bakgrunn i krystallterapi og fjernhealing kunne anbefalt? Hvordan bør psykologer forholde seg til klienter hvor problemet antas å være av mer forbigående art, som en liten depresjon, et lite spiseproblem, eller lignende?
– Å dra til Syden, shoppe, drikke vin og kjenne hvor deilig det er å være til kan sikkert være rett medisin i noen hypotetiske tilfeller av et terapiforløp, sier professor i psykologi Ole Jacob Madsen, ved Universitetet i Oslo.
Han mener likevel anekdoten er en illustrasjon på det han kaller ideologiske slagsider ved behandling.
Psykoterapien er aldri nøytral og kan derfor forsterke sider av samtidskulturen som mange vil være kritiske til, og til og med mene er sykdomsfremkallende. I Hjorthols tilfelle er det snakk om sentrale verdier i forbrukersamfunnet og senkapitalismen.
«Enhver som oppsøker hjelp gjør det ut ifra et sterkt behov. Da holder det ikke med hverdagslige råd fra psykologen.
– Skal bli møtt med respekt
Det har i liten grad vært kartlagt hvem som går til psykolog i Norge. Men i 2009 ble det gjennomført en landsdekkende undersøkelse som blant annet viste at i slutten av 20-årene har hver sjette kvinne og hver tiende mann vært hos psykolog. Depresjon er den vanligste lidelsen, ifølge samme undersøkelse. En vesentlig andel går også til privatpraktiserende terapeuter.
– Enhver som oppsøker hjelp gjør det ut ifra et sterkt behov. Da holder det ikke med hverdagslige råd fra psykologen. Den som kommer skal bli møtt med respekt. Og sammen med psykologen finne måter å få det bedre på, sier Anne Karine Lie. Hun er sosionom og leder for Studenthelsetjenesten (SiO) i Oslo sentrum. Tilbudet er lavterskel – studenter kan henvende seg for samtale med psykolog uten henvisning fra lege. Pågangen er ekstrem. Ventetiden på en samtale er mellom én og to måneder.
Les også: Etter fire dager på MDMA følte jeg meg så sliten og suicidal at jeg måtte ta en ukes pause fra alt
– De som tar kontakt sliter med alt fra angst eller depresjon til vanskelige avgjørelser. Det skjer utrolig mye i perioden fra man er 20 til 30 år. Det er samliv, barn jobb – alt. I tillegg har mange problemer med studiene. Man er sin egen arbeidsgiver når man er student, det er ofte vanskelig.
Selv om årsaken til depresjon kan være den samme for mange kan det være vanskelig å vite fra et tilfelle til et annet hva en psykolog absolutt ikke bør si til klienter. Madsen peker likevel på noen absolutte grenser.
Psykologers praksis er som alle andres underlagt straffeloven, ergo er det ikke lov å oppfordre til straffbare handlinger. Psykologer er også underlagt lov om helsepersonell når de yter helsehjelp, det vil si at behandlingen må være forsvarlig etter helsepersonelloven. Dersom de eskapistiske rådene faktisk ble presentert som selve løsningen på pasientens problem vil helsetilsynet som vurderer dette fort kunne lande på at den var uforsvarlig. Men hvis de ble presentert som noe å unne seg etter en lang og krevende terapi trenger det ikke noe være noe spesielt kritikkverdig ut fra denne forskriften.
«Det er en dårlig problemløsningsstrategi å anbefale noen å kjøpe nye ting.»
– Høres flåsete ut
Anders Skuterud er rådgiver i Psykologiforeningen. Til tross for at mange av de som er i kontakt med psykologer ikke er psykisk syke mener han alle pasienter skal tas på alvor. Han mener likevel at mennesker som havner hos psykologen av og til kan ha behov for noe helt annet.
– Som psykologer bør vi alltid vurdere om det er omgivelsene som bør endres eller om det er personen som søker hjelp. Det er vanskelig for en psykolog å gjøre noe med at du har en kjedelig jobb eller store økonomiske problemer. Noen trenger faktisk mer penger mer enn de trenger en psykolog å snakke med. En botox-behandling kan gjøre at du føler deg annerledes og smiler mer til verden. Da vil du kunne få en bedre følelse inni deg som igjen kan gjøre livet bedre. Men utfallet av en slik behandling avhenger veldig av hvem som får den.
Les også: Skandinavere hjemløse på Gran Canaria: Strandet i syden
Også Skuterud mener rådet om å dra til syden høres flåsete ut.
– Det er en dårlig problemløsningsstrategi å anbefale noen å kjøpe nye ting. Psykologens oppgave er å hjelpe mennesker til bedre problemløsning, bedre følelsesmestring og å unngå negative tankemønstre. Man kan for eksempel gå rundt og tenke at en er dum, og oppleve at ens egne strategier for å mestre de negative tankene funker dårlig. Det er ikke sikkert at man klarer å bli kvitt slike tankemønstre på egenhånd.
Men kan det tenkes at psykologien løper kapitalismens ærend?
– Jeg ser ikke bort ifra at enkelte psykologer kan ha tatt til seg en tenkemåte som den du nevner. Men jeg er helt sikker på at psykologer ikke har lært disse rådene på en utdanning i Norge.
På den andre siden: Hvis du blir henvist til psykolog, forteller om dine problemer, får høre noe du ikke liker og aldri kommer tilbake – betyr det at nødvendigvis at behandlingen var mislykket?
The post Psykologer svarer: Er «reis til syden og kjøp ny kjole» god nok behandling mot depresjon? appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.