Ut med dommeren, inn med projiseringen!

Ut med dommeren, inn med projiseringen!

Visste du det ikke? Den norske offentligheten er befolket av et sett dommere som går rundt og deler ut røde kort til dem som forsøker “å kneble debatten”.

Helt riktig. Iallfall om vi skal tro Snorre Valen og Torbjørn Røe Isaksen.

Valen beskriver dem i kronikken Belønning til ekstremismen. Dette er angivelig hvordan de oppfører seg:

“Reagerer du på rasisme? Du knebler debatten! (…) Protesterer du på at Peder Jensen får penger av ytringsfrihetens forkjempere for å skrive bok om terroren han selv inspirerte? Ja, da knebler du debatten.”

“Protesterer du mot antisemittiske tegninger i Dagbladet? Du knebler debatten!”

Huff da, høres ut som en vond gjeng å legge seg ut med.

Røe Isaksen er hjertens enig og tyr til den mest passiv-aggressive delen av det dannede borgerskapets ordskuff:

“(…) Valens kronikk er svært god. Det er en uting at enhver kritikk av ytringer av noen stemples som et forsøk på knebling.”

Helt enig, om enhver kritikk av ytringer av noen stemples som et forsøk på knebling, er det utvilsomt en … uting.

Så, hvem er disse som trekker kneble-kortet i tide og utide? Som har gitt seg selv mandat til å bortvise andre for “forsøk på knebling”?

Vel, det var akkurat det.

Snorre Valen og Torbjørn Røe Isaksen har ikke ett eneste konkret eksempel å vise til.

Hvorfor?

Kan det tenkes at de … vel, rett og slett ikke finnes, men bare tjener en funksjonell rolle i Snorre Valen sin fortelling om det norske debattmiljøet? At denne kneble-anklagende dommerstanden bare er et påfunn?

Mon det.