Det som har skjedd i fylla, har liksom ikke skjedd på ordentlig. Det er som om det finnes en surrealistisk verden hvor hverdagen har tatt pause, der normal folkeskikk og oppførsel ikke gjelder.
Det føles naivt å tro at dørvakter har til hensikt å skape trivsel, trygghet og sikkerhet for sine gjester. Det er lettere å akseptere at dørvaktene har en personlig agenda mot gjestene de setter grenser for, som trynefaktor, diskriminering eller rasisme.
Man vet jo selv best når man har drukket for mye, og det er først når man er på grensen til bevisstløs. Eller?
De udugelige dørvaktene som kaster ut gutter som «bare flørter» når de stikker hender og fingre opp i jentenes private områder. De dørvaktene som ber den sovende gjesten lufte seg når han «bare er litt trøtt». Eller de dørvaktene som nekter en overstadig beruset gjest inngang når man er en hel gjeng som skal inn, og dermed ødelegger kvelden for alle. Og de forbanna dørvaktene som ikke slipper deg gratis inn når man kjenner noen som kjenner en som har jobbet der tidligere, eller man bare generelt er en kjekk gjest som tjener uhorvelig mye penger som man har tenkt å bruke i baren.
«Det bare rett og rimelig at gjesten forsvarer sin ære ved å kline ei flaske i ansiktet på vakten, med full kraft
Det er helt greit å skjelle ut disse udugelige og sadistiske vaktene. Sørg for at de får sparken! Gi dem gjerne en ørefik også. Hvis ikke det hjelper, så kan man spytte på dem eller gå helt opp i ansiktet og filme dem med mobilen.
Og blir man fortalt at man er uønsket på stedet på grunn av tidligere voldsepisoder, narkotika, hærverk, dårlig oppførsel og lignende, så er det helt greit å drapstrue dørvakten. Også privat. Man bør i det minste utøve litt vold.
På bildet er min kollega og venn, natt til søndag. En time før ville du møtt en høflig og hyggelig vakt med et stort smil og en positiv holdning, dedikert til å jobbe for at du skal føle deg trygg.
Han fikk som fortjent. For er man så arrogant at man ber en storvokst og fysisk aktiv gjest om å ta det litt rolig på dansegolvet av hensyn til andre gjester, så er det bare rett og rimelig at gjesten forsvarer sin ære ved å kline ei flaske i ansiktet på vakten, med full kraft.
Det spiller ingen rolle om min kollega er pappa og ektemann. Han er fortsatt bare en jævla dørvakt!
Slike grove episoder skjer heldigvis ikke hver uke, men konflikter oppstår likevel på omtrent hvert skift, i større eller mindre grad.
Mye av stridens kjerne bunner egentlig ned til det faktum at folk har for lite kunnskap når det kommer til alkoholloven, skjenkekontrollen og krav fra politikerne og kommunene.
Midt i denne gigantiske kontrasten mellom det offentliges forventninger og publikums forutsetninger, blir det oss udugelige dørvakter som må bringe alkohollovens «løgn» i form av voksenopplæring til de allerede påvirkede gjestene. Til og med overfor godt voksne advokater på julebord har jeg vært nødt til å høflig sitere alkohollovens paragrafer, hvor ikke så høflige lovnader om «å miste jobben på mandag» har kommet i retur.
Men vet dere hva? Det er faktisk helt greit! Vi liker utfordringer.
En ekte dørvakt ser belønning i å hjelpe andre mennesker. De er ikke feilfrie, og det vil alltid finnes noen som ikke burde vært dørvakter. Men med dagens krav til skikkethet, utdanning og oppfølging så er dørvaktene mer profesjonelle enn noen gang.
Dette innlegget er en redigert versjon av en tekst som opprinnelig ble publisert på bloggen Exulto.no. Bildet er gjengitt med tillatelse.
The post – Det spiller ingen rolle om han er pappa og ektemann. Han er fortsatt bare en jævla dørvakt! appeared first on NATT&DAG.