Du sa på telefonen i stad at du avlyste et intervju med Dagbladet for å slippe å svare på spørsmål om hvordan det var å kysse Susanne Sundfør. Hvordan var det å kysse Susanne Sundfør, a?
– Det var et nuss, ikke et ordentlig kyss.
Det var litt mer enn det.
– Det var i hvert fall ikke klining. Men jeg husker ikke så mye av det.
Du har tvangskysset hele NATT&DAG-redaksjonen også, bortsett fra de nye praktikantene fra Westerdals. Hva legger du i begrepet «andre folks intimsfære»?
– Det er noe som glipper ganske lett for meg. Det eksisterer vel nesten ikke. Jeg er veldig glad ofte.
Synes ikke resten av bandet det er irriterende at du alltid skal ha all oppmerksomheten?
– Nei, det er mange om det beinet der, ass.
De står i bakgrunnen og ler og hauser deg opp, som kids som har en venn med ADHD.
– Haha! Ja, de gjør jo det. Men jeg har ikke ADHD. Jeg ble testet for det da jeg var liten, så jeg vet at jeg ikke har det.
Hva tenker du om at Beglomeg har blitt allemannseie nå?
– Det blir vi aldri, mann! Raymond har blitt allemannseie. Og det er på tide.
Feigt å ikke vise tissen, ass!
– Ja, men jeg føler at jeg har vist tissen så mye at folk er lei.
Du er jo alltid naken ellers. Er du naturalist eller blotter?
– Jeg er ingen av delene. Men hvis jeg føler at ingenting annet nytter, så blir det siste utvei for moro. Jeg ler alltid hvis jeg ser en bar rumpe på et sted hvor det ikke sømmer seg.
«Spellemannprisen betyr ikke noe som helst
Pikk eller pung?
– Kombinasjonen, hvor du klemmer pungen sånn at det ser ut som et ansikt, med pikken som en nese.
Kan du noen andre penistriks?
– Husker vi gjorde mye bomba på ungdomskolen.
Hva er det?
– At man klemmer ytterst på forhuden mens man tisser, så den blåser seg opp som en ballong.
Hva med å gjemme pikken inni pungskinnet, som et sneglehus?
– Ja, det er også bra.
Eller å bare gjemme alt sammen mellom beina.
– Jeg har egentlig sluttet med sånt selv. Men jeg vil alltid verdsette det hvis noen andre gjør det, ute på byen eller noe sånt, det ønsker jeg velkommen. Men hvis en konsert har vært middelmådig så kan det være greit å moone som et siste forsøk på å redde det. Eller hvis det har gått skikkelig bra, for å toppe kaka …
Se Raymond bli henta i sesongfinalen av Du er henta!
Er du utestengt fra noen utesteder i Oslo om dagen?
– Jeg tror ikke det. Men jeg har alltid likt å bli holdt i tøylene. Strengt reglement, liksom. Hvis ikke finnes det ikke noe rett eller galt.
Du må ha noen å plage?
– Ja, jeg har vært i Berlin noen ganger …
Woooow, kult!
– … og der er det alt for fritt. Det er ikke noe vits i å være i Berlin.
Fordi du ikke får kjeft der?
Det er ikke vits å sitte og rimme folk på Berghain hvis du ikke kan bli kasta ut for det, liksom?
– Jeg husker jeg har tenkt den tanken én gang, da jeg var på et sted der jeg danset på bardisken i en tangatruse og røyka en joint. Og bartenderen bare står og jobber liksom og strekker seg mot meg og bare «kan jeg få et trekk?». Da tenkte jeg «dette går ikke».
Så du er ute etter å provosere, rett og slett?
– Jeg synes ikke det er så interessant heller.
Du bare klarer ikke holde deg?
– Nei.
Alle elsker tilsynelatende Raymond etter Spellemann, men det er vel noen som hater deg og?
Du er jo jævlig irriterende.
– Ja, og jeg blir ofte irritert av meg selv også.
Vi hørte at ikke alle var så fornøyde med hvordan du delte ut prisen for årets danseband?
– Nei, i hvert fall ikke et av banda. Da vi kom tilbake etter å ha fått prisen hadde bordet vårt vært ubevoktet ganske lenge. Og så kom han ene fyren bort og spurte kanskje fem-seks ganger om jeg kunne ta en slurk av drikken hans, som var et vinglass som luktet litt daff cola blandet med noe veldig sterkt. «Jeg skal ikke ha en slurk av det glasset ditt» liksom og de bare «Jo jo, ta en slurk, ta en slurk!» på en jævlig truende måte.
Så du mener at et av dansebanda prøvde å forgifte dere?
– Ja. Kanskje det bare var hjembrent, men det kan ha vært GHB. GHB er danseband-dopet. De er jo gærne. Som jeg sa i talen, de er anarkister, de driter i alt! De har ingen sperrer, de bare kjører på. Men de ble åpenbart fornærma, de kom bort og henvendte seg på en måte som jeg husker fra ungdomsskolen da folk skulle bråke, de skulle liksom ta meg. Da måtte jeg forsvare at jeg liker dansebandmusikk, jeg kommer jo fra en dansebandfamilie og sånn.
LES OGSÅ: Vi feiret natt til første mai på homseklubb med Beglomeg
Du har en veldig karakteristisk måte å snakke og formulere deg på som minner om norsk film og tv fra 80- og 90-tallet. Hva kommer det av?
– Jeg tror bare jeg har sett absurd store mengder med Mot i brøstet og sett mye på Nils Vogt.
Thomas Seltzer har beskrevet deg som «Elling pluss hipsterkapital». Føler du deg truffet?
– Ja. jeg har sett alle Elling-filmene mange ganger. Jeg liker Elling-karakteren. Men Seltzer liker å sette meg litt på plass. Jeg husker han introduserte meg for en kamerat av ham en gang, og sa: «Raymond og jeg har et veldig problematisk forhold». «Nei, det er romantisk» sa jeg da.
Det virker som du får ekstremt hang-ups på enkelte ord å uttrykk, som «fise rundt» og «lekkert, mann!». Hvor mye av dette er Bourdieu og hvor mye er tourettes?
– Det kan være det er et bittelite snev av tourettes. Jeg synes det er vanskelig å holde seg. Jeg synes det nesten er umulig å holde seg i noen settinger. Noen ganger må jeg bare kle av meg, for eksempel.
Men «lekkert, mann!», hvor kommer det fra?
– Jeg forestiller meg at det er noe som ble sagt på Club 7 hvis noen spilte en feit solo.
Skulle du helst levd på 80-tallet?
– Ja, men da var det ikke internett da.
Heller internett enn 80-tallet?
– Internett på 80-tallet, det hadde vært perfekt.
De hadde ARPANET i militæret da.
– Ja, jeg var aldri i militæret. Det angrer jeg litt på.
Hva gjorde du?
– Jeg jobbet et sted som het Institutt for sjeldne diagnoser på Stovner. Det var blant annet noen som hadde en hudsykdom som gjorde at huden vokste så fort at de ikke kunne ha jobb, fordi de måtte bruke 6–7 timer om dagen på å bare skrelle av seg hud med ostehøvel.
Høres ut som et bra møte med Oslo.
Se videointervju med Beglomeg fra Øyanatt:
Du var med på Uaktuelt med Amir og Odin på VGTV i høst. Har du lyst til å gjøre mer TV?
– Ja, bare ring!
Bor det en liten skuespiller i deg?
– Jeg føler jeg har spilt skuespill hele livet egentlig.
Var musikken egentlig bare en plan B? Fordi du rett og slett ikke er pen nok til å være på tv?
– Ja.
Får satse på radio da.
Dere blir jo ikke spilt der heller!
– Espen Thoresen spilte faktisk «Vi lever» på P3 nå, etter at de hadde insinuert at det var narkotika inne i bildet, og at jeg hadde en nevrologisk sykdom.
LES OGSÅ: Raymond intervjuer Michael Rother om katter, krautrock og å ville fjerne seg fra all eksisterende musikk
Admiral P covret «Vi lever» på Hver gang vi møtes. Hvis du skulle vært med på Hver gang vi møtes, hvem ville du hatt rundt bordet?
– Rune Rudberg, Fenris, Susanne Sundfør og …
Wenche Myhre?
– Nei, Wenche har solgt seg. Hun er ferdig. Nå er jeg mer på Maj Britt Andersen.
Så Rudberg, Fenris, Sundfør og Maj Britt Andersen?
– Ikke Maj Britt Andersen. Jaa9.
Jaa9?
Haha!
Hvem ville du IKKE vært på HGVM med?
– Onkl P, Admiral P og Store P.
Hva med Marcus & Martinus?
– Jeg skulle ta selfie med dem på Spellemannprisen. Så ville de holde mobilen selv, og han ene bare holdt knappen inne, så jeg har sånn 60–70 bilder av meg og dem. Drrrrrrrrrrrrrrr, sa det. Jeg skulle vel ha valgmulighetene åpne til å velge det beste bildet, jeg vet ikke.
Er det sånne folk du skal henge med, nå som du er Spellemann-vinner?
– Spellemannprisen betyr ikke noe som helst. Den er viktig når moren min går på butikken og møter mødrene til folk jeg gikk på skole med, liksom. Det er som å vinne gullmedalje i NM. Men det er ikke det som betyr noe.
Hva er det som betyr noe da?
– Jeg satt på dass og dreit da jeg så en facebookoppdatering fra Gylve Fenris Nagell. Fenris hadde hørt på Eurokrjem, og skrev at det var et paradigmeskifte i norsk musikk. Da reiste jeg meg opp, med bæsj på vei ut av rumpa og ropte på kjæresten min for å fortelle det. Å få en sånn tilbakemelding fra Gylve betyr alt. Da visste jeg at vi hadde levert. Da vi fikk Spellemannpris følte jeg ingenting. Er dette dritpretensiøst?
Ja.
– Jeg lover deg, bæsjen var på vei ut av ræva, og Gylve skrev at Eurokrjem var et paradigmeskifte. Jeg har aldri vært så stolt noensinne.
The post Smil & Gift møter Beglomeg-Raymond appeared first on NATT&DAG.