«OH, WOW. I think I am the hottest toddy at the party. Goddamn».
Frasene er hentet fra «Koi», kveldens åpningslåt, og mannen på scenen på Blå i Oslo, Le1f, har fullstendig rett. Iført en stor, hvit pelskåpe som ville gjort selv P-Diddy stolt, er han definitivt the hottest toddy at the party. Så hot at han straks ser seg nødt til å fjerne kåpen.
Le1f, eller Khalif Diouf som han egentlig heter, startet rapkarrieren med å spille på små klubber hjembyen New York, og er med andre ord godt vant med å spille på steder som Blå. Forhåpentligvis for et litt mer engasjert publikum enn de få frammøtte nordmennene som valgte å trosse vinterkulda for å se «Leif» slaye scenen en torsdag kveld.
26-ÅRINGEN, SOM har bakgrunn som ballettdanser og en bachelor i dans, blander lettbeint elektronika med tunge beats og en god dose swag (et ord som går igjen i flere av låtene hans, blant annet i «Koi» hvor han ber oss gå på et«swag seminar» – som kanskje referer til Tupac-faget på Universitet i Oslo). Le1f er det man gjerne omtaler som «et fyrverkeri av et menneske», en slik artist som ikke trenger stort mer enn seg selv på scenen for å holde på publikums oppmerksomhet.
– Jeg liker tanken på at man skal kunne danse, ha det gøy og drikke seg drita til musikken min, samtidig som den også har et intelligent budskap.
Musikken din blir ofte referert til som «queer hip hop», hvorfor tror du så mange unngår å bare kalle det «hip hop»?
– Ofte har jeg inntrykk av at journalister bryr seg mer om sitt eget arbeid enn mitt, og at de velger å fokusere på legningen min for å skape overskrifter. Jeg tror mange har inntrykk av at det er mye homofobi i hip hop miljøet, men det stemmer egentlig ikke. Det blir ofte fremstilt som et veldig maskulint miljø, men realiteten er at folk flest ikke lenger hører på folk som Ja Rule og Styles. De hører på Nicki Minaj og Drake.
Hva hører du på om dagen?
– Jeg hører faktisk ikke så mye på hip-hop nå, jeg begynner å bli litt lei av det. Kelela er definitivt en favoritt, og jeg elsket det nye albumet til Rihanna. Hun er fantastisk.
Sammenlignet med andre, mer mainstream rappere, er jeg egentlig ganske tam. Jeg er ikke så vulgær.
Var det ikke et Rihanna-sample vi hørte da du spilte «Wut» i kveld?
– Jo, det var et sample fra «Work» der et sted. «Wut» er jo 4-5 år gammel nå, så jeg tenkte det kunne være gøy å spice den opp litt.
Med et par produsentjobber bak seg, gjorde Le1f seg først bemerket da han slapp musikkvideoen til «Wut». Her utførte han blant annet en subtil lap-dance på en halvnaken, hvit, oljeglassert mannlig modell iført en pikachu-maske, mens han rappet om objektifisering over et saksofonriff bruktbutikkentusiasten Macklemore så sitt snitt til å kopiere noen måneder senere. Le1f gjorde seg nemlig like bemerket da han anklaget Macklemore for plagiat, og for å ha gjort suksess med en låt om homofiles rettigheter uten å virke spesielt opptatt av dem. «I’m gonna write a song about disabled people, or about the aboriginal struggle. cuz mama needs a new fur coat. oh wait, that’s evil» skrev han blant annet på Twitter.
– Da videoen til «Wut» kom ut var det mange som ikke skjønte at den var satirisk. De fleste så artikler med screenshots av meg på fanget til den hvite modellen, uten kontekst, og mente at jeg hedret white people. De skjønte ikke at jeg egentlig dominerte han og avviste han, og at låta handler om alle de ekle guttene man møter ute på byen.
Er det noen artister du kunne tenkt deg å samarbeide med? Du har allerede nevnt Rihanna.
– Åh, ja. Jeg kunne definitivt tenke meg å samarbeide med henne. Etter planen skal jeg jobbe med Björk (som er en stor Le1f-fan, journ. anm.), så jeg håper det vil skje snart. Hun er et av mine største musikalske forbilder. Men, ja, jeg er egentlig åpen for å jobbe med alle.
Også Macklemore?
– Nei, der må jeg kanskje sette en grense. Men vi har jo allerede samarbeidet på et vis, kan man si.
Det skal ikke så mange gjennomlyttinger til for å forstå at legning, identitet og diskriminering er temaer Le1f er spesielt opptatt av. Debutalbumet «Riot Boi», en referanse til den feministiske punk bevegelsen «Riot Girl», presenterer oss for en selvsikker og konfronterende Khalif. «Fryktløs», om du vil.
– Jeg vokste jo opp med en del gærne mennesker, du vet, Missy Elliot og Trina. Det som ble spilt på radioen av hip-hop var allerede ganske out there. Sammenlignet med andre, mer mainstream rappere, er jeg egentlig ganske tam. Jeg er ikke så vulgær. Men jeg har aldri følt et behov for å sensurere meg selv eller være noen andre enn den jeg er.
Le1f, som hittil har vært overraskende opplagt til å ha vært på turné i to måneder, lener seg rolig tilbake i sofaen og et par forsinkede flyturer kommer endelig til syne bak de tunge øyelokkene hans.
Har du fått testet ut litt norwegian soda?
– Nei, det har jeg ikke! Har du noen forslag? Hvilken burde jeg prøve?
Tja, kanskje Solo*?
– Solo? Aldri hørt om. Hvordan smaker den?
Som Fanta**, egentlig. «Appelsin».
– Oooh, jeg må smake på den. Smaker den godt med whiskey, tror du?
*Denne saken er ikke sponset av Solo.
** Ikke Fanta heller.
The post Le1f: – Det er egentlig ikke så mye homofobi i hip-hop miljøet appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.