Vi er på Cinemateket i Oslo. I kinosalen sitter representanter fra Medietilsynet og kvinnegruppen Ottar. I forargelse bevitner de en chiaroscuro-lysatt nakenopptreden til refrenglinja «she’s a whore». Kameraet hviler uskjenert på svette bryster og bar hud, og mot slutten får vi priviligert innsyn strake veien til brunøyet, som delikat utgjør midtre vokal i det ellers så blodig innrissede «hore» på kvinnens skinker.
Så går lyset brått på, musikken av. Hver hudfold kommer til syne og kvinnen gjemmer seg brydd med hendene. John Smith (Vegar Hoel) fra Another World Entertainment entrer scenen, klar for å selge inn Reinert Kiils nyeste film Inside the Whore. Forgjengeren, Hora, ble ifølge Smith slaktet på et alter av ignoranse og arroganse. Og med det snurres etterfølgeren, innledet av teksten:
Kiil productions represents Reinert Kiil in a Reinert Kiil production of a Reinert Kiil film, directed by Reinert Kiil, starring Reinert Kiil – a fuckin’ Reinert Kiil film.
LES OGSÅ: Intervju med regissør Reinert Kiil
Inside the Whore skiller seg fra forgjengeren på flere vis. Med høyere budsjett er ensemblet proffere og estetikken forfinet. Den stilistiske eksperimenteringen er blitt snevret inn til en renere reality– og found footage-form, og filmens generelle tone er lettere og mer variert. Ideologisk vasser Kiil i samme kjønns- og seksualitetsfarvann, men denne gangen undergravende og ikke direkte.
I begge filmer får vi sympati med kvinnene fordi de ofte er ofre for sine misogyne makkere. Ironisk nok framstiller Kiil også seg selv i sistnevnte kategori ved å utnytte innspillingssituasjonen til å trakassere attraktive skuespillerinner. Allerede i auditionfasen konnoteres det til pornobransjen, med regissørens stemme som dirigerer jenta til å slippe klærne foran kamera. Kiil som mannegris illustreres ytterligere med velfriserte djevelhorn og grisenese.
Filmens narrativ hopper gladelig fra humor til vemmelse. Regissøren er den eneste som vet når karusellen vil stanse, og sender stadig lure smil i retning seeren. Horas eksplisitte sex- og voldsscener videreføres, og på et tidspunkt overgår Kiil seg selv med en split screen som dekker to forskjellige voldtekter på én og samme tid.
Om ikke forgjengeren oppnådde kultstatus i seg selv bidrar oppfølgeren til å stable opp en ikonisk skikkelse i den blottede kvinnekroppen med åpen badekåpe, hagle i hånda og horestempel i panna. Voldtektshevneren popper regelmessig opp som en salig, men streng, påminnelse om alvoret i grunn, og viker ikke engang for Medietilsynet når sensurkonfrontasjon oppstår.
The post Reinert Kiils «Inside the Whore» hopper gladelig fra humor til vemmelse appeared first on NATT&DAG.