Hele 3/4 av selvmordene i norske fengsler skjer under varetektsfengsling. Mange av de som sitter i varetekt er helt eller delvis isolert.
– Det er selvfølgelig sammensatte årsaker til at de fleste selvmord skjer i denne perioden, men dersom et menneskes livssituasjon er håpløs blir den i hvert fall ikke mindre håpløs dersom man i tillegg isoleres fra menneskelig kontakt, sier Thomas Horn ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Løse antakelser
Å være underlagt full isolasjon i norske fengsler innebærer at man er avskåret fra sosial kontakt 23 timer i døgnet. Fordi isolasjon regnes som en stor påkjenning for den det gjelder, sier den Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) at isolasjon bare skal benyttes i tilfeller der det er strictly necessary.
Horns nylig avlagte doktoravhandling retter søkelys mot Norges bruk av isolasjon i forbindelse med varetektsfengsling av frykt for for bevisforspillelse.
Horn mener hensynet til bevisforspillelse er problematisk. Hans avhandling peker på at det finnes få prinsipielle regler dommere kan forholde seg til når de skal avgjøre hvorvidt en fange skal isoleres eller ikke. Et altfor bredt skjønn gjør at dommerne i stedet overlates til løst funderte antagelser og til oppfatninger om hva andre dommere pleier å gjøre.
– Det handler om å anslå en risiko for at den tiltalte forspiller bevis – uten at man vet hvilke bevis som finnes. Dommeren må også ta stilling til hvilke konsekvenser det vil ha dersom disse bevisene blir ødelagt, fjernet eller går tapt av andre årsaker.
Nøyaktig hvordan en innsatt som er tiltalt for forbrytelser skal kunne bruke en medfange til å ødelegge bevis på utsiden av fengselet er ofte uklart. Usikkerhet rundt bevisene bør ikke alltid være nok til å benytte seg av isolasjonsmuligheten, sier Horn. Han mener norske domstoler er for lite prinsipielle, og at det er dekning for å si at norske fanger isoleres unødvendig.
Les også: En informert guide til fengselsopphold
– Det er rent psykologiske faktorer som kan påvirke dommerens avgjørelser. Frykten for å angre kan for eksempel føre til unødvendige beslutninger om å isolere. Du vil angre hvis du lar være å isolere en fange og fangen senere forspiller bevis. Men å isolere betyr at dommeren sikrer seg mot kritikk. Slike hensyn kan blande seg inn i vurderingen.
Mens Danmark har klart å senke bruken av isolasjon drastisk – til 36 tilfeller i året, isoleres mellom 12 og 15 prosent av alle fengslede i Norge. Det utgjør mellom 400 og 500 tilfeller i året.
– Det fremdeles veldig mye. Det har ikke kommet noen reaksjoner på at nedgangen i isolasjonsbruk har gått utover etterforskningen i Danmark, sier Horn.
Dommerforeningen: – Vi får aldri fasiten
Tingrettsdommer Ina Strømstad sier at dommerforeningen er opptatt av problematikken rundt isolasjonspraksis. Hun understreker at det å sette folk i isolasjon ikke er noe man gjør med letthet.
– Vi har omtrent 100 rettsmøter om fengsling hver uke. Jeg vil gjette at det er spørsmål om isolasjon i omtrent 5 av dem. Hver sak må vurderes konkret. Avgjørelsen tas etter en grundig vurdering av lovens vilkår. Det betyr at vi ikke vurderer ut fra en statistisk mulighet for om det er riktig eller galt med isolasjon i den konkrete saken, men en vurdering av om vilkårene for å gi det er oppfylt eller ikke.
– Utfordringen er at vi aldri får «fasiten» for om det egentlig var nødvendig å isolere. Vi må i stedet foreta en nåtidsvurdering av om isolasjon er nødvendig for å hindre at bevis ødelegges. Dommeren kan bidra til å ødelegge etterforskningen ved ikke å isolere.
Strømstad forstår godt at man stiller spørsmål ved isolajonspraksisen.
– Det å isolere folk er en alvorlig inngripen. Terskelen for å isolere bør være høy, og vi er takknemlige for forskningen som blir gjort på området. Dersom ny kunnskap viser at isolasjon brukes for mye, bør lovgiver vurdere endinger i vilkårene.
The post – Norske fanger isoleres unødvendig appeared first on NATT&DAG.