Vår mann Bjørnar krysser Frankrike for å finne fordums delikatesser.
Det var umulig å reise inn til Labeaume med kollektivtransport. Jeg tok toget til Pierre-Latte og reiste videre inn i Ardeche med tommelen.
Fikenfuglen tilhører det gamle Frankrike.
Langs grønne jorder stanset en grønn Renault, en gammel mann åpnet døren og inne i bilen spyttet pensjonisten konstant og overalt gjennom fortellingen om skjønnheten i Ardeche.
Spesielt ivrig ble han da vi kjørte forbi Chauvet-hulen med sine tredve tusen år gamle veggmalerier (Werner Herzog har for øvrig spilt inn en dokumentar i hulen kalt 'The Cave of Forgotten Dreams').
Fremme i Labeaume var det solskinn og spurvesang og skrikene til svømmende barn i ei rolig elv forbi fjellvegger av kalkstein. Eldgamle murhus stod tett i bratte gater der markblomster og trekløver vokste opp fra steinhellene, og samtlige forbipasserende bød meg bonjour.
På toppen av en liten bakke stod bistroen Le bec figue, min eneste ledetråd. Stengt for øyeblikket. Jeg tok et værelse på Hotel La Garenne og spurte umiddelbart resepsjonisten hva han visste om fuglen.
- Fikenfuglen, ja. Fikenfuglen tilhører det gamle Frankrike.
Jeg så resepsjonisten rett inn i øynene, perpleks over vagheten i uttalelsen.
- Jeg tror forresten man kaller den noe annet enn le bec figue nå, jeg vet ikke, jeg skal spørre faren min.
Nede ved bistroen kunne jeg skimte le bec figue på à la carte, men ved nærmere ettersyn var det kun en ussel vegetarrett med fiken og kastanjer.
Jaså, er det en fugl? Det visste jeg ikke.
En ung kelner med viril lugg og rastløse manerer ba meg ta plass. Han satte et spann fersk vin på bordet og jeg spurte ham om fuglen le bec figue fortsatt var noe folk spiste.
- Jaså, er det en fugl? Det visste jeg ikke.
Kelneren forsvant ut av syne, men lot skuffelsen være igjen. Snart var han tilbake med ovnsbakte griseføtter og rødbeter. Griseføttene var saftige, fulle av fett og godt krydret, men knapt “en nytelse som er ukjent for almuen”, slik professor Brillat-Savarin skriver i kapittelet 'Om å spise kramsfugl'. Hovedretten var boeuf bourguignon med kokte poteter. Du kunne smake at oksen hadde levd godt, vel uvitende om det å være menneske.
Da jeg betalte regningen luntet det forbi en hund med avkappet hale.
Tredje akt av Jaken på Fikenfuglen kommer snart.