Les hvorfor Luca Dalen Espseth er nominert her!
Skal du liksom være interessant i 2015 bare ved å være transperson? Har vi ikke kommet lenger?
– Jeg lar meg fascinere av det samme. Jeg har prøvd å snakke om ting jeg bryr meg om, som for eksempel generell politikk. Men som regel vil folk bare snakke om at jeg er meg og at jeg var dame før, og om kroppen min.
Vi har prøvd å finne noe informasjon om hva du driver med utenom transaktivisme, men vi har ikke klart å finne NOE?
– Hvis du hadde gjort et ordentlig grundig googlesøk ville du funnet ut at jeg en gang spilte innebandy på ganske høyt nivå på damesida. Men ellers er nok resten trans, ja. Organisasjonsarbeid, henvendelser fra media og fra andre transpersoner har tatt opp mye tid i livet mitt. Nå tar jeg en master i kjønnsstudier og skal levere i mai.
Apropos det! Vi har hørt rykter om at du ble kjønnsdiskriminert av en transfobisk lærer på kjønnsstudier?
Haha, kjønnsdiskriminert på kjønnsstudier, velkommen som mann!
– Ja, det stemmer. Jeg meldte det inn til Si fra, UiOs internrapporteringssystem, og det endte med at han måtte si unnskyld og at jeg fikk en annen sensor på eksamen.
Veeeent litt. Dette STEMMER?
– Det som skjedde var at vi hadde besøk av en australsk kjønnsteoretiker som heter Raewyn Connell og som er trans. Hun har egentlig endret navnet sitt.
Til Raewyn?
– Men det er ikke lov å endre navnet sitt i vitenskapelige publikasjoner, så hun har valgt å beholde navnet sitt når hun skriver akademisk. Professoren min feilkjønnet henne konsekvent, og jeg sa fra om at folk skal omtales som det kjønnet de mener er.
You go, guy!
– Han forsvarte det med at han ikke hadde spurt henne, men jeg mener man må kunne anta det på bakgrunn av hvordan folk ser ut og hva de heter. Jeg kaller deg hun hvis du ser ut som en dame og heter Berit. Det ble til en krangel der jeg sa at jeg vet dette fordi jeg jobber med dette og har kompetanse på området. Jeg synes uansett at det å ikke være ydmyk i sånne situasjoner blir helt feil. Jeg fikk en unnskyldning, men er ikke overbevist om at det har vært noen reelle holdningsendringer.
Apropos holdningsendringer: I den P3-dokumentaren er det en scene der du sitter og snakker med broren din, og snakker om kvinner som en ekte mannssjåvinist!
– Ja, det er helt sant, det tar jeg selvkritikk på.
Står du for det? Du sier jo blant annet at «kvinner mister hodet litt mer» enn menn?
– Jeg snakker vel mest på vegne av meg selv, og mine erfaringer som kvinne. Jeg ble emosjonelt helt fucka. Men jeg vil ikke si det generelt om kvinner. Men hvis man ikke har helt oversikt over menstruasjonssyklusen så kan man fort bli overrasket over sin egen uforutsigbarhet, det tror jeg. Men jeg er enig i at det jeg sier i dokumentaren er sjåvinistisk.
«Jeg ble for eksempel spurt om hva slags klær jeg hadde på meg når jeg onanerte.
Føler du at du må overkompensere som mann?
– Jeg føler i hvert fall at jeg ofte blir dømt utfra hvorvidt jeg overkompenserer eller ikke, og at alt jeg velger å gjøre blir tilbakeført til det at jeg var dame før. Så hvis jeg sier eller gjør noe veldig maskulint så er det fordi jeg overkompenserer, og hvis jeg sier eller gjør noe feminint så er det fordi jeg «egentlig er» eller har vært kvinne. Så hvordan jeg opptrer i kjønnsrollen min står alltid i fare for å bli diskreditert.
Ok, her er sjansen din til å imponere. Vi har laget en manneprøve til deg!
Du kommer hjem en søndag kveld. Hvordan modder du Grandisen? a) chilinøtter, b) ekstra paprika, c) modder ikke grandisen, det er gay!
– Jeg tar av paprikaen, jeg! Det er vel ganske maskulint å ikke spise grønnsaker?
Jeez …
Hvor mange metaforer for pils kan du? Når du skal ut og kvæle noen bjørnunger …
– Øl, halvliter … jeg kommer ikke på flere.
Foretrekker cider, kanskje?
Jürgen Klopp vs. Pep Guardiola. Hvem får overtall på midtbanen?
– Er det noe med fotball?
Jaja, du pleide jo å være dame.
Hvis du får barn – blir du mamma eller pappa?
Eller noe helt tredje? Og så har man det gående …
– Det kommer jo litt an på hva slags familiekonstellasjon jeg får barn i.
Du er åpen for ulike kombinasjoner?
Her skal man ha i pose og sekk, ja …
– Ja, så mange som mulig! Men akkurat nå er jeg i et forhold med en cis-dame, og hvis vi skulle fått barn så hadde nok det mest nærliggende vært å bruke donor og at hun gikk gravid, da ville jeg blitt juridisk registrert som med-mor, fordi jeg juridisk sett er kvinne. Men jeg ville blitt pappa.
Har du sett den filmen hvor Arnold Schwarzenegger blir gravid? Den er jo helsprø!
– Ja, den er helt jævlig.
Hvor mange kjønn finnes det totalt?
– Så mange som folk har behov for å benevne.
Dine topp tre kjønn da?
– Jeg holder vel en knapp på de som er mest normbrytende. Hvis man for eksempel er lesbisk transkvinne OG drag. Det er originalt og jævlig kult.
Vi har hørt at opplegget for å få behandling og hormoner osv på Rikshospitalet er ganske fucka: Det er tre personer som bestemmer, og man er nødt til å overbevise om at man likte traktor og Batman da man var liten for å bli akseptert som mann.
– Ja, jeg har vært gjennom dette systemet selv, og gjennom jobben min i LLH kjenner jeg også til mange andre som har vært det. Det systemet er en såkalt landsfunksjon som man har når diagnoser er veldig sjeldne. Det er nok ikke alle som søker kjønnsbekreftende behandling som bør få det. Man har noen ekstremt få diagnoser som utelukker en fra kjønnsbekreftende behandling. Det handler om schizofreni og psykose eller å hate kroppen sin uten at det har noe med kjønn å gjøre. Men det er garantert flere enn de 20–30 prosentene som blir innvilget. I hvert fall rundt 90 prosent.
Så mange transer!
– Uansett er det sånn at man har en litt rar tanke om at man skal klare å objektivt måle folks kjønnsidentitet for å avgjøre behovet for kjønnsbekreftende behandling. Selvfølgelig må man stille folk spørsmål. Men jeg ble for eksempel spurt om hva slags klær jeg hadde på meg når jeg onanerte. Det er ekstremt personlig og dessuten irrelevant. Grunnen til at man spør om det er fordi man vil utelukke fetisjistisk tranvestittisme – en diagnose vi ikke har i Norge lenger. I mitt tilfelle ville det innebære at jeg burde blitt kåt av å ha på meg gutteklær. Og det kan hende jeg gjør, men da er det bare fordi jeg føler meg kulere.
Hva tenker du om Joacim Lund? Han fikk mye tyn for en kommentar hvor han fortalte om en kompis som løp ut i skrekk etter å ha oppdaget at en dame han tok med hjem fra byen hadde penis.
– Etterspillet av den saken viser hvor jævlig dårlige menn er til å ta kritikk og til å si unnskyld. Joacim Lunds unnskyldning var den mest patetiske jeg har hørt på lenge. Det holder ikke å si at folk må ha litt humor, og beklage hvordan folk oppfattet det. Han brukte en utbredt og ræva vits, der transpersoner liksom er erkeeksempelet på å bli lurt. Alle vet at det finnes transfolk. Jeg har ikke meldeplikt på at jeg er trans hvis jeg sjekker opp noen ute på byen.
Men vi må snakke om begrepet cis.
Det er ingen som skjønner hva det betyr. Vi måtte gå en lang runde med Bjørnar Moxnes.
Har du forslag til andre kallenavn på cis?
Hva med … tradseksuell?
– Altså, det var først da homobevegelsen begynte å kalle seg selv homo at de innførte begrepet hetero. Før det var det ingen som kalte seg hetero, folk sa normal, eller ingenting. Skal man kategorisere minoriteten, så skal man også kategorisere majoriteten. Og trans og cis er et like opplagt ordpar som homo og hetero, det er bare fordi det er nytt at folk ikke forstår det.
Men synes du heterofile cis-menn har en reaksjonær seksualitet?
– Nei, de fascinerer meg som gruppe. Hvis du legger til hvit, middelklasse, funksjonsfrisk …
Så dølt!
Det sa vi til Moxnes, og han la seg flat.
– Man får i hvert fall mange privilegier når man er innenfor normen. Men samtidig får du kanskje også mindre spillerom. Du blir nødt til å være innenfor normen for å beholde privilegiene dine. Vi andre kan gjøre litt mer som vi vil.
Men du drømmer egentlig om at det skal bli tabu å være cis?
– Nei nei, herregud, jeg synes cis-personer er fine folk, jeg! Men jeg tror det å på en eller annen måte oppleve å være i minoritet er berikende. Men det har jo også de aller fleste gjort.
Til slutt tenkte vi å spørre deg om hva du synes om våre nominerte til prisen Årets verste stemme. Hvem er verst: Fahad Qureshi fra IslamNet, Mina Gerhardsen fra Actis eller reklamebyrået Trigger.
– Når jeg hører Trigger tenker jeg bare på trigger warning, og hvis du tenker at du er en trigger er du jo rævva. Ellers er jeg veldig for rus. Men siden jeg er engasjert i kjønn og likestilling og sånt må jeg jo gå for dem som er mest rævva på det, så da blir det Qureshi.
Steining av homofile er vel ikke helt din greie?
– Nei, jeg vil helst kysse homofile! Det er mye bedre.
Stem på Luca Dalen Espseth til Årets stemme her! Eller en av de to andre – Warsan Ismail eller Bjørnar Moxnes.
The post Smil & Gift møter Luca Dalen Espseth appeared first on NATT&DAG.