Hei, De!
Hva skal til for at vi blir dus?
– Nei, det går automatisk, det nå.
Du har gitt opp å si De?
– Ja, jeg har inntrykk av at har gått av moten for lenge siden.
Vet du hva NATT&DAG er?
– Nei, det må jeg innrømme at jeg ikke gjør, ennå.
…
Du har kommet med ny bok IGJEN.
Du er veldig opptatt av ettermælet ditt?
– Jo, men altså eftermælet har en tendens til å justere seg. Det er sjelden samtidsvurderingen blir stående.
Men du har nærmest skrevet et bibliotek om deg selv?
Og ditt virke?
– Ja, eller det er litt misvisende, jeg vil heller si jeg har skrevet om tiden. Jeg tror det er bra, og jeg ser med glede at mange som har vært aktive i politikken skriver bøker, fordi summen av disse bøkene vil jo kunne skape et riktig bilde av denne tiden.
Du er åpenbart opptatt av å korrigere hva folk tenker om hva du har tenkt og gjort?
– Jeg er opptatt av at virkeligheten skal beskrives riktig. Og jeg prøver å gi et objektivt bilde, men jeg bilder ikke meg selv inn at jeg klarer å være objektiv hele tiden. Det er det ingen som klarer. Men et bidrag kan jo bidra til at summen av bidrag blir objektiv.
Er du stormannsgal?
– Nei, altså det er jo ikke passende å skulle mene noe om, men hvis jeg skal svare på det må det bli et klart nei. Jeg kjenner ingen stormannsgale politikere. Jeg må få lov å rose nesten alle.
Unntatt?
– Nei, jeg vet ikke hvem som skulle være unntaket.
«Jeg spiser napoleonskake når sjansen byr seg.
Gro?
– Nei, hun har gjort mye nyttig, hun. Se på de omleggingene hun fikk til etter at hun fikk regjeringsmakt i 1986. Det var svært mange av kravene fra opposisjonstiden som da ble lagt bort.
Du henviste ofte til «Fru Brundtlands regjering»…
– Det er i så fall et forsøk på å være korrekt. Men jeg har jo opplevet før at hvis jeg bruker former som var selvsagt høflighet da jeg var yngre, så har de kanskje skiftet tone. Men det var ikke meningen.
Får du av og til lyst til å bare være en gammel mann som spiser napoleonskake?
– Nei, altså, jeg spiser napoleonskake når sjansen byr seg, men jeg oppfatter ikke det som en gammelmannsting. Det spiste jeg da jeg var ung også.
Både Jonas Gahr Støre og John Olav Egeland har kritisert deg for å fremstille Høyre som et helstøpt liberalt parti som har vært, om ikke hoved-, så i hvert fall medarkitekt bak velferdsstaten. Du stjeler rett og slett æren fra venstresiden?
– Jeg har aldri antydet at Høyre har vært hovedarkitekt bak velferdsstaten, det er noe Dagbladet har diktet. Jonas derimot var jo veldig hyggelig i sin omtale. Det er viktig å understreke at velferdsstaten var et samarbeid mellom alle partier. Men så har jeg hatt glede av å nevne det at det falt på en høyreregjering å fremme forslaget til den første sosiale ordningen i Norge i 1894.
Hvilken del av sosialismen er du mest frustrert over at venstresiden har stjålet fra høyresiden?
– Jeg er ikke frustrert i det hele tatt. Og der kommer igjen dette uttrykket at venstresiden har «stjålet høyresidens klær». Det er et ganske morsomt uttrykk, men jeg har aldri brukt det. Jeg synes det er veldig bra at de kommer etter.
Men når du sier at de «kommer etter», da sier du jo at det egentlig er høyreideer.
– Ja ja, men hvis du ser på viktige spørsmål, som deres krav om forbud mot privat radio og fjernsyn, eller deres krav om slutt på karakterer i skolen begge er standpunkter de helst vil glemme nå. Det var bare Høyre som var mot dette, men så kom jo alle etter hvert til at Høyre egentlig hadde rett, når tiden var inne. Men det kan de jo så klart ikke innrømme.
Vi sitter her foran Stortinget. Det er 26 år siden du var folkevalgt.
– Ja, det er kanskje så lenge?
Ja. Så HVORFOR møtes vi her nå?
– Akkurat nå var grunnen at jeg og min hustru hadde et ærend i en butikk her borte.
Vi har hørt at du har carte blanche på Stortinget, og kommer og går som du vil?
– Det er mange som bruker Stortinget. Det er et fremragende bibliotek.
Med MASSE bøker om Kåre Willoch!
Og billig mat i kantina?
– Det er fin kantine, men andre hensyn går foran.
Erna?
Fru Solberg.
– Det er ikke mye jeg snakker med henne. Akkurat nå er hun vel i New York.
Hører hun på deg?
– Ja, det håber jeg da? Jeg vet ikke. Men jeg er jo ikke noen rådgiver, det der vil jeg være veldig forsiktig med. Folk på min alder skal svare på spørsmål, men ikke prøve å være aktive når det kommer til det dagsaktuelle.
Så du prøver ikke å påvirke Erna?
Når var sist dere tekstet? «OMG MDG» på valgnatta?
– Jeg synes hun er veldig flink. Å gå inn i konkrete saker i dag, aktuelle saker, blir upassende.
I et intervju med NATT&DAG sa Erna Solberg for noen år siden at du, selv hvis du tar feil, aldri kommer til å innrømme det.
– Hvem sa det?
Fru Solberg. Om deg.
– Det er ikke riktig.
Hun sa det i en samtale med oss, i NATT&DAG.
– Ja, men det er ungdommens oppgave å være kritisk overfor de eldre. Det er en viss aldersforskjell, for å si det svært forsiktig, mellom Erna og meg. Det er bare sunt og riktig.
Du er ikke enig i det at du ikke vil innrømme feil?
– Jeg vil bare vite konkret hva du sikter til. Erna ville aldri sagt det i dag.
Apropos det å ikke innrømme feil: For noen år siden var du i klinsj med daglig leder av Ullern tennisklubb på VGTV, som ankleget deg for å ha bedt en kommunal gartner hugge ned trærne så du fikk mer sol på din eiendom.
Der var du litt på tynn is?
På tenn-is! HAHA!
– Nei!
Det var vel LITT digg å få fjernet de trærne?
– Det var en misforståelse. Det var en polakk som ikke snakket norsk. Trærne måtte bort, men det var helt feil at jeg hadde bedt ham fjerne dem.
La oss snakke om andre ganger du ikke har villet innrømme feil.
Hva med da Barack Obama var nyvalgt president og Hans-Wilhelm Steinfeld spurte om du trodde at det var noe håp for at Obamas presidentskap kunne få et endret syn på konflikten. Du svarte at det ikke så lyst ut fordi Obamas stabssjef Rahm Emanuel var jøde.
– Ja, men det ble en forkortet misforståelse. Han var ikke bare jøde, men han var borger av Israel og hadde meldt seg frivillig til en israelsk krig mot arabere. Da var det ikke rart at man var litt kritisk til hans rolle som fredsmekler. Det var det som var poenget.
…
– Jeg er Obama fan jeg, altså.
Du er NATO-fan også.
– Ja, etabliseringen av NATO var bra. Det betyr ikke at jeg er enig i alt de gjør.
Du ville bli generalsekretær i 1987.
– Ja, men jeg skjønner veldig godt at det var nødvendig å gi den jobben til Tyskland.
Men du er litt bitter på Jens?
– Nei. Sovjetunionen holdt på å gå i oppløsning. Det var en viss bekymring for at Tyskland ville velge nøytralitet. Da var det svært verdifullt at akkurat de hadde generalsekretærstilingen i NATO.
Føler du at du og Thorvald Stoltenberg utfyller hverandre eller er det hele tiden en pågående kamp om å være hele Norges bestefar?
– Neida, vi har det veldig hyggelig når vi møtes.
Per Fugelli da? Med sine runde visdomsord.
– Han kjemper for mye som er fint. Det har aldri slått meg at Fugelli er for rund.
Er dagens Høyre fremmed for deg?
– Nei, men det er klart at man må ta hensyn til andre partier. Ingen regjering uten flertall kan unngå kompromisser med andre partier.
Hva synes du om Christian Tybring Gjedde? Vær ærlig!
– Jeg har ikke tenkt å begi meg inn på personkarakteristikker.
Det han representerer da?
– Det der får du ikke til!
Hvordan ser fremtiden ut for Høyre og FrP?
– Det var viktig å danne et regjeringsalternativ. Arbeiderpartiet kan ikke ha monopol på å være i regjering. Men jeg tror ikke jeg ville passet til en regjeringspakt sammen med Fremskrittspartiet.
Hvorfor ikke?
– De som er yngre enn meg får ta seg av det.
Er det et svakhetstegn fra Høyre at de har sett seg nødt til det?
– Nei, det er det ikke. Det er mangepartisystemets situasjon. Sentrum var så svekket at det ikke kunne gi flertall.
Når Siv Jensen på valgnatta i 2013 skriker «morna Jens» – er det forakt vi ser i ansiktet ditt i dokumentaren «Mitt Liv»?
– Nei, ikke forakt.
Vemmelse?
– Nei, ikke vemmelse heller, men …
Avsky?
– …
Du er helt klart brydd.
Det var i hvert fall ikke sånn man holdt på i din tid?
– Ikke sånn som jeg husker det. Men det kan være ting jeg ikke kommer på.
The post Smil&Gift møter Kåre Willoch appeared first on NATT&DAG.