Dette intervjuet ble første gang publisert i desemberutgave 2011, men vi har trukket det frem på fronten igjen på grunn av de pågående Drevland-bruduljene.
– Vent, jeg må bare ha på briller. Jeg ser ikke en skit uten briller … skal vi se … 1961! Kjedet er fra 61. Dette skjønner du, dette er et av de flotteste ordførerkjedene i hele Norge. De andre kjedene er så spinkle.Dette er massivt og vakkert – akkurat som byen vår. Det er et flott kjede, men det må brukes med omhu. Monica (Mæland, byrådsleder, jour. anm.) pleier å erte med at jeg sikkert sover med det om natten, men det er ikke så ille.
Vent, er det en Jakob Weidemann som hegger på veggen der?
– Javisst er det Weidemann! Jeg har fått låne det av Bergen kunstmuseum. Det er et privilegium å kunne ha det hengende på veggen bak seg. Jeg får så mye energi av det.
Har du spesiell greie for Weidemann?
– Nei, jeg er glad i all kunst.
Du er forfriskende åpen om dine egne makt ambisjoner, til forskjell fra andre i din kategori. Det er lite snakk om å «gjøre seg tilgjengelig», «stille seg til disposisjon» og de eufemismene der. I stedet har du skravlet i fire år om hvor utrolig fysen du er på ordførervervet. Også blir du det!
– Jeg har vel også sagt at det av og til kan bli litt mye av meg, men jeg er opptatt av at det er viktig å være meg selv at jeg byr på den Trude jeg vet best å håndtere. Derfor er det naturlig for meg å være åpen om egne ambisjoner.
Medierådgivere som har vært inne og anbefalt et mer beskjedent språk?
– Nei, holder meg ikke med rådgivere. Jeg lytter til omgivelsene. Som ordfører kommer jeg til å bli veldig tydelig og synlig. Når jeg sier at jeg skal dempe meg handler det om å ivareta den verdigheten som denne posten krever. Det betyr ikke at jeg skal være noen andre enn Trude. Da jeg sa i avisen at jeg skulle dempe meg, kom folk løpende på gaten og sa at jeg for all del ikke måtte være noen annen enn den de kjenner. Så det handler om å balansere ordfører-Trude med den Trude som folk allerede kjenner.
Du har jo allerede vært varaordfører i fire år, men det er kanskje noe helt annet?
– Nei, i grunn ikke. Jeg representerte mye som varaordfører. Så jeg har fått øve meg i fire år. Dette blir en fortsettelse av det.
Noe annet du projisererer – vil noen hevde – en form for kaviar-og-champagne-Høyre. Noe som putter deg i samme kategori som Herman Friele og Fabian Stang. Godt selskap?
– Det synes jeg er en usympatisk og uriktig fremstilling. I forhold til oss alle tre. Det bor så mye mer i oss alle, enn det du ser. Så blir det opp til meg å gjøre noe med det inntrykket.
Sekretæren dinfortalte at du har vært borte en stund? Også som helt nyansatt da! Pussig timing?
– Ja, vi har vært i Syden. Min mann og jeg. Som vanlige folk har vi vært på charterreise til Gran Canaria. Det gjør vi hvert år i november, drar til Syden. For å fylle batteriene. Vi bestilte billettene allerede for et år siden.
Burde du ikke da ha vært såpass forutseende at du skjønte at denne turen kunne kollidere med den nye jobben?
– Nei, kjære vene. Er du rusk? Da var jeg knapt nominert som ordførerkandidat!
Hvor mange andre kandidater måtte du utmanøvrere på veien?
– Ingen. Det var en grei sak. Men man har ikke sånne perspektiv på politiske verv. Da er man naiv. Det er en forhandlingssak det der, når man skal jobbe sammen med så mange partier. Så dette visste jeg først kvelden før det ble kunngjort. Ingen forhandlinger er over før alle forhandlinger er over.
Du er flink til å la deg avfotografere i røde Brann-gevanter …
– Det er ikke noe jeg har bedt om. Det har mer blitt sånn ettersom jeg er genuint interessert.
Så dette er ikke eksempel på en representasjonsoppgave?
– Det er en kombinasjon. Og da gjør det ikke noe at jeg erg lad i det. Det er ikke alle representasjoner som er like lystbetonte, men å representere Brann er like lystbetont som å stille opp for næringslivet eller Kultur-Bergen.
Du er egentlig fra Vesterålen, men flyttet til Bergen for 30 år siden. Hvor lang tid tar det å bli Brann-patriot?
– Den store entusiasmen kom vel først for ti år siden. Så det tar tid. Før det hadde jeg ikke noe lag, til det har jeg flyttet for mye omkring. Folk i Vesterålen holder stort sett med Bodø-Glimt. Eller kanskje Tromsø nå som Glimt gjør det så dårlig.
Hvor skuffet var du over Brann-spilleren etter den begredelige cupfinalen?
– Nei, da var det min jobb å fortelle dem at jeg er glad i dem at de hadde gjort en fantastisk jobb i serien og at jeg var stolt av dem. Jeg møtte dem under mottagelsen etter kampen og da de kom opp til Kongen for å hente sølvmedaljene. Jeg sto ved siden av … eller, bortenfor Kongen, er riktig å si. Da ga jeg spillerne en god klem. Jeg kunne ikke dy meg.
Så det er din jobb å være moren deres!?
Er du den mest fotballinteresserte ordføreren i moderne tid?
– Mulig. Herman (Friele, jou. anm.) klarte jo å være entusiastisk når det gjaldt Brann, men sa jo klart fra om at han ikke var interessert i fotball som sådan. Gunnar (Bakke, jou. anm.) var jo også på veldig mange kamper.
Friele fikk jo gullsesongen. Det var vel en veldig takknemlig tid å alliere seg med Brann på?
– Veldig. Men jeg har vært heldig selv: Noe av det første jeg gjorde som ordfører var å lede et Brann-tog fra Carl Johan og hele veien til Ullevål på høyhælte sko. Fantastisk gøy! Nesten rørende. Halve Bergen var jo i Oslo.
Jeg har sett at du twitrer en del med den beryktede og mystiske @nicecap. Dette krever en forklaring.
– Ja, jeg møtte ham da vi hadde valgkampåpning. Det er gøy å holde kontakten med folk du har møtt, og han har vært veldig supportive i denne tiden da valgutfallet ennå var uklart. Han er vel trygdet nå, men han er egentlig en svært velutdannet mann.
Også krangler du en del med SV-kronikør og Morgenbladets Frank Rossavik?
– Næh, nei. Ja, det var vel noe. Jeg kan ikke huske helt hva det var, bare at Frank var litt skarp i kanten.
Du kaller ham bare Frank?
– Ja. Han var jo journalist i Bergens Tidende tidligere. Jeg synes det er morsomt å svare med samme mynt, for han er jo en sånn som tåler det.
Allerede i august twitret du, med henvisning til Carl I. Hagen, at det er en god ide å «gi seg på topp», en henstilling som nesten har fått en profetisk valør siden den gang.
– Jeg har ikke så lyst å … altså, Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet får rydde for seg, og vi i Høyre har våre egne ting å rydde opp i, så det …
Kommer du til å klare å gi deg på topp?
– Ja, jeg tror det. Jeg har hatt en del jobber i mitt liv, og jeg tror jeg har vært flink til å vite når det er greit at jeg slutter. Det er utrolig lurt å slutte mens ting er ok, ikke når du eller andre begynner å gå lei.
Betyr det at du kommer til å gi deg helt den dagen du legger fra deg ordførerkjedet? Da er jo toppen nådd.
– Altså, det kommer an på så mye. Egen helse, hva partiet måtte innstille på. Fire år er jo en eeeevighet i politisk sammenheng. Livet har så mye å by på, man vet aldri hva som venter.
Både du og din forgjenger, Gunnar Bakke har en ikke-typisk politikerbakgrunn. Du er sykepleier av utdanning; han er baker.
– Ja, heldigvis. Heldigvis.
Hvorfor sier du det?
– Jeg er utrolig glad for at jeg har vært ute i det vanlige arbeidslivet.
Til forskjell fra politiske broilere? Hva synes du om sammensetningen i den nye byrådet? For mange broilere?
– Nei, faktisk ikke. Der har jeg helt endret holdning i løpet av de siste tyve årene. Jeg mente at yrkespolitikere manglet perspektiv. Det har jeg endret totalt syn på etter at jeg har opplevd fulltidspolitikere på nært hold her i Bergen. Jeg er imponert over evnen deres til å sette seg inn i breddeperspektiv.
Fun fact: Du er tanta til Vetle Lid Larssen og Sivert Høyem. Tenke seg til!
– Sivert er jo egentlig nevøen til min mann. Så jeg har fått ham gratis med på lasset, kan du si. Men jeg har kjent ham i … hva blir det? De 30 årene, nei … 27 … 28 … 29. 29 blir det! De 29 årene jeg nå har vært gift med mannen min. Så det er klart man får et veldig nært forhold …
Madrugada eller solokarrieren?
– Ja, takk begge deler.
Åh, kom igjen a! Noen favorittlåter?
– Mine favoritter springer litt ut av at jeg kjenner bakgrunnen for at de er skrevet. Så jeg har litt breddeperspektiv på Sivert sine låter og nyter noen av dem bedre enn andre. «Father’s day» fra den siste plata er veldig god. Han spilte i Bergen her forleden. Da var jeg der. Både frontstage og backstage.
Men du hadde dine formative år, som det gjerne heter, på 60-tallet?
– Ja, jeg er jo veldig glad i Elvis og Beatles. Ellers er jeg er jo litt visebefengt. Jan Eggum har fascinert meg helt siden den førsteplata (Trubadur, 1975, jou. anm.).Den fikk jeg i presang og da var det gjort. Siden har han vært en favoritt. Da jeg fylte 60, hadde mannen min hyret ham inn til å spille i bursdagen min. Til min forundring har jeg også oppdaget hvor begeistret jeg er for Jahn Teigen. Det var da han hadde en konsert for partiet mitt under en konferanse i Tønsberg for et par år siden.
«Partiet mitt»!?
Han spiller mye i Tønsberg, han der Teigen?
– Ja, han er jo derfra. Så derfor kan du si jeg har en merkverdig musikksmak.
Ja, skolastikerne vil jo hevde at Teigen og Høyem er to uforenlige størrelser?
– Det går helt fint. Det får de leve med når jeg greier å leve med det.
Jeg støtte på Gunnar Vikene, Vegas-regissøren, her om dagen. Vi begynte å snakke om deg. Han fortalte at du var «genuint filminteressertog svært delaktig i arbeidet med å få Vegas finansiert». En halv million kroner tilskrev han deg og ditt engasjement.
– Ja, det gjør han nok, men mest handlet det om velvilje fra Byrådet, for det er jo de som sitter på pengekassen. Men jeg tidde jo ikke stille mens vi holdt på da. Det skal jeg innrømme.
Hva var det med akkurat Vegas?
– Det fascinerte meg. Konseptet fascinerte meg voldsomt. De tiltalte min sosiale sjel og min sosiale samvittighet. Jeg var på besøk hos filmselskapet for å se hva de holdt på med. Da oppdaget jeg manuset og mente at dette var vel verdt å bruke penger på.
Dette er bakteppet når den samme Gunnar Vikene ikke kunne fatte og begripe hvorfor du –av alle! – kan gå inn for at kommunen skal selge seg ned i Bergen Kino. Som han litt Brutus-aktig utbrøt: Også du, min søster Drevland!
– Nå er den ikke solgt ennå da.
Men det er jo den veien det går …
– Vel, la meg si det slik … (lang pause) … jeg er nok ikke blant dem som jubler mest.
Slik svarer en lojal partipolitiker!
I et nettmøte på BA.no svarte du at en av innsenderne kunne ringe deg direkte. Til vår forbauselse la du ut mobilnummeret ditt (90532270) til alles påsyn. Har denne ekstreme åpenhets ideologien slått tilbake på noe vis? Ringer det skrullinger til alle døgnets tider?
– Nei, foreløpig ikke. Det skal jeg si deg: folk er uhyre hensynsfulle. Det hender de ringer, og det hender de sender lange mailer. Men det er ikke noe problem. Jeg kommer likevel ikke til å gå inn enkeltsaker, slik jeg ofte gjorde som helsebyråd. Det kan jeg ikke lenger. Ikke som ordfører. Jeg verken kan eller vil det. For da blir dagen min helt oppslukt. Men jeg skal fortsette å møte enkeltmennesker. Det skal jeg gjøre med glede. Jeg håper inderlig at vi kan fortsette med denne åpenhetsfilosofien.
Er man kanskje enda mer utsatt som helsebyråd enn som ordfører?
– Nei, men det er en veldig tøff jobb, kanskje enda tøffere.Det er enda flere enkeltsaker som berører og som man fort kan bli helt oppslukt av. Det er kanskje noe jeg kunne moderert den gangen jeg var byråd.
Da Harald Victor Hove avsluttet karrieren som kulturbyråd ga han 100 000 kroner til Bergen Kunsthall og kvitterte med: «Nå skal jeg gå av, så what the fuck». Kommentar?
– Eh, la meg svare slik: Harald vet alltid hva han gjør.
Du synes ikke det var uttrykk for en litt vel sleivete og slepphendt omgang med kommunens midler?
– Tja, jo. Kanskje litt sånn Unge Høyre-aktig akkurat den der.
The post Smil & Gift møter Trude Drevland appeared first on NATT&DAG.